Terningenrittet 2023- 04.06

Ja samme helg som Finnskogen og NC rundbane er helt klart i beste fall dumt. Nå har Terningenrittet i alle år gått på Himmelspretten, men i fjor fikk klubben tilbakemelding at det ble for nært NM (TSR) og det samme ville det vært i år (orginal dato Hanekamp) og tror det var grunnen til at det ble flyttet til gårsdagen. Hvorvidt terminlisten ble sjekket eller gjort vurderinger da skal jeg ikke uttale meg om. Husker en tilbakemelding noen av oss ga klubben i fjor var, tidlig legge ut på EQ, early bud pris. Hvorvidt en går for tidlig juni eller HImmelspretten neste år blir det vel gjort en vurdering i nær tid. Skal sies at hadde rittet gått Himmelspretten i år hadde det vært såvidt trasen hadde vært klar pga mye snø.
Men veldig gode og nyttige tilbakemeldinger fra dere dette.

En kjapp titt på kalenderen neste år:
Kristi Himmelfart / Himmelspretten er torsdag 9. mai
17. mai er en fredag, og samme helga er det pinse med mandag andre pinsedag allerede 20. mai.

En vanlig vårsmelting gjør vel Terningmoen snøfri ila siste 14 dagene av april? 9. vil vel neppe krasje med mye annet, selv om det i år ville blitt for tidlig mtp snøsmeltinga.

Et lite innspill i forhold til hvordan rekrutere flere deltagere.

Jeg syklet rittet i 2018, kom til mål etter å ha gått over styret to ganger (i rollercoaster) og veltet over ei furu. Ble ganske forslått og var vel heldig som ikke skadet meg. Kjørte forøvrig på min første fulldemper Trek Superfly 100.

Etter det har jeg holdt meg unna Terningen og ritt der vanskelighetsgraden har sett ut til å overgå mine ferdigheter. Som Terningenrittet, Terrengsykkelrittet og Furusjøen rundt.

Anser meg selv som grussyklist etter å "vokst" opp på landeveien siden 1985. Men liker å utfordre meg gradvis med bla Trans Østerdalen der jeg følte jeg mestret løypene bra i 2021 og 2022 (kjørte mixlag med kona).
Ser at det er ganske stor forskjell på å sykle utfordrende terreng kontrollert og på max av det jeg klarer. Der kontrollen minsker med økende innsats og fart.
Ritt jeg føler ligger innenfor min mestringsvne er feks: Cykelvasan, Birken, Rensfjellrittet, Elgrittet, Farrisrunden, Nerskogrittet og ikke minst Finnskogkureren (nå nedlagte Trysilrittet, Femundsrittet, Tour de Tomtvatnet og Knapperrittet). På disse er det stort sett bar å sykle det en er god for, med få store tekniske utfordringer.

Var og sykle gjennom Terningenrittet forrige uke og fikk god guiding av lokakjente i klubben. Gode tørre forhold, bedre fulldemper en sist (Scott Spark 900 sl med senkepinne), kjørte en runde rolig og en runde med litt mer fart. Akkurat så fort at jeg hadde kontroll mellom steinene.

Hadde i utgangspunktet tenkt å sykle Finnskoken lørdag og Terningen søndag. Men jo mer jeg tenkte på det jo mer reservert ble jeg på å sykle søndag.

Finnskogkureren likte jeg veldig godt-hadde ikke syklet den siden 2015 mener jeg- og en flott løype med akkurat passe utfordinger. Angrer i ettertid på at jeg ikke tok fulldemper, da det helt klart ville vært bedre (og hadde sluppet å få de lukene i stipartiene nedover).

Hvorfor var jeg reservert mot Terningenrittet? Muligens har det noe med alder å gjøre (64 år nå i juni) og at jeg tenker mer på konsekvenser enn før. Jeg sykler en del landevei med bla Masters ritt og turritt. Det har gått sånn tålelig bra i min aldersklasse og et av målene i år har derfor vært å delta i Masters NM i Hurdal i slutten av juni. Tanken om en reprise av forrige Terningenritt med tryn over steiner festet seg, med muligheter for skader og fare for at det ikke ville bli noe NM. Derfor valgte jeg bort Terningenrittet og sa meg fornøyd med Finnskogkureren (der jeg forøvrig kommer til å delta neste år om det blir arrangert).

