Pensjonist snart nå, når går man av ?

Nå nærmer man seg mulig pensjonsalder med stormskritt og knappene telles for når man skal brenne adgangskortet til jobben.

Ikke liker jeg jobben spesielt godt, har lengre reisevei enn jeg setter pris på, kolleger jeg ikke liker og lokalitetene suger. Kan ikke se for meg at jeg kommer til å savne noe eller noen den dagen jeg rydder pulten for godt,
Lønna er bra så jeg har fått satt av greit med midler på sparekonto/aksjefond.

Synes det er helt utrolig nitrist å gå på jobben når det er fem minus, blå himmel og knallbra skiføre, eller forsåvidt tjue grader og tørre stier i skogen.

Hvis jeg bakker ut nå mister jeg noe i pensjon men kan beholde den livsstilen jeg har. Har aldri hatt behov for ny BMW eller hytte på Hafjell.

Hva råder forumets brukere meg til å gjøre, stå i det til jeg blir 62 eller 67- eller bare gi faen så fort som mulig, smøre skiene ekstra godt og komme seg ut i marka snarest råd?

Om du slutter nå tror jeg at du kommer til å glede deg over den nye tilværelsen en liten stund, men deretter er det en fare for at du begynner å kjede deg raskt av å gå på ski eller sitte hjemme. Du ville ikke vært den første som opplevde dette. Dvs, viktig at du finner noe annet å drive med. Det handler ikke om nødvendigvis en annen jobb eller å fylle dagene fullstendig, men om å ha noe som gir mening uttover det som man raskt begynner å kjede seg av. Selvom du misliker det meste ved jobben akkurat nå og dine kolleger, så kan det faktisk være at du kommer til å savne noe av det som jobben ga deg i hverdagen etter en stund, når du avslutter. Viktig da å finne noe annet som kan fylle dette tomrommet, forhåpentligvis noe bedre. Jeg vet ikke hva dette skal være, det må du finne ut av selv basert på dine interesser og kompetanser. Det beste er om du kommer igang med dette andre før du slutter i den faste jobben du ikke liker, da kan du sikre at det er reellt at det andre vil gi deg nok tilfredsstillelse.

Ville bare legge ekstra vekt på dette og si at ingen vet hva som skjer i morra. Hvis økonomien er "sikra" og du misliker såpass mye med jobben så ville jeg trukket i fallskjermsnora før heller enn siden (evt asap).

Jeg jobbet som lærer i barneskolen.

Kunne snakket mye om lærerjobben, men begynte å snuse på muligheten for å gå av med AFP ved fylte 62. Sjekket hva jeg ville få utbetalt og så at det ville gå greit. Har heller aldri vært opptatt av å flashe materielle goder. Kona og jeg har et hus på Rena vi trives godt i, en leilighet på fjellet (rett i traseen på TransØsterdalen) og to gjeldfrie biler.

Tenkte mye på det og fant ut at jeg ville gå av. Dette var i juli 2021.

Så hvordan ble det?

Har ikke angret et sekund. Kan bruke dagene akkurat som jeg har lyst til. Hadde lovt kona å lage middag til henne hver dag når hun kom hjem fra jobb, bortsett fra det ingen forpliktelser.
Brukte første høsten til å pusse opp snekkerboden på 30 kvm i annekset til et skikkelig Zwiftrom. Er glad i å reise og hadde nå muligheten til å dra når jeg hadde lyst. Kona gikk ned til 75% stilling i turnus og fikk ei uke fri hver 6.uke slik at det ga nye muligheter. Brukte og bruker litt tid hver dag på å finne reiser og lete opp neste tur. Jeg er kanskje litt kjedelig når det gjelder reise, for på grunn av syklingen er det pri.1 å dra til Mallorca og Gran Canaria. Det har blitt mange turer sammen med kona og det ble ca 100 døgn i Spania i fjor, med sykling hver dag.
Har planlagt Mallorca i vår og blir på Playa de Palma i 4 uker fra slutten av mars.

På vinteren er det langrenn og kan gå akkurat når jeg har lyst. Begynte å sykle mer landevei igjen og syns det er skikkelig artig. Sjekket Garmin kallenderen nå og så at det sto 925 timer aktivitet med 1600 mil sykling.
Vil nesten sammenligne det med gamle østeuropeiske systemet med å si at jeg er statslønnet idrettsutøver. Skulle bare vært 20 år og ikke 64 som nå, så hadde det blitt resultater.

Så har jeg jo barn, barnebarn og famile som det er lettere å følge opp. Har blitt god på fjernkontrollen og har lært meg å streame slik at jeg får sett mer tv når jeg sitter i gpodstolen og restituerer. Når kona er på jobb og du ikke trener kan jeg anbefale reality serier som "90 days fiance" , "Before the 90 days", "The single life", LIfe Below Deck" "Dragons Den" (spøk..)

Kan ikke si at vi har merket noe til reduksjonen i inntekt og lever akkurat som før, bare med litt mer av det vi liker mest.

En del som lurer på hvorfor jeg har gått av med pensjon jeg som er så "sprek". Det er kanskje den viktigste grunnen til å gå av, nemlig når du er frisk nok og har god nok helse til å nyte det.

