Staking: hva (pokker) menes med "å stå imot"?

Staking har som kjent fått en stadig større plass i klassisk langrenn de siste årene. Med betongfast stavfeste og ultralette og stive staver er det en effektiv teknikk.

Jeg får ikke får brukt mer enn en brøkdel av O2-opptaket under staking, i motsetning til ved diagonalgang. Derfor har jeg i mange år forsøkt "å knekke stakekoden", uten å lykkes,

Jeg har lett og lett etter pedagogiske gullkorn. Men det eneste jeg hører når det gjelder innspill til staketeknikk, fra eksperter under Ski Classics-sendinger og fra podkaster etc - er at man skal "stå imot", "bruke magen", "stå høyt", "ikke bukke" og "ikke knekke sammen". Elendig pedagogikk, i alle fall for meg.

Hva gjør man egentlig helt konkret når man "står imot" og "bruker magen"? Jeg antar det har med bruk av magemusklene i det stavene treffer snøen å gjøre.
Men hva gjør man?
a. Strammer magen, for å holde midtpartiet på kroppen stiv, og unngå "kraftlekkasje"?
b. Reiser seg opp, for å unngå bukkebevegelsen?
c. Foretar en situpsbevegelse, for å tilføre mer kraft?

Alternativ c vil medføre bukking, som strider mot å "stå imot" og "ikke knekke sammen" så vidt jeg kan skjønne.
Emil Persson, som leder Ski Classics og er en av verdens beste stakere, bukker som bare det, så vidt jeg kan se.
Hvordan kommer da rådet "ikke bukke" og "stå høyt" inn i bildet? Hva er det som skal være høyt" Hofta? Det innbærer i så fall å rett ut beina, eller hva?

Jeg hører også at ekspertene sier at det bruker beina aktivt også når de står og staker. Men hva bruker de egentlig beina til, når de "står høyt"?

Kan noen forklare moderne staking på en pedagogisk måte, uten å bruke de ovenfor nevnte forslitte og intetsigende flosklene? Evt gi et forståelig og pedagogisk innhold til uttrykkene.

a. er nog det som låter mest rätt. Att man spänner magen för att få kraften fra stavarna till framdrift.

Angående resten så böjer man både på benen och framåt men inte alls lika mycket som jag tror man gjorde innan.

Kroppen ska först opp och fram, sen når stavarna sätts i snön, ska man presse ned på dem med hele kroppen på en måte.

Men har ingen bra och enkel förklaring.

Har også litt problemer med å få i gang hele kroppen ved staking, ddet blir mye belastning på armer.

Noen tips som kanskje kan hjelpe litt:
- prøv å stå med strake bein (dette heter vel også "stå høyt").
- når staven treffer bakken skal vinkel i albue være 90 grader, hendene skal altså være veldig nært kroppen
- glidforhold og terreng har stor innvirkning på teknikk. Slik superglid og flat terreng som vist i Marcialonga 2022 klippet over er meget sjelden vare i kuperte lysløyper i -10 blå.

O2-opptaket er jo noko som er spesifikt for øvelsen, og at dette er lågare under staking enn ved diagonalgang er nok heilt vanleg. Så kva er eigentleg problemet her? Er det det at du ikkje får opp pulsen som gjer at du konkluderer med at du har feila? Eller går du konkurranse og ser at du er uvanleg svak i staking i forhold til konkurrentane? Eller har du faktisk testa O2-opptaket i ein lab og fått tilbakemelding på at dette er veldig dårleg? God teknikk er vel og bra, men viss du skal auke stakekapasiteten så er det først og fremst meir staketrening som må til.

Er absolutt ingen ekspert, men har prøvd meg litt frem de siste årene:

Gå opp på tærne før stavisettet, så du kan akselerere ved å henge på stavene og la kroppsvekten gjøre den tyngste biten i starten. Legg albuene inn mot stavene.
Ha en relativt rask takt, så farten er jevn og du slipper å øke farten så mye for hvert tak.
Før hendene tett mot hoftene, og vipp albuene litt ut slik at du bruker de sterkeste muskelgruppene.
Gå opp igjen når hendene har passert hoftene, ikke dra taket for lang ut.

Ha hodet opp og se fremover hele tiden.
Stram magen slik at du "sitter" mer enn du "bukker".
Ha lange nok staver, slik at du får kraft med en gang.
Eksperimenter med å variere etter terrenget, spesielt over kuler, inn i bakker osv.

Ekspertene er velkomne til å si hva jeg gjør feil!

Forklare teknikk skriftlig uten å vite/se hvordan du staker er en vrien øvelse og jeg er neppe pedagogisk nok til å forklare det bedre enn de du allerede har hørt på.