Så kan man si at akkurat den delen som kalles Rollercoaster er det som er utfordingen, det fine med Terningen. Der skilles klinten fra hveten for å si det slik. Og for de aller beste (og de som er best teknisk) er det selvsagt fint å få en mulighet til å vise hva de kan.
Men slik jeg ser det er det så forsvinnende få som er på det nivået, og de som er det- de er allerede med. De som ikke er med , er ryttere på mitt tekniske nivå og lavere (det finnes og utrolig nok).
Som eksempel på det kan jeg nevne kona som er en meget habil syklist på damenivå med toppplasseringer i de aller fleste ritt hun stiller i, både landevei og terreng. Nå har hun en del utfordringer som ikke synes og som legger en del begrensninger på det hun kan gjøre- med bla annet osteoporose. Etter velt i ritt med ribbeinsbrudd, armbrudd, halebeinsbrudd og krystallsyke må hun ta hensyn til hvilke type terrengitt hun tør kjøre.
Terningenrittet med sin Rollercoaster del gjør at det for henne er utelukket. Kan selvsagt gå av sykkelen og trille forbi de utfordrende partiene, men hvem gidder det. Hun stiller på Birken og Cykelvasan i år, kan sykle det kroppen er god for uten tanke på annet enn å tråkke så fort hun kan. Har gjort det de siste 10 årene med godt resultat- og positive erfaringer drar vi med oss og vil gjerne oppleve det igjen.

Så for å gjøre en kort historie lang: Dersom Terningenrittet hadde vært uten steinpartiet Rolercoaster er det mer enn gode muligheter for at det hadde blitt to deltagere til. Løypa skiller mer enn nok allikevel.

Så på resultatene fra rittet at det var 6 ryttere av 65 som fikk DNF, dvs 10% - På Finnskogenkureren var tallet halvparten.

Veldig trua på at man har runding ved start/mål, dette skaper mer liv for de som ser på, og enda lettere for klubben med drikkestasjon kanskje… det må vi få til:). Da kan speaker ta helt av underveis i løpet, fett!!

Når det gjelder selve rittet for min del, så prøvde jeg jo noe nytt som Odd E nevner her, og jaggu funka det bra:). Kontrollert åpning er noe nytt, hehehe. Samtidig så presses det jo bra på, og hadde egentlig en delvis los på de fremste, men som Odd nevner så ble vi taklet ut i sanda slik at vi måtte ta beina fatt:/. Da ble det jo bare å finne sin fart etter det. Det som ble en ekstra positiv greie for min del var jevn trøkk uten smell, hvor siste runden er den raskeste. Ingen kramper, og ikke sliten eller noen form for redusert i etterkant av rittet. Tidligere med krampehelvete så er jo flere dager i etterkant delvis ødelagt:). Litt samme følelse som Odd Erik med at jeg kanskje ikke kunne tråkket stort fortere. Samtidig har jeg en siste runde som er knall, og der avslutter jeg litt tamt pga at jeg begynner å tenke for mye på at jeg er fornøyd. Få sekunder opp til 7.og 6.plass, og med en normal killeravslutning skulle jeg kunne kjempet om å ta det igjen. Men i går var hodet fornøyd og jeg "gadd" ikke å presse meg opp til de foran. Et skikkelig magadrag så hadde jeg jo vært der, så det er eneste minuset for egen del. Veldig fornøyd med gjennomføringa, og kanskje har jeg funnet ut noe lurt med tanke på åpninga i ett slikt ritt:). Men, noe av det morsomste var å kunne samarbeide såpass med Odd Erik igjen. Har savnet de små hylene han presser frem når det nesten går galt. Rakk ikke mye tullprat underveis, men fortsetter dette i ritt fremover har vi mye å skravle om:).

En annen ting, tror og vi fint kan droppe noen av de sandområdene. De gir meg lite annet enn sand i drivverket:). Finns masse av stier og kjærreveger å ta av..

Enig Øystein, var vel egentlig det som er poenget mitt. Med et hav av stier og kjærreveger kunne dette blitt en opplevelse med bare flyt, også i dårlig vær.