Det har vært helt nydelig oppe på fjellet de siste dagene på Skramstadsætra så jeg var ute ca fire timer både mandag og tirsdag denne uke.

Har som sagt ikke angret et sekund. Hopp i det.

Enig med #kaiost, hopp i det, du vet aldri hvor lenge du har helse til å gjøre det du liker å gjøre.
Pandemien og Teams viste meg at det var på tide å bruke livet på noe annet enn en stressende jobb, og at jeg heller kunne bruke mer tid på det jeg liker å gjøre, fremfor må gjøre.

Men det kan være lurt å ha en liten plan på hva vil bruke tiden til. Jeg bruker vinteren mye på Zwift, vår og sommer på sykkel ute (med ny Mallorca -tur i april) + skytetrening, og høsten er jakttid for meg. I tillegg til reiser, cafebesøk …
Og med en deltidsstilling som høgskolelektor så får jeg brukt de små grå også, og møte inspirerende studenter. Og opplever at jeg har en fin balanse i livet.
Hopp i det og nyt livet

Pfft.

Slutt i jobben.
Begynn å drekk.
Bli feit og sånn.

Man kan vel jobbe det man vil gjennom et vikarbyrå for å kombinere lite jobbing med høye rater og mye fri når man er i den alderen, litt avhengig av kompetanse selvsagt.

Gjennom Statens Pensjonskasse kan man bare tjene 15 000 i året i tillegg.

Alder er dessverre en faktor for hvor ettertraktet man er, stort sett uansett hva slags kompetanse man innehar.

Jeg jobber med mennesker i ulike livsutfordringer i det daglige, og ser at mye frustrasjon ligger nettopp i det å ikke bli verdsatt.
Man skulle jo tro at faktorer som Arbeidsmoral (viktig!). Kompetanse, både faglig og realkompetanse (viktig). Livserfaring (viktig, men ser ikke ut til å bety noe lenger) teller litt, men det er lønn. Lønn. LØNN.

Vi som nærmer oss toppen av yrkeskarrieren blir ofte for dyre, uansett egenskaper, kompetanse, erfaring og alt det der.

Såeh.... begynn å drekk, blir feit og sånn.

Så lenge man aksepterer vikariater bør ikke alder være noen hindring. Eldste konsulenten jeg kjenner (elkraft) var 74 år sist vi jobbet sammen.

Det er en fin anekdote.

Et alternativ til å begynne å drikke og bli feit og sånn dersom man begynner å kjede seg og har for mye tid til overs som pensjonist kan jo være å engasjere seg i frivillig arbeid, f.eks gjennom frivillighetssentralen. Hilsen en som har maaaange år igjen til pensjonistilværelsen.

Det her høres ut som en "no brainer" for meg. Du har en jobb du ikke brenner for, økonomi til å velge. Pensjoner deg ved første og beste anledning, ikke noe å tenke på. Som flere skriver du vet ikke hva morgendagen bringer, og jo eldre du blir jo høyere blir risikoen for at du får noen fysiske utfordringer som hindrer deg i å leve som du vil.

Hvis det blir slik som mtbmaniac er redd for, og du føler behov for å gjøre noe annet, så kan man enten jobbe frivillig ellers så har vi (dvs jobben) leid inn mye hjelp fra byråer som spesialiserer seg på å leie ut seniorer. Tror ikke du behøver å være redd for at du må gå ledig mot din vilje.

Joa, men du kan jo ikke møte opp full på suppestasjonen eller i loppemarkedet i kirka, og Røde Kors krever vel en også viss edruelighet/kjørbarhet.

Dagsenter med samtaler, kaffe, vafler og hobbyvirksomhet kan vel være noe, men man er jo før eller siden dømt til å bli oppdaget på øl-ånden.
Og er dette noe man vil drive på med? Vafler? Ludo?

Nei, jeg mener at når jeg er ferdig med all min yrkesmessige/samfunnsnyttige funksjon så skal jeg gjøre mitt ytterste for å forlate this mortal coil med et smell og en helvetes fest.

Hunter S. Thompsons kanonløsing er fristende.

Disclaimer: Jeg har ingen arvinger.

Høres ut til at du er moden for en endring av et eller annet slag. Visst økonomi og mulighet er der, så hvorfor ikke hoppe av karusellen.

Personlig hadde jeg både jobb og kolleger jeg likte og ingen planer om tidlig avskjed. Med tiltagende utfordringer med kroppen ble AFP løsningen for meg og jeg gikk av ved 62.
Skal ærlig innrømme at jeg savnet det meste som har med arbeid å gjøre og som @kaiost nevner, AFP gjennom Statens Pensjonskasse setter en begrensning oppad til 15k i inntekt ved siden av AFP og da er intensivet til å jobbe litt ved siden av borte.

Dugnader, frivillig arb etc ble løsningen for meg i begynnelsen. Nå har jeg vært pensjonist i 5 år og trives maksimalt med det. Vedlikehold av heimen og div interesser holder meg opptatt og jeg har ingen problemer med å fylle dagene med noe meningsfylt (for meg) å gjøre.

