Mer en anbefaling enn en turrapport. Men etter å ha vurdert flere alternativ for høsttur endte jeg og en kompis med å bestille oss flybiletter til Malaga og lelighet i Alumencar ca 7-8 mil øst for Malaga (alt etter hva en regner som Malaga). Planen var å bli kjent med nytt område/nye veier etc. Som for min del tilsa Gran Canaria og Mallroca var ute av bildet, vært på førstenevnte siste 2 ganger (høst 21 og vår 22), og skal til sistnevnte i påske 23. Flybilletter/pris gjorde at Tenrife ikke var aktuelt denne gang. Sto da mellom Alicante eller Malaga. Jeg har i en del år hatt ønske om å sykle høyeste bilvei i Europa, som er Pico de Veleta/SIerra Nevada. Derfor bestemte vi oss for å tenke base "nær" den. Rent praktisk hadde Granadaområdet vært enklest, men valgte kysten både fordi jeg antok temperatur langs kysten skulle være bedre en på høylandsplatået hvor Granada m/ omegn ligger (ca 7-800 moh), men også fordi at hvis jeg skulle sykle Veleta ville jeg sykle det fra stranden, som jeg mener er litt av poenget også hvis en skal si en sykler den "høyeste veien", og tross alt ikke så "langt" fra kysten til foten av fjellet, er jo synlig fra alle kanter utenom akkurat kystlinjen. En annen grunn til at jeg valgte valgte Alumencar var den korte tilgjengeligheten til andre turer/klatringer. Vurderte også Nerja par mil lenger vest (nærmere flyplass) men 4 mil ekstra for å sykle Veleta og lenger bort fra klatringer som Haza de Lino gjorde at det ble valgt bort. Vurderte også Salobrena 15 km lenger øst eller Mortil ytterligere 7-8 km øst, da de begge hadde gitt kortere vei til både Veleta og Haza de Lino variantene. Men fant ikke noe billige (nok) overnatting der til at det ble valgt. Dog ville jeg anbefalt det hvis hovedmålet er Veleta fra kysten.
Årets Vuelta ble også en teaser, da ene etappen gikk fra Salobrena og langs kysten mot Malaga og klatring der, mens konge (eller er det dronning ?) etappen gikk til Sierra Nevada (ca 2500 moh, rett over alpinbyen). Sittet på rulla noen timer og sett på dette og gitt meg selv noen forventninger.
- Tempen ? var litt usikker på hva slags temp vi ville få i månedskiftet oktober/november. Men etter å ha hørt med både nordmenn som er der og googlet for harde livet så virket det som i værstefall skulle være god norsk sommer, med fare for noe regn. Kan komme noe snø på Sierra Nevada og minusgrader der. Som i værstefall kunne medføre at vi ikke kom helt opp. Men ukene i forveien hadde stort sett veldig varme tempraturer og få unntaksvis regndager og så vidt snø på 3000 moh. Når vi bare var noen dager unna avreise var det klart at det ville bli varmt og ikke behov for regnklær, foruten at vi tok med styrebag for høstkledning til Veleta. Men mye sub 30 grader og alltid over 20 både i Alumencar og Granada. Sånn sett i ettertid så meldte Yr en grad eller to vamere i Granada en Alumencar på dagstid. Tempraturen i real life var alltid varmere en hva Yr meldte, men det vet jeg fra Gran Canaria og Mallorca også. Taxisjaføren som hentet oss (koster en god del mer en buss men herregud så mye enklere og ville tatt prisenforskjellen neste gang også, heller bo billigere da vi tross alt er ute å sykler på dagen og ute å spiser på kvelden) sa at han aldri hatt opplevd så varmt på denne tiden (hadde bodd der i 15 år).
- Veleta/Sierra Nevada. Valgte allerede dag 2 for turen. Dag 1 var reisedag og syklet vel 3 timer da. Grunnen til vi valgte dagen var mest det var den dagen som var varmest høyest opp på langtidsmeldingen. Noen andre dager meldte Yr minusgrader på toppen (men god vær) morgen/kveld men noen + på dagtid. En annen grunn var min form, eller rettere sagt en kneskade som har hindret mye sykling fra sommeren og utover høsten. Resultat har vært dårligere kapasitet og noen ganger vondt/stivt kne. Men positiv utvikling siste uker og samtidig som sykling har virket positivt på rehab selv om sykling var en av to hovedfaktorer til skaden ble slik den ble (den andre kraftig slag på topptur ski) medførte betinget optimisme i forkant. Men samtidig litt skepsis til hva mye mer sykling en siste halvår vil gjøre med kneet og da spesielt hvis vi drøyet med turen. Hva jeg risikerte med å ta turen tidlig var at det kunne ødelegge for resten av syklingen. Men jeg ville ta den risikoen, for hadde bøker nok til å ligge på stranden hvis mye sykling resten av turen måtte skrinelegges. For det var dette fjellet som var "magneten" for å dra hit. For å ta kneet først. Det plaget meg ikke (kjente litt noen dager etterpå, men også dager hvor jeg ikke kjente noe så vil si kneet tålte det jeg ga det).