Sånn i ettertid så tenker jeg kanskje at den kjerreveien mellom det som var første sandbakke tidligere og den vi sykla i går ett bedre alternativ. Det ble vurdert. Er jo bare snakk om noen meter forskjell og lettere å sykle opp flere i bredden, men også bråere sving, slik den var i går har vi jo en dosering som gjør at en kommer inn med fart. Mulig den i midten gir bedre "sykkelopplevelse" selv om vi snakker om bare en strekke på 20-30 meter her.
Når det gjelder de andre sandpartiene så antar vi snakker om det som endringer fra forrige utgave med de svingene vi har lengst inn mot Terningmoen/gjerde (det etter elvestien og den på neste sløyfa). Personlig vil jeg gå for å beholde de. Den første fordi det blir litt seigere/tyngre, ikke bare pga start/stopp, men også for da får vi en dobbeltbakke. Det er heller ikke veldig løst der og slet aldri med sanden der, var hardt nok mitt i eller på sidene. Når det gjelder den nest siste sløyfen før runding så har det jo aldri vært sti/vei der og ganske krevende spesielt på toppen der, bommet sjøl som løypelegger 2 av 3 ganger der (klarer ikke å bestemme meg for hva som funker best, tenker da mest hva som er lettest for tidsmessig blir det likt). Personlig ikke noen favoritt, men alt skal ikke være lett/pent/flyt heller. Stian nevner også den aller siste korte sløyfa retning Terningmoen før runding (etter de to andre som nevnes her), her hadde jeg egentlig tenkt kjerrevei til venstre rett etter kulen og da samme kjerrevei som fører til runding, men var ett ønske om å dra med den siste stien. Litt krevende sving. Enig i at den ikke har stor funksjon utover at runden blir 10-15 sekund lenger. Skal sies at en får segmentet om en dropper den så er ganske nært.

Til dere som sier det er så mange andre kjerreveier/stier å snakke om så gjerne fortelle meg hvor de er. Er likesom ikke slik at jeg ikke har sjekket eller sykla for lite der inne he he. Tru meg, alternativet er kun å sykle de kortere, ikke å finne nye (som er logisk eller som ikke krysser hverandre). Jeg vurderte også å sjekke ut muligheten å dra løypa inn på Ytre ringvei, men det hadde bare blitt surr og heller ikke noen gode stier med nærhet trasen ellers. Men gjerne dra bort til Terningmoen og sykle opp en trase hvor dere bruker veier/stier vi ikke har brukt. Ellers hadde det jo vært kult å lagd en OV/GPS variant med å bruke både Mosjømarka, Terningmoen og Grundsetmarka. Det hadde vært digg trase det.

Og Rollercoaster som du nevner Kai er nok det mest essensielle delen av hele trasen. Tar en bort den tar en bort rittet, og ikke minst alternativet med å bruke hele den vestre sløyfen. Alternativet hadde da vært den start/slutt sløyfa som var på den første utgaven på rittet (hvor hovedandelen var i Grundsetmarka). Måtte ha sykla 8 runder da for å få lik rittid som nå, og ganske kjedelig om aldri så mye flyt. Det jeg er enig Kai er at den delen nok er en turn off blant mange mindre øvede "stisykelister" og kanskje gjør at "birkensykelisten" ikke vil sykle den i ritt. Samtidig, er den veldig mye lettere, mindre skummel etc en det finner på TSR, Furusjøen, UB, OV. Så klarer en å legge av prestasjonjaget/resultatjaget i rittet så tror jeg også en del mindre øvede kan få god mestringsfølelse i dette partiet. Og fordelen er jo at en sykler den 3 ganger så kan ha delmål om feks "neste runde skal jeg ta den bedre", slik tenker jeg iallefall.

