Kva har skjedd med Pioneren?

Helt korrekt, og det er derfor veldig bra at man har en såpass innovasjonsdrevet produsent i form av Talgø Fabrikker som vil gå i bresjen for å utvikle nye produkter. For aktører som NOTS, Skiforeningen og DNT, hvor det bygges et betydelig antall lengdemeter med klopper hvert år, så er dette høyst interessant. Vi snakker om enorme besparelser ved å forlenge levetiden.
Det aller beste er at man prismessig for dette trevirket er omtrent likt med vanlig CU-impregnert 48x198 (eller to-tom-åtte). Man sparer inn veldig mye i produksjonen ved å kutte ut høvlingen.

Ti tommeltotter opp fra meg, dette er et veldig kult initiativ og resultat.

Er spørsmål fra en uten erfaring med stibygging. Hvordan vurderer man om et stiparti bør kloppes eller kavles? Ser ut til at de har kavlet endel med ganske tjukke stokker av stedegent materiale i Maridalsrunden.

Stort spørsmål, men litt generelt og avkortet kan jeg vel si at kavling kan være et svært enkelt og effektivt tiltak å kjøre gjøre i avgrensede områder, eller for å fikse små punkt. Skal man over en 100 meter lang myr, blir det veldig mye arbeid å lange en kavling hele veien, og den blir dessuten glatt å vanskelig å ferdes på sammenlignet med en bra klopp. Synes man i Maridalsrunden har vært effektive med bruk av kavling. Her jo dette riktignok gjort i kombinasjon med tilkjørt grus som gjør at kavlingene blir fine å sykle på.

Et tips for kavling som ble benyttet et par steder på Skullerud, er bruke kavling der man kan kan grave avkappede stokker litt ned i torva. Det ene stedet dette ble gjort var i Grønmo Express, hvor en hel dugnadsgjeng var i sving, med hakker og spader og det hele. Det andre stedet ble det kun brukt verktøy som gikk i en enkel sekk: tursag og en militærspade. På det siste stedet er kavlingen etter sju år stadig i god stand og tetter i igjen et lite men plagsomt hull i en ellers fin sti. Et tips for å øke levetiden til stokkene, er å fjerne barken helt eller delvis før de legges på plass.

Et par andre betraktninger fra mine egne erfaringer

- Er man så langt inne i marka at bæring/frakt av kjøpte materialer ikke er gjennomførbart (eller man ikke har penger til det), men man kan bruke et tre som ligger/kan felles står det jo mellom ingenting eller en kavling (dersom stein heller ikke er aktuelt)

- En kavling "tåler" at noen stokker råtner eller blir dårlig uten at ferdsel blir veldig redusert siden det ligger i eller veldig lavt over bakken. En klopp/bru med en del luft under hvor et bord knekker, blir fort kjipere å sykle på. I hvert fall om stokkene er relativt tynne.

- Kavling er nokså avhengig av at det ikke er dypt i nevnte myrhull. Fikset et lite parti for noen år tilbake med bare et par meters mellomrom hvor det ene var helt fast i bunn og kunne lages med stein mens det neste var nærmest bunnløst og måtte ha en bro, siden alt av materialer bare ville forsvinne nedi hullet.

- Kavlinger råtner selvsagt relativt raskt, siden det er så utsatt for fukt i bakken. Stein er bedre, dersom det lar seg gjøre.

Det er jo i skjæringspunktet vann og oksygentilgang problemene oppstår. Tørre konstruksjoner varer i hundrevis av år. Helt våte det samme. Men de som ligger i "skvalpesonen" og får vekselvis vann- og lufttilgang lider en forholdsvis rask død. Det er kanskje det vanskeligste ved å drive tilrettelegging med treverk i Marka, siden det er vanskelig å få til enten eller.

Helt korrekt. Min erfaring ved vanlig CU-imp (Kl AB) er at det må heves opp fra bakken og ha god drenering for å ha noe særlig levetid.

Angående tre og råte. Kanskje NOTS burde inngått en avtale med Obs Bygg eller andre om leveranse av Liberon sklisikring lakk. Funket på et table top noen år, men det var imidlertid laget i impregnerte terrassebord.... treverket holdt seg fint, i tillegg til at det ikke var så glatt....men er jo svindyrt...
Men uansett bør en gjerne behandle trestokker med noe, så vannet ikke trekker så lett inn...
https://www.obsbygg.no/maling-tapet-og-tilbehor/olje-lakk-og-spray/2373732?v=ObsBygg-3282391052159

det å legge på en form for friksonsbelegg skal være grei skuring,
hvis ikke NOTS besitter kunnskapen pdd så bør de nedsette en hurtigarbeidende komite som kan utrede forholdene rundt sakens karakter nærmere,

bruk internett eller kontakt fagfolk, hvor vanskelig kan det være

Angående nevnte Klasse A MøreRoyal UHØVLET trevirke, så fikk jeg følgende melding i går fra Skiforeningens løypesjef i Østmarka:

