Selv om internett har løsningen på alle problemer, og nye vinkler, vil det kanskje være fornuftig å snakke med en erfaren(les eldre, 45+) psykolog/terapeut i slike situasjoner. Lufte tankene, lytt og se mulighetene. Kanskje også be om den ærlige meningen til en god venn, og da er det viktig å ta det inn over seg uten irritasjon.
Altfor mange bare "hopper i det", og det er på ingen måte sikkert at gresset er grønnere på den andre siden. De fleste som er forbi 20 og 30-årene har sett at folk kan få det bedre av slike valg, og motsatt. Mange av løsningene som presenteres i div. media er løsninger profesjonelle vil advare mot, og kan gi ene parten eller begge vonde erfaringer.
Reise verden rundt som singel 40åring passer godt med Knirkeknes beskrivelse. Ser ikke for meg at permisjon og rømme fra voksenlivet vil gi langvarig forbedring. Livsutfordringer blir sjeldent bedre av at man overser de, de dukker bare opp igjen, sterkere.
Parterapi er sikkert ikke dumt. En megler, slik at utfordringene kan drøftes uten at følelsene tar overhånd, eller at en kan dominere samtalerommet. Dette er bare egen livserfaring, men de par jeg har sett som har hatt utfordringer, og jobbet med det, har ofte et veldig sterkt forhold i ettertid. Klart, det finnes de som bare ikke passer sammen, og de som ikke klarer å ha en konstruktiv dialog, gjerne der hvor den ene part er av "ferdig snakka"-typen.
Selv om jeg ikke er så fan av slike sider, kan sider som
Legelisten.no og
DinPsykolog.no, gi en liten guide i virvaret av psykologer. Psykologforeningen har div. informasjon om privatpraktiserende psykologer i fylkene,
her. For Avtalespesialister er det egne nettsider som viser ventetid, men ventetiden lang. Mtp. din situasjon er det kanskje ikke snakk om så mange timer og det er bedre å ta regningen. Sånn om du vil gå den veien.
Lykke til.