Tror nok du Kai og del andre velger ritt mer ut fra plassering i resultatlistene en ta selve utfordringen og tåle å bli frasyklet av ryttere en kan slå ellers. Og det er synd for en går glipp av andre mestringsopplevelser en bare en resultatliste. Men samtidig forstår jeg det ikke er så gøy å betale 500 kr i en løype hvis en må gå av regelmessig. Er en av grunnene til jeg også har droppet å sykle TSR de siste årene (syklet vel første 7-8 årene), er fordi jeg nå feiger ut så mye at det blir for mye gåing og for lite rittfølelse. Men tror også at Rollercoaster partiet er lett å lære å sykle uten å gå av selv for mindre øvede. For er mer sporvalg og ikke minst girvalg som gjør om den blir "enkel" eller ikke, for det er jo ikke store hindringer egentlig. Selv syklet jeg nok dette partiet råere for noen år siden når fokuset var mer terrengritt (nå er det andre ritttyper jeg trener mer mot), og som du Kai er jeg også bevisst å ikke skade meg og holder da igjen litt ubevisst. Tryna jo på mandag for en uke siden og slo meg hardt da (heldigvis gikk det greit sånn i ettertid), uten at farten da var stor så ser jeg jo konsekvensene med trynings/skader er tilstede i rollercoasteren. Også jeg har ritt og turer fremover som er viktig og har med meg at jeg ikke skal ta for store sjanser for kapre noen sekunder som gir meg glede bare der og da. Men det er aldri garanti selvsagt, de fleste av mine skader (sykkel som ski) handler om ukonsentrasjon og ikke dumdristighet. Så hadde vært digg å hatt deg med på rittet Kai (og andre med samme utgangspunkt), men samtidig forstår jeg valget ditt, men ville heller ikke anbefalt klubben å gjøre endringene du hadde ønsket for det hadde etter min mening gjort rittet/trasen dårlig(ere). En annen observasjon jeg er enig i Kai, er at de som var god i slike løyper for 5 år siden er fortsatt med (og er gode). De som mangler er mer de midt i og de som syntes det var ok å være listefyll og ikke må kjempe om topp-plassene. De har nok i større grad forsvunnet siste årene, og det ser en jo på enklere ritttraser også. Vet ikke hva Finnskogen hadde av påmeldte for 10 år siden, men var vel fort 2-300. Trysilrittet over 1000. Trysil-Knut/Osensjøen har pr nå 40 stk, inkl 4 stk i gravelklassen som jeg maste meg til. Det etterspørres gravelritt på forumet men folk melder seg ikke på. Men skal Terningenrittet ha pluss 100 så er det i "lystefyllklassen" her det må rekrutteres + barna selvsagt.

Noen tanker om barneklassene forresten av dere som hadde med kids i går ? Personlig tenker jeg det bør være kortere tid mellom barneklassen og de voksne, kan jo bli mye dødstid ?

Rollercoasteren er MYE av dette rittet, så den kan man ikke ta bort. Skjønner absolutt det Kai mener, og kjenner jo andre som tenker likt. Samtidig kjenner jeg mange som deltar pga bla annet dette partiet. Terningenrittet skal ikke bli som Farrisrunden, Grenserittet osv… er ikke de syklistene vi nødvendigvis tiltrekker oss. Dette skal være et tøft stiritt, med mye flyt som i dag. RC skjønner jeg at ikke oppleves som flyt for mange, men da kan man tenke som Odd Erik skriver. Egne mål i dette partiet. Odd Erik tror jeg ble unnfanget, døpt, konfirmert og trolig dør han her også (samt begraves), så han kjenner hver kongle og stein i området her. Tipper flere her inne har hørt OE snakke om den steinen bak den rota, og videre ved den svære kongla før… jupp! Der har vi OE, terningens kjentmann:). Så med andre ord er det rett mann å ha med på laget når det gjelder å finne nye stier og veier. Jeg har brukbar kontroll inne der selv, og kan sikkert bidra OE med alternativer. Tror vi skal se på noe sammen, for mye nå er knall. Vi snakker pirk, og det er jo bra:). Tror fortsatt vi kan få bort noen sandpartier, og kanskje noen få nye stier som kan benyttes. Uansett, Terningenrittet er ett stiritt, og bra er det:).