"Var på en liten inspeksjon av kloppene i dag. Det er helt supre plank, finnes ikke glatte på så våte forhold som det er nå"

Vi i NOTS Follo har akkurat kjøpt inn noen hundre lengdemeter ekstra av dette fantastiske trevirket, så hvis det er andre lokallag som vil teste det ut, ta kontakt på follo@nots.no

I mangel på penger eller uhøvlet trevirke, og litt uvilje mot å kjøpe sklisikringslakk til 4-500kr per liter, er det noen som vet noen måte å høvle opp overflaten på treverk på, som kan benyttes på allerede bygde klopper?

"Sliping" av overflaten med motorsag vil rufse opp treverket en god del

Jeg tenkte det kanskje ville flise opp overflaten veldig, mer enn det som "trengs" for å få litt ru overflate og bedre grep. Men jeg sliter med å komme på noe bedre triks selv.

Det er evt. kanskje mulig å bruke maling med sand i, men jeg vet ikke hvor lett det er å få bra? Koster penger og jobb med frakt inn i marka også, selvsagt.

det er ett velkjent knep å bruke motorsag,
man kan bruke saga for å rufse opp overflaten
eller lage krysspor for drenering av vann og bedre feste

som det er nevnt tidligere, dette er et tema NOTS skal ha god kjennskap om, evn burde hatt kjennskap om.
bruk internett eller kontakt fagfolk, hvor vanskelig kan det være

Så man kan ikke spørre på et terrengsykkelforum mener du? Det meste av det som blir diskutert på forumet her kan nok finnes ut av ved å bruke Internett eller kontakte fagfolk, så kan like gjerne legge ned forumet da ...

dette er ett tema som NOTS skal være eksperter på, de skal besitte nødvendig innformasjon og formidle den videre til sine medlemmer og dette forumets brukere. ikke omvendt
jeg vil anbefale NOTS ansvarlige å bruke internett eller å kontakte fagfolk, for deretter å innformere medlemmsmassen. dette er kompetanse de skulle ha tilegnet seg for mange år siden

for den gjengse bruker av forumet er saken anderledes, da er dette stedet og spørre om råd, der NOTS er en av rådgiverene

Nå vet ikke jeg om knuthaug er i styret i NOTS eller ikke, men det var han som spurte om en god måte å gjøre overflaten på klopper mindre glatt. Det virker som du mener at han ikke burde stille dette spørsmålet her, men heller spørre noen i NOTS? Eller misforstår jeg hva du mener?

Har ingen verv i NOTS så vidt jeg kjenner til, nei :-) Er vanlig dødelig medlem.

Jeg har noen klopper jeg har bygd i "bakgården" som kunne trenge litt mere friksjon i den våte årstiden vi er inne i, bare.
Ikke noe mere komplisert enn som så.

Jeg oppfattet det dithen at Heliboy og Altabjørn var NOTS representanter, kommentarene mine om NOTS var myntet på dem.
Hva Knuthaug bedriver med bak nedtrukne gardiner får være hans sak

NOTS skal være ett kompetansesenter og spre sitt gull over oss vanlige dødlige,

Kanskje NOTS burde inngå en avtale med noen som forstår at NOTS Oslo som "drifter" Pioneren er en gjeng med frivillige dugnadsfolk som bygger på egen fritid, helt gratis uten å få betalt. Der så å si INGEN dukker opp på dugnad for å bidra.


Hva er det med mennesker som deg som ikke evner å forstå at NOTS IKKE er et AS (eller NAV for den saks skyld)? Det er en FRIVILLIG ORGANISASJON

NOTS er ikke DNT eller Skiforeningen med ansatte - det er helt vanlige folk akkurat som deg som stiller opp på sin egen fritid og ordner for felleskapet.

Hvem ER DU?!
Hvor kommer du fra?!
Og hvilken planet lever du på?!


Nots Oslo er en frivillig organisasjon, uten ansatte, alle i styret kan GÅ PÅ DAGEN, finne på noe annet å bruke fritiden sin på, og så sitter du her OG ER MISSFORNØYD.

Mener noe om hva vi burde og ikke burde kunne gjør du også.

Jeg aner ikke hvilken stein du har krøpet ut fra, men kryp tilbake!!!