Av alternativene dine er det en blanding av a og c som er riktig.
Å stå i mot handler om å ha nok kraft i mage, skuldre og armer til at all kraften gir deg fremdrift istedet for å forsvinne. Derfor er det ikke motstridig det som sies, men det trenger nok litt mer forklaring. Staking er både litt bukking, litt "sette seg(knekke i hofta)", i samspill og ikke så ekstremt som mosjonister ofte gjør. Man bukker mye mer enn nødvendig fordi man ikke er sterk nok og/eller har noe dårligere teknikk. Å stå høyt skjer jo i mellom stavtakene. De beste har en så rask bevegelse fra et stavtak slutter at de både får hofta høyt (står rett i kroppen) og er tålmodige nok så de får maks kraft i stavtakene. Dette gjorde deg sikkert ikke mye klokere, da det som sagt er vanskelig å forklare uten å vise.

Puls er som sagt bevegelsesspesifikt. Jo større andel av kroppen og musklene du aktiverer jo lettere får du pulsen opp mot din maks. Da er det naturlig at pulsen blir høyere ved diagonal i motbakke enn ved staking. Anders Aukland (evt Jørgen) sa da de gikk over til kun staking gikk de ikke 10 meter med feste ila en hel sommersesong, og det tok over ett år før han nærmet seg samme makspuls som i diagonal.

Jeg ville prioritert a. skikurs med folka bak skimentor-appen (skimentor.no), evt instrukser i appen eller google staketeknikk og finne youtubevideoer. Evt film deg selv så du ser bedre hvordan det ser utenfra.

Nå er ikke jeg noen teknikk guru, det jeg tenker på når er staker er at jeg hele tiden skal se fremover, og at hofte og vekt skal fremover når jeg reiser meg.

Nå er så langt ifra en god staker, men jeg kommer meg greit fram med den kondisen og teknikken jeg har. Så lenge det ikke er bratt går jeg mye fortere med staking enn med diagonalgang eller dobbeltak med fraspark hvert fall.

Det jeg tenker på når jeg staker er at den i første omgang ganske så idiotiske ideen med å hamre stavene vinkelrett ned i bakken og egentlig bidrar med veldig lite fremdrift, må gi noen store fordeler i de påfølgende fasene av bevegelsen. Altså må du bruke den kraften som egentlig bare dytter deg oppover på den samme måten som en stavspringer bruker horisontal fart til å få vertikal høyde. Bare motsatt ;-).

Så om du tenker at det nesten er som en muscle-up, hvor du prøver å få vinklet overkroppen slik at du får engasjert de store ryggmusklene og holde albuene nærme kroppen så mye av bevegelsen som mulig. Det første man gjør er jo å prøve dytte stanga horisontal bort fra seg, som gjør at du du får vinklet kroppen bakover og får en effektiv vinkel for de store ryggmuskelen.
Får man til dette på staking, blir man jo egentlig kastet fremover, men da skyter man heller hofte og bein fremover slik at man plutselig har gjort om den store vertikale kraften til en horisontal bevegelse. Jeg er ikke så sterk at jeg klarer å skyte fram rette bein så det blir litt svikt i knærne i slutten av dyttebevegelsen.

Mange gode innspill. Ikke minst linkene fra boltzman, til Sindre Wiig Nordbys gjennomgang av staketeknikk i Marcialonga 2022, eksemplifisert via vinner Vokuev og Johan Hoel (23. pl).

Sindre Wiig Nordby er en pedagog etter mitt hjerte, og det virker som om han vet hva han snakker om.

For å gå gjennom og oversette til noe mer konkret noen av de mye brukte stakeuttrykkene som ekspertene på TV strør om seg:

"Stå imot": betyr vel at man skal unngå eksentrisk muskelbruk, at man starter med sterke posisjoner. Johan Hoel-eksemplet illustrerer det. Kan IKKE bety "ikke bukke".

"Bruke magen": magen fungerer som et stempel som sørger for framdrift, og da må man bukke! "Bruke magen" = bukke!

"Stå høyt": har ikke hørt Nordby snakke om det foreløpig, men jeg ser det er kommet forslag om at man da referer til hvordan man står midt mellom stavtakene, noe som gir mening, det betyr vel da at man skal rette seg godt opp mellom hver tak. Man kan ikke "stå høyt" mens man gjennomfører stavtaket, dersom det da ikke bare er snakk om partiet fra hofta og ned, som i så fall betyr at man skal stå med rette/strake bein, noe Nordby understreker at man skal gjøre.

"Ikke bukke": stemmer ikke! Tull! Man SKAL bukke! For at magen skal fungere som et stempel må man bukke aktivt.

"Ikke knekke sammen": dette må vel bety det samme som "å stå imot" - dvs unngå eksentrisk muskelbruk, og starte stavtaket med godt bøyde albuer. Det kan IKKE bety "ikke bukke" for ALLE de beste langløperne bukker som bare det!

En annen ting:
Mange snakker om "fall" framover. Nordy sier at man ikke trenger tenke på dette! Man kan stå stødig på flate føtter, men jeg antar det er greit å ha tyngde på tåballene.