Men jeg er ganske sikker på at de stiene ikke finnes inne på området Øistein, strengt tatt er det kun 2 singeltracker a 100-200 meter vi ikke bruker, og begge de er pga at vi bruker andre singeltracker ved siden av og som disse to stiene går inn i senere. Samme med andre kjerreveier, de som er der går i mellom trasen slik den er nå og blir bare i såfall en forkortning av trasen. Personlig mener jeg rittet i turklassen bør ligge nærmere 1.30 i vinnertid en 1 time. Kenneth og Knut Erik sykla nå på 1.12 (perfekte tørre forhold, sanden hadde riktignok vært bedre som "bløt"). Men en kan jo selvsagt ta bort disse endringen i ytterst mot Terningmoen og så kjøre runding ved hallen som jeg nevnte i går. Eller tåle at vi sykler litt i sand. Elverum er jo en sandstrand med skog over. Er en grunn til at den nye veien til Østerdalen ble ferdig 1 år før skjema, var jo nesten ikke noe å sprenge.

1. For min del uproblematisk med de ekstra sløyfene innom litt sand. Seigt ja, men helt fint. Tror ikke rittet hadde skilt mye uten rollercoaster for å være ærlig. Den er krevende, spesielt på vått som i fjor, men det jeg har merket selv er at det er den mentale inngangen til det tekniske som er viktig for min del. Kanskje tempoet må litt ned kontra en "strava-runde", men de 20-30 sek man taper på full fart får man igjen i bedre flyt, god opplevelse og selvtillit, samt at beina er bedre til å trykke litt hardere på andre halvdel av runden.

2. Ang barneritt så tenker jeg at målgang for barn bør være estimert til seinest 45-50 min før start for voksne. Da rekker jeg/vi gi de oppmerksomheten de fortjener før oppvarming. Neste år er begge mine 6 år så om de har lyst blir Terningen en familiedag.

Jeg hadde det strålende. Bortsett fra at kroppen ikke er forberedt på halvannen time av-og-på. I det hele tatt. Men strålende allikevel.

Gjetter det er praktisk umulig å gjøre noe med lange strekker uten passering. Mulig det var bare en fordel ikke å kjøre for hardt der - men på den annen side, siden når var det påbudt å være fornuftig? (Spør for en venn)

Hvis eliten starter ett minutt foran i stedet for 5, blir det fire minutters færre passeringer på sisterunden, og spesielt i første del av runden. Og færre stakkato-stopp ut i lyng og stein for oss treginger.

Jeg synes runding rundt start/mål høres bra ut også fra rytterperspektiv. Det er liv i å passere gjennom målområdet, og det gir litt avveksling.

Du har nok rett i det, men hvis man legger løypa ned om hallen, og at man runder innom start så blir vel noe av sandpartiene borte… enig i at løypa ikke må bli kortere..

Kona tok med seg barna mine hjem litt etter barnas målgang, så jeg synes egentlig det funket greit med så lang tid mellom.
Jeg fikk god tid til å sykle en ekstrarunde med 6-åringen (3-åringen surret rundt med løpesykkelen uansett) og jeg fikk likevel god tid til å varme opp til min egen start.
Her bør dere prøve å få noen innspill fra familien Bøthun. De er en familie omtrent like stor som otoens og jeg tror alle møtte opp på Terningen

Jeg tror Kai er inne på mye essensielt vedrørende rekruttering i sitt innlegg.
Etter mitt syn har løypa blitt morsommere etter at alt ble samlet på Terningmoen. En naturlig konsekvens er at noen lange partier med lettsyklete veier ble borte og man må være brukbart trent for at 3-4 runder med start/stopp skal være gøy.

Kunne et mulig forsøk på å få med flere være å arrangere en turklasse som syklet 1 eller 2 runder?
Slik rittet fremstår nå er det forbeholdt gubber på 40-50 år som realiserer det de ikke klarte å realisere i ungdommen

Jeg tror det er like fort gjort å miste deltakere som det er å rekruttere flere ved å feks fjerne Rollercoaster og eller gjøre rittet enklere .
Et godt eksempel er Finnskogkurerern , et helt annerledes ritt , ikke flere men andre deltakere , det var vel noen som kjørte begge deler . Kudos til de.