Eller klopp din egen j&!%^@ sti på fritiden

regner med at dere har ett jovialt miljø i NOTS Oslo ut fra hva du skriver

NOTS er mere enn NOTS Oslo og dine omgangsvenner der, NOTS (sentralt) skal være ett kompetansenter og besitte kunnskap om bla klopping.
Organisasjonen er vel ikke noe anderledes enn i andre idrettslag eller foreninger, det er stort sett ulønnet dugnadsarbeide. hvis du ikke tåler kritiske kommentarer så vil jeg anbefale deg at du trekker deg fra dine verv og går å griner ett annet sted

jeg steinsetter og rydder stier i mitt nærmiljø som ganske så mange andre, bruker vel tre-fire timer i måneden på slikt arbeide sammen med gode venner

har du gått tom for marmelade til kveldsmaten ?

+1

Du virka heller ikke så jovial, så du bør kanskje (ikke) joine miljøet!

For ordens skyld, Flamini, det er lenge siden jeg holdt på i NOTS. Uansett, er det uklart hva du mener med "hvor vanskelig kan det være?". Dette er knapt noen formulert kritikk, men høres mer ut som bare surmaget oppgulp. Hva er det som er vanskelig? Hvem er det som ikke vet hva da, og hvorfor mener du disse eventuelt ikke vet det du mener de burde vite?

Til orientering, så er NOTS i utgangspunktet en organisasjon som ble dannet for å jobbe for terrengsyklinginteresser, da gjerne politisk i forhold til ferdselsrettigheter og så videre. Praktisk stibygging har aldri vært et statutt for organisasjonen. Lokallag og enkeltpersoner har imidlertid på forskjellig vis engasjert seg i stibygging og annet praktisk arbeid. Denne kompetansen kommer altså som et biprodukt av ulike folk sitt frivillige arbeid. At du mener mener organisasjonen sentralt skal være et "kompetansesenter" framstår som revet ut av løse lufta.

Okei
NOTS er en innteresse organisasjon for syklister og de skal besitte innformasjon og kunnskap som de videreformidler til sine medlemmer.
Denne innformasjonen kan eksemplvis innhentes via internett, faglitteratur, kursing, utdanning, fagfolk. Det er ikke vanskelig Når innformasjonen er innhentet bør den noteres ned. Anders(?) med flere(?) har skrevet en stibyggerhåndbok som burde dekke temaet "glatte klopper". Hvorvidt dette gjøres av NOTS sentralt eller lokalt er saken uvesentlig, det blir for dumt hvis lokallagene ikke deler praktisk innformasjon og nedfeller dette sentralt, fx i en enkel søkbar database.

Bruken av ordet "kompetansesenter" blir kanskje litt i overkant, jeg ser det. Men når NOTS er og har vært innvolvert i prosjekt som innebærer klopping, steinsetting og bygging av broer så hadde jeg forventet en viss grad av kompetanse derav bruken av ordet "kompetansesenter"
Det er dine ord at "organisasjonen sentralt skal være et "kompetansesenter" framstår som revet ut av løse lufta", hvis du har rett så er jo det litt trist

Dette!

NOTS er ikke en stibyggerbedrift. Det er en interesseorganisasjon. Det finnes mange som kan stibygging, men ganske mange av dem lever av det, fordi det er sykt mye jobb. @Altabjorn: har du noen husk på antall dugnadstimer som ble brukt i det opprinnelige Pioner-prosjektet?

Dette er jo så enkelt og du er jo så engasjert, NOTS vil helt sikkert sette pris på at du samler denne dataen i en enkel søkbar database til glede for alle.

KOm igjen da, det tar jo bare en time eller to!!

En del er jo allerede sammenfattet i stibyggerhåndboka som Anders har skrevet,
det vil jo være naturlig at denne oppdateres fortløpende med ny innformasjon.

At våte klopper er glatte og at hønsenetting ikke skal brukes på klopper er ikke ny innformasjon. NOTS burde besitte kunnskap om temaet.
Lenger oppe i tråden er det kommet flere gode løsningsforslag. Det finnes mange andre mulige løsninger som er lett tilgjengelige.

Garpen, du har helt rett - det å innhente og samle innformasjonen tar ikke mange timene.

Hør, hør til forrige taler!

Hvor NOTS står i dag, holder jeg meg unna, men til Baronen og andre interesserte, så endte føringen av timer noe som dette:
Betalt arbeid, internt (styremedlemmer) og eksternt : noe over 3000 timer
Dugnadsarbeid, eksternt: noe over 2000 timer
Dugnadsarbeid, internt: nesten umulig å måle, og ble ikke (forsøkt) bokført, men hundrevis av timer og sikkert mer også.