Sindre Wiig Nordby er en imponerende dyktig teknikklærer.
Jeg har helt til nå trodd at uttrykkene "stå imot" og "ikke knekke sammen" refererte til at man skulle unngå å bukke! Det er nå tilbakevist. Og hvorfor i all verden skulle man unngå å bukke egentlig? Man må bare komme seg raskt opp - "stå høyt" - mellom bukkingene.

Hans Christer Holund er nok den som bukker aller mest av allrounderne som jeg har sett, men han sliter med stakingen, så det er naturligvis ikke nok å bare bukke Jeg antar Sindre Wiig Nordby har en analyse på hva som fører til "kraftlekkasjer" hos Holund.

Fra nå av skal jeg bukke med god samvittighet! Og la rumpa gå ut bak, noe som er uungåelig når man bukker. Men krumme ryggen i stedet for å svaie når man gjennomfører stavtaket.
Og man trenger ikke gå opp på tærne når man staker, bortsett fra i innspurter.
Og albuene skal være like spisse når staven settes i snøen som de er når de står imot som mest i stavtaket.

"ikke knekke sammen" litt generelt i hodet mitt referer til å ikke "miste" muskelaktivasjon i en del(gjerne slutten) av bevegelsen. Så at man fortsetter å holde de riktige musklene aktivert så lenge som de "skal".

Du er inne på noe og har forstått vesentlig mer. Stå høyt er som du selv har forstått å strekke/rette kroppen opp (og litt frem) mellom stavtakene. Det handler stort sett om å få mer ut av hvert stavtak, kommer man litt mer frem pr før hvert stavtak får man litt mer fremdrift og ila 40km blir det en del.

Det som er vanskelig med å lære seg ting, som staketeknikk i dette tilfelle er at budbringeren snakker generelt. Noen ganger snakker de generelt til en mosjonist med litt peiling, andre ganger til andre som er helt nybegynnere. Vanskelig å forklare generelt.

Jeg forstår godt hva du mener når du sier at alle bukker. Men når DE sier at du ikke skal bukke så er det -hvor mye- de bukker, og hvordan. Fortsatt komplisert å forklare godt, men i praksis er det slik. Hadde du sett feks meg, en mosjonist som gikk aktivt som ung, ved siden av Petter Eliassen eller annen toppløper hadde du sett tydelig forskjellen på bukkingen. Da ville du sett at jeg bukket og hatt haka mi ned mot knærne, mens toppløperen "halvbukket"
Forholdet til de beste stakerne mellom hvor mye de bukker /knekker i hofte fremover, knekker i knærne mens de staker, og vinkelen på kroppen mens de gjør det er det som skaper rett teknikk. De har så god teknikk og skaper så mye kraft at ved et halvt bukk, kommer de seg raskt tilbake til nytt stavtak.

Vinkel i albue og vinkel på stav i snøen avhenger og helt av terreng. Staker du i slak nedoverbakke kan du rette ut albuen mer, mens om du går inn i flatt og slak motbakke må albuen ha mer bøy. Stake i motbakke må albuen ha spiss vinkel for å klare å skape nok kraft.

Skjønner ikke helt hvor du har svai i ryggen fra da jeg aldri har sett en skiløper gjøre en stakebevegelse med svai rygg før.

Inne på noe her tror jeg. Som i halvbukk og helbukk (ref svaret mitt over). En mosjonist som bukker "for langt" vil i siste halvdel av bukket ikke tilføre mer kraft fra kjernemusklene inn i stavtaket. Toppløperne har maks kraft i et halvt bukk, om vi kan kalle det toppløperne gjør for bukking (ref trådstarter).

Sindre Wiig Nordby poengerer at man skal unngå svai i korsryggen, både under stakebevegelsen og ikke minst i diagonalgang. Den såkalte "sittingen" man skal unngå skyldes svai rygg, i følge Nordby.

Typisk for gode skiløpere er at det har rund rygg når de staker. Rund rygg er vel et tegn på at man får aktivert magemusklene, da kontraksjon av bukmuskler fører til situpsbevegelse som igjen innbærer at korsryggen rundes.
Svai rygg er et tegn på at man ikke bruker magen skikkelig. Man er mye sterkere og bedre i stand til "å stå imot" om man får til en "crunch" i mageregionen når trykket fra stav til underlag er som størst.

Selv synes jeg dette er viktig innsikt. Det er sannelig ikke lett å bruke magen på riktig måte når man staker! "Crunche" på riktig måte og til riktig tid...

Det er nok mange "amatører" som går på ski og staker med svai rygg. Men man ser det naturligvis ikke blant toppløpere.

For øvrig har jeg hatt ekstremt stor nytte av denne tråden!
Dette forumet er noe helt for seg selv. Omtrent kjemisk fritt for tøv og fjas i seriøse diskusjoner, og spekket med intelligente og gjennomtenkte innspill.

Ser godt poenget i diagonalgang.
Må se videoen med SWN for å se hva han mener. Han var eneren i min aldersklasse da jeg konkurrerte lenger bak i røkla.