Siden jeg ikke bruker dagen på jobb, brukes den i stedet på trening og div aktiviteter og det merkes godt på kroppen.
Kona jobber turnus og det gir oss noen langhelger som vi som regel tilbringer på fjellet.

Økonomisk går det også greit siden mangel av reiseutgifter og lavere skatt pynter litt på tallene.

Er du uinteressert i å se deg etter ny jobb, eller kanskje bare jobbe 60%?

Det finnes studier som peker mot at det er negativt på levealder hvis en går av 5år+ før pensjonsalder, men mange av de som går av før pensjonsalder har helseutfordringer f.eks. pga. sykdom, hard jobb, levd et hardt liv. Det er kanskje ikke relevant her.

Har du barn, barnebarn, kone og stor vennekrets, vil du ha mye å bruke tiden på. Hvis du ikke har det, kan det fort bli ekstremt kjedelig. Har jobbet som frivillige i to av Oslos bedre bydeler, det er svært mange eldre som er ensomme eller kjeder seg. Hvis du velger å bli pensjonist, sett deg opp en liste over hva du vil, og gjerne jobb frivillig. De som slutter å utfordre hjernen, vil merke konsekvensene når de blir eldre.

Håhå!

Dette innlegget fikk meg lysten på å bli pensjonist. Oppskriftsmessig!

Fyller 41 i år så får holde ut en liten stund til, men dette er en fin påminner til hvorfor jeg/vi sparer privat til pensjonisttilværelsen. Kanskje jeg vil jobbe til jeg er 72 når jeg kommer opp dit, men jeg skal hvertfall ha muligheten til å velge dette selv!

Hadde gått av. Lett!
Er ikke vanskelig å fylle dager for en som har litt interesser og hobbyer. Har en svigerfar som har levd som proffsyklist siste 8 år. Blir litt fanatisk spør du meg, men dagens spreke pensjonister har nesten ikke tid til sine barn/barnebarn!

Selv rigger jeg meg for så tidlig pensjon som mulig. 20 år igjen...
Hva med å f.eks. sykle USA på tvers? Det skal jeg når jeg blir 60, om jeg ikke får det til før.

Sorry,dette klarer jeg ikke komme med noe godt svar på. Elsker jobben min som ‘dårlig’ lønnet håndverker i 46 år. Tok ut full AFP og jobber nå 60%. (Men det ringes ofte på hjelp). Men gå og grue seg for jobben da bør du slutte.med en gang. For deg selv og alle rundt deg. Så SLUTT !

Mulig at jeg har gått glipp av noe, men står det noe om at Brabus er offentlig ansatt / AFP-mottaker? Har ikke så mye greie på det, men det er vel bare offentlig ansatte som eventuelt får avkortet pensjon? De som jobber i privat næringsliv kan så vidt jeg vet tjene hvor mye de vil uten å få mindre pensjon....eneste er at en kan få toppskatt....hvis en får begge deler utbetalt samtidig.

Når det er sagt så ville jeg absolutt sluttet i den jobben....og hvis lysten til å jobbe igjen kommer så er det sikkert mange jobber som dukker opp som er mer interessante, og du kan velge deltid / ekstravakter / leie ut ting du eier osv...

Trives kjempegodt i jobben og med hvor og hvem jeg jobber med. Jobber i snitt litt under 3 vakter i uka, så jeg har allerede en god del fritid. Har en jobb med særavtale på pensjon og kan gå av på 57 år, 3,5 år unna. Ordinær pensjonsalder er 60 år. Kommer til å gå av så snart som mulig, selv om jeg trives på jobben. Men jeg trives ennå mer med å kunne sykle, trene og reise når jeg vil. I tillegg kommer muligheten til å tjene litt ekstra i det private, som dokumentert i innlegget over så det blir nok en deltidsjobb ved siden av.
Så rådet til trådstarter må være å følge hjertet, gå av med pensjon og nyt livet.

Åh bare det var meg. Er 48 og teller årene til pensjon.
Kunne ha pensjonert meg i dag var det ikke for et boliglån på 3,5 mill og to barn…

Hopp i det. Nå!

48 og lengter etter pensjonisttilværelse ? Er ikke det vel tidlig ? Det var helt fjernt for meg @48.

Hva ? Hæ ! Glede seg til pensjonisttilværelse ? Nei,bytter gjerne alder med noen på 15. Hilsen klasse 65-70 . God helg. ( koser meg med AFP,som er vel fortjent). God helg .

Kunne pensjonert meg i morgen, hilsen en på 44.
Men regner med at innen det er min tur er nok pensjonsalderen minst 70.

Er mye "hvis om atte dersom atte" om pensjon, men som du sier kan det fort endres. De har gjort det lettere for folk å trappe ned ved 62 akkurat nå.....
https://www.storebrand.no/privat/pensjon/smart-pensjon/offentlig-nar-kan-du-ga-av

Du har tom rett til å gå ned på prosent stilling om det ikke medfører vesentlig ulempe for arbeidsgiver når du er 62.