Siden turen var såpass lang (26 mil) og mye hm (5000) og en skulle opp til over 3200 moh (vanligvis merker jeg høyde fra ca 2500, har masse erfaring med alpene vinterstid) så var vi ganske sikker på at dette var mørkt ut og mørkt inn tur. Hadde med meg bra lys (350-400 lumens pendlelykt). Hadde laget meg en rute på Strava da jeg ikke fant andre som hadde syklet turen fra Alumencar/Salobrena, ga oss noen overraskelser i form av lengre grusparti (ok nok). Fant en som hadde syklet fra Mortil men han hadde da tatt buss eller taxi tilbake fra Granada. Som var plan B for også, eller plan b kanskje for vi var begge klar på at vi ønsket å gjennomføre turen t/r. Kan legge til at turkompisen min er blant de aller sterkeste syklistene jeg vet om og i norgestoppen i sin aldersgruppe når det kommer til terrengritt og sikkert også om han blir med på landeveisritt i 23. Nivåforskjellen på oss er stor. Men jeg er god på en ting. Sykle jevnt timesvis. Også oppover selv om jeg har dårligere kapasitet nå en for feks noen år siden, men også i forhold til formen min i vår som var god før skaden. Så legger jeg meg på 700 VAM (hm i timen) så holder jeg det i timesvis. Trenger ikke pulsmåler eller wattmåler for det (har aldri brukt noen av delene foruten wattmåler som er på rullen min). Hadde syklet ca 1500 hm når den virkelige klatringen begynte, og litt spesielt å si at nå skal vi sykle opp 2400 hm i ett strekk. Har everestet noen ganger så mentalt sett var jeg klar, men også litt skeptisk om jeg klarte å komme meg helt opp. Det er 3 varianter opp fra starten hvor den i midten er hovedveien opp og er "Motorvei". VI valgte veien som starter lengst sør, både fordi den blir kortest for oss som kommer fra kysten men også fordi den så fineste ut på "papiret" (mindre vei, god asfalt, og brattere) og da også den som ble syklet i årets Vuelta. El Purche kalles passet/toppen for og går fra landsbyen Monachil. I virkeligheten går klatringen etter en kort nedoverbakke på 50ish hm rett videre på hovedveien til alpinanlegget/Sierra Nevada. Her snakker vi om ganske slak klatring men lang. Men var fint å sitte å tråkke letter etter den tyngre El Purche. Noe overraskende måtte vi lete etter et sted å få i oss mat øverst i byen SIerra Neveda (men så etterpå at det var et større spisested ved bommen, ca der målgang var på Vueltaetappen. Siste 900 hm fra byen og opp går først på god asfalt til nevnte bom. Men etter bommen blir det kjapt både dårlig asfalt og etterhvert knapt noe en kan kalle asfalt med masse muligheter til punktere eller ødelegge felg....også oppover. Og det ønsker en å unngå her for det er få biler (kun noen annleggsbiler som får kjøre her) og langt hjem. Merker også høyden og blir mer sliten. Ligger på ca 600 VAM dette partiet og må sette meg delmål. Sykle 300 hm, kort pause, sykle 300 hm, kort pause, stopper å tar på meg løse ermer 100 hm før toppen, men var mest for å få en pause tid. Nå var det riktignok overskyet og mer vind og 7-8 gr på toppen men på 2700 moh var det 23 gr. Men var godt ha jakke på toppen, buff, løse knær og lange hansker. Hadde med meg ulltrøye også men hadde ikke behov for å bruke den. Rapha classic er sånn sett perfekt til slike turer da den har 40ish% ull og tørker fort av kroppen og varmer nok.
Hadde ikke laget rute tilbake og i stedet for å snu sporet, droppe gruspartiet så ble det improvisert spor hjem med håp at det skulle blir raskere. Noe det selvsagt ikke ble. Nedkjøringen før bommen var slitsom, nedkjøringen etter bommen var en drøm av en vei. Fulgte hovedveien helt inntil Granada. Som sagt ble litt tull med småveieer her til vi fikk knyttet oss inn på det gamle sporet og da hadde grei vei hjem, dog ble det tidligere mørkt en vi hadde forutsett (eller glemt) så flere timer ble syklet i mørket. Men lykten fungerte, vi var god synlig bakfra og nesten null trafikk på veiene så føltes det trygt lell, var mest obs på viltdyr egentlig.
https://www.strava.com/activities/8039125155 Lager en del 2 senere i dag, forhåpentligvis kortere og da med litt tips på par turer og generelt om ormådet. Gjerne kom med deres erfaringer fra området (eller generelt Andelucia)