Debatten rundt rekruttering er litt større enn akkurat hva Terningenrittet skal gjøre for å få med massen. Terningen hadde som Odd Erik sa et tak på 200 ryttere den gang det ble fulltegnet, og var et ritt som var et alternativ til alle rittene med mye grus og innslag av sti. Jeg syns Terningenrittet skal beholde formatet sitt, for rittet er virkelig bra, og krevende. Men får man til det som er krevende får man mestringsfølelse og morro-faktor.

For noen år siden var det i nærheten Helgøyatråkket, Hedmarksvidda rundt, Trysilrittet, Elgtråkket, Einarittet, Moratråkket og flere..

Det er synd at Hedmarksvidda rundt forsvant for det høres ut som det er det type rittet stosu og kaiost savner. Et variert ritt med grus, kjerreveier og lettsyklet sti.
Helgøyatråkket skulle jeg gjerne sett oppe igjen selv. Kanskje jeg får bidratt til det selv, men utenom Nes-Osea laget er det knapt andre enn meg i Nes-drakt på ritt. Møtte knapt på noen i fjor og da jeg fortsatt syklet for Mjøndalen.

I tilfelle jeg formulerte meg klønete i mitt siste innlegg, så ønsker jeg ikke å gjøre tur-klassen lettere, men ønsker heller å argumentere for at det åpnes for en tur-klasse som sykler 1 eller 2 runder for å få med de som synes 3 runder med sti er for mye.
Så lenge jeg klarer å klemme inn 4-5 treningstimer i uka kommer jeg til å sykle den lengste tur-klassen

Mange gode innspill og ikke minst en fin diskusjon i forhold til generell rittpåmelding/aktivitet. Kan minne folk (igjen) hvis de har mulighet siste helgen i juni om Trysil Knut rittet. Dette er jo den totale motsatsen av Terningenrittet når det kommer til trase med mye asfalt og mest grus, men også noen fine terrengpartier. Kolliderer med Master NM landevei i Hurdal, ellers skal det ikke være andre ting den helga av ritt på østlandet så vidt jeg kan se.

En god nyhet for de som liker ritt uten teknisk krevende sti, er at 1814-rittet har annonsert på fb at de arrangerer ritt den 2. september i år, etter at det var avlyst ifjor.

Jeg tenkte å poste her, men så kom jobben i veien


Takk for et veldig morsomt ritt.
Og takk til Oddefa og Otoen som få meg til å føle at jeg har deltatt på en begivenhet og ikke bare et greit arrangement ved all sin posting her.

Egen prestasjon isolert sett er jeg fornøyd med. Resultatmessig sett havner jeg der jeg fortjener. Oppsiden er at jeg kjørte alle rundere med samme tid (innenfor 90 sekunder) og ikke falt sammen teknisk. Faktisk kjørte jeg like fort, men billigere på stisegmentene på siste runden som på første. Der ser man hva litt lokalkunnskap gjør. Nedsiden er at jeg ikke er er et par-tre minutter raskere. Men i år er jeg en jevn diesel og fornøyd med det, siden jeg de to siste årene ikke har ant hvordan formen er før 15-20 minutter ut i økta.

Løypa har jeg ingen innsigelser mot. At man må finne rett spor i sanda, og at ikke alle får det sporet først er en del av sporten. Det samme er det at man finner røtter og steiner i skogen. Etter min mening er dette en løype jeg bedømmer på samme måte som Kalas Cup løypa på Seiersten. Alle kan sykle den, men man må være teknisk god for å sykle fort.

Det er sikkert rom for justeringer noen steder, men ikke noe man MÅ gjøre noe med etter min mening. Runding ved hallen hadde vært OK da.
Hadde løypa vært kjerrevei hele tiden er det slett ikke sikkert sikkert at jeg ikke hadde kjørt bil like dobbelt som rittet varer for å få det med meg.

Jeg dukker opp neste år også
LarsB

Flott Lars, flott du kom og hyggelig vi rakk en kjapp prat, er jo sjelden vi forumfolk møtes nå for tiden men var faktisk en bra andel forumfolk på start her. Vi skal ha evalureringsmøte på mandag, og jeg tar med meg alle tilbakemeldinger herfra.

Takk for rosen:).

