Det dekkes vel i
Lov om straff (straffeloven): Kapittel 13. Inndragning, her er vel
§ 68.Utvidet inndragning relevant.
Ved utvidet inndragning kan ett, flere eller samtlige av lovbryterens formuesgoder inndras hvis lovbryteren ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. I stedet for inndragning av formuesgodet kan hele eller deler av verdien av formuesgodet inndras. Ved slik verdiinndragning kan det bestemmes at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.
Det er vel konsensus, etter x-antall utredninger, om at jobben som gjøres er dårlig, ref.
E24-artikkel med linker. Statsadvokaten har tidligere sagt det er fordi politiet ikke følger pengesporet og/eller velger feil saker, ref.
enda en E24-artikkel.
Mye har nok med at det kan være vanskelig å etterforske de mindre åpenbare sakene, og bevisene må ofte være åpenbare eller svært synlige, for at de skal gå videre med saken. I nevnte sak er vel hovedpoenget at det skjer utenfor landets grenser, og Norge ikke har utleverings- og inndragningsavtale med Emiratene.
Enkelte off. etater er særdeles lite villig til å hente inn mulkt i saker hvor det åpenbart er grunn til det. Ved f.eks. ulovlig utleie av eiendom, sitter det langt inne at off. etat gir mulkt. Når det kommer til finans/eiendom etc. er det også svært vanskelig å finne bevis, siden aktørene er kompetente og ikke skriver et Word-dokument med liste over ulovligheter. Tipper staten går glipp av mange millioner(kanskje milliarder) i året fordi etatene ikke har kompetanse, ressurser eller vilje til følge opp saker. Økokrim har god kompetanse, men velger jo ofte prestisjesaker, av og til mot svært ressurssterke og kompetente aktører, som dermed binder opp ressursene.