En liten ting til Odd. Hvis ikke 6-åringen min er mye dårligere enn andre barn til å se piler, så kunne det gjerne vært litt flere løypevakter ute.
Han hadde syklet seg bort et par steder hvis ikke jeg hadde vært med

De to du nevner burde vel strengt tatt holdt seg i elite klassen. Selv innsikt osv.
Var opptatt med landevei denne helgen, men hadde nok ikke stilt hadde jeg vært hjemme. Ene og alene for at jeg jogger raskere rundt enn jeg hadde syklet
Grusbanking (Ytre ringveg) hadde vært fint

En halvchubby familiefar på 46 som startet å sykle i godt voksen alder har ingenting i eliteklassen å gjøre . Hvis man kikker litt på historikk og tidligere resultater bør ikke dette være så mye å lure på .
Elite er noe helt annet enn hva jeg bedriver , eller burde jeg syklet i eliteklassen i kun dette rittet fordi det er på hjemmebane ?

godt innspill, jeg hadde ansvaret for å skaffe vakter men ble enig i at de som var tilstede skulle organisere dette. Jobber jo med masse 6 åringer og yngre og er enig at de ikke er har forståelse for merking med mye piler og mangelfulle sperringer eller voksne som gir beskjed.

Chubby er du ikke, men enig at det er riktig av deg/dere å starte i tur. Hvor grensen er mellom hvor en skal stille opp i elite eller tur i slik ritt som dette er jeg usikker på, men for meg er elite noen som satser, evt veldig god nasjonalt nivå. De som feks sykler master i ritt med den klassen (NM, NC), selv i toppen der tenker jeg bør stille i tur i dette rittet. På en annen side, vil en ha en ekstra utfordring, sykle lenger skal en selvsagt velg elite i dette rittet selv om en blir lenger ned på lista. Og du hadde hatt en fin plassering i i eliten, iallefall første 200 meter med den starten du hadde he he.

Bjørnar, du er veldig god på og glad i å ha prosjekt. Forslag i høst. 2 økter i Terningen ukentlig, ikke lange. Første omgang kjøre runde på komfor (så kan du ta ytre ringvei hardt etterpå), deretter øke tempo. Kan garantere at 1 oktober sykler du klart raskere en meg. Og at du har blitt god nok i terrenget til at det er moro. Som tross alt er det er viktigste.

Kanskje litt strengt å si at Kenneth og Knut Erik skulle stilt i elite med 2 streker under. Tenkte spesifikt på dette rittet med bakgrunn i vanskelighets grad (sett uten i fra) og antall påmeldte. Når differansen på resultatlisten er såpass stor tyder mye på at teknikk har mye og si i løypa.
Vanskelig å selektere seg opp mot andre. Turritt er vel sånn sett greit. Usikker. Flere i Elite klassen de ville syklet jevnt med iallfall.
Har ikke bestemt meg for om jeg skal sykle elite eller P1 på birken. Men skjønner ut fra kommentaren til Kenneth at jeg ikke har noe i Elite og gjøre og sånn sett bør ha valget klart nå. (P1). Selv om jeg synes tanken på å bli blåst av feltet i Elite er forlokkende

Skal vurdere utfordringen din OddE. Får ta ting litt som det kommer etter ritt i beg. Av august.

Noen refleksjoner: Et så flott ritt som terningenrittet fortjener en fyldigere eliteklasse enn 10 fullførte som ble fasit i år.
For 10 år siden hadde mange supermosjonister stilt i elite for å sikre seg en enklere start.
Verken Kenneth, Knut Erik, Odd Erik eller Øistein hadde gjort seg bort i noen som helst eliteklasse med et solid deltakerantall som vi opplevde for noen år siden.
Full forståelse for at det er morsommere å være foran og sette fart i turklassen enn å være en middels eliterytter
Men fra et nybegynnerståsted oppleves alle dere 4 jeg nevnte og flere til som svært solide syklister om ikke på elitenivå, så hvertfall tett oppunder

Takk for den Stian men jeg og Øistein er nok ganske langt unna nivået til Kenneth og Knut Erik på slike ritt. Så jeg kvalifiserer på ingen måte å vurdere elitestart i dette rittet eller andre typer ritt. Det som jeg også merker er nedgang på i årets/de siste årene er antall kvinner har gått ned mye.