Oslo - Trondheim, en tufsing i Tufsingdalen

En tufsing i Tufsingdalen

Sykkeltur Oslo - Trondheim

Beklager at dette ble litt langt og usammenhengende , men jeg har akkurat ankommet Trondheim etter fem dager på sykkel. Skrevet på min mobil.
Ud av Oslo var tyngst! Ikkje før eg hadde komt te Sinsen vurderte eg å avbryda, kasta sykkel, sovepose, liggeunderlag og terp i elven å snu. Men tanken på å måtte gå nerover langs Akerselven i sykkelbukse gjorde valget enkelt. Eg fortsatte.
Eg va spent på kossen dette sko bli. Ville eg Klara det? Blei det ensomt? Jeg er en person som vanligvis får panikkanfall utenfor ring 2!
Men allerede på Ammerud sko eg få oppleve følelsen av å ver ein del av et slags sykkelfelleskap. Der sto nemlig ein sykkeldude som var pratsom:
Skal du virkelig sykle til Trondheim i de skoa der? Sa han og så ner på snickersene mine. Du må ha syklesko!
Ja, tenk det ska eg, tenkte eg før eg satte meg på sykkelen å sykla videre. Jævla idiot med sykkelsko og pulsklokke. Snakkes aldri! (Unnskyld til alle dere her på forumet som sikkert har pulsklokke og sykkelsko. dere er sikkert fine mennesker!) Kommentaren ga meg nok energi i form av sinne te å fortsatte turen.

Itte Ammerud flatet landskapet ud å det gjekk greit å sykla.
Eg sko egentlig komt mye lenger nå når klokken e 14. Men kvelden før satt eg på gamle major med verdens beste Andreas og Nick å drakk noen øl. Ikke at det ble så sent, men det ble mye.
Eg va ikkje avgårde før ca klokken tolv dagen itte. Planen var seks.
Eg nærmet meg Kongsvinger å det begynte å regna. Eg va ikkje keen på hengekøy den første natten så eg googla itte ein campingplass. Med hell. Ein hyggelig mann tok imot meg på siernessjøen camping.
Da han fikk høre om prosjektet mitt blei han engasjert, og jeg tror han oppriktig ønsket at jeg skulle få den beste turen det var mulig å få. Han kavet og pekte mens han fortalte engasjerende om alternative fantastiske ruter jeg kunne ta for å nå målet mitt.
Problemet var bare at jeg ikke fikk med meg noe av deg han sa fordi mannen hadde egg i skjegget.
Samtidig som han snakket til meg ble jeg stående å fundere over om det var hardkokt egg som hadde falt ned og festet seg eller om det var bløtkokt som hadde dryppet og så størknet. Jeg tror på det siste.
Jeg fikk nøkkel til en hytte, la ut soveposen og sovna. Våknet tidlig, Sto opp, dusjet og leverte nøkkelen tilbake til den snille mannen. Han hadde fortsatt egg.
Eg sykklet et par mil før eg bestemte meg for å stoppe for å spise frokost. Dietten på turen besto av makrell i tomat, mandler, Farris og rundstykker fra Coop prix. Selvfølgelig med flere unntak på veien.
Det var fantastisk å sykla på dag to. Eg sko minst sykla ti mil kver dag va planen, helst mer. Det var sol, varm asfalt, frisk luft og alt det der. Bilistene var snille og holdt god avstand når de kjørte forbi. Ein å annen syklist traff eg på veien. Me nikte og vinka. Det e vist ikkje så skummelt å gi av seg sjøl te folk du bare ser i 6 sekunder!
For å sykle minst ti mil kver dag så innebærer det at man ofte blir syklende litt seint på kvelden. Eg e ikkje typen så lige å planlegga neste stopp, neste spisested osv. Eg lige spenningen på ka som kan ver rundt neste sving. Problemet e at det ikkje e så mye rundt neste sving. Men eg nekte å sjekke Google Maps. Men når det då plutselig dukke opp, lyset! Eg love deg! Det e ikkje ein soloppgang som kan varma deg så mye som lyser fra en schell-stasjon itte å ha sykla et par timer i skumringen å du e sliten og trøtt.
Den likegyldigheten personalet utstråle når de spør om du ska ha «alt på?» på burgeren trumfer en hver dra-te-tryne-barista i Oslo som skal belære deg om hvor kaffen kommer fra.

Eg spiste burgeren, ladet telefonen, før eg fant ein skog eg konne henga hengekøyen.
Det sygaste så skjedde var når eg mitt på nåttå, sto opp, steig ud av hengekøyen, kun iført stillongsen, med bestemte skritt gikk igjennom skogen på leting etter resepsjonen, men det var selvsagt ingen resepsjon i skogen. Jeg ville nemlig be dem dempe lyden av elven. Det var umulig å sove!
Årets julekort komme te å gå te Obs-kafeen! Fyst å fremst fordi de åpner tidlig, før alle andre. Men også for den omsorgen og varmen de viste ovenfor en frossen uteligger. De har den beste kaffen eg har smakt! Den beste omeletten eg har smakt!å de finaste folkene eg har sett på tri dager.
Te nå har ruten vært Oslo - Kongsvinger - Elverum -Rena - Trysil. Eg konne fortalt mye om folkefesten i Rena, når eg sykla meg vill inn i skogen for å ta ein snarvei te Trysil, men eg orke ikkje. Eg vil videre. Eg vil egentlig te Røros så fort som mulig for der har eg hotellrom, å eg savne ein pub, å eg savne folk. Det har de i Røros!

Trysil - Røros va etappen eg har grua meg te.
Den e lang, man sanke mange høydemeter over fjellet å det e langt mellom joker butikkene. Men før eg kom så langt gikk jeg innom en Kro for å spise.
Der kom eg i snakk med ei jenta. Hu sa hu bodde i bergen, det var ingenting med hu så tilsa at hu bodde i bergen tenkte eg. Hu hadde verken Play-genser eller KODE-Nett.
Men hu var veldig kul og spurte hvaslags musikk jeg likte. Hun sa hun hørte på det meste og at hun og noen kompiser skulle på en dansebandfestival nede i dalen (Drevsjøen) og lurte på om jeg ville være med.
Eg e skoffa av meg sjøl så sa nei. Greien med å sykle er jo at man liksom skal være så fri, gripe de mulighetene som dukker opp til å oppleve noe som dukker opp bak neste sving.
Men eg var besatt av å komma me te Røros denne dagen. Det var ingen bønn. Før dette ble til en dårlig Jan eggum-låt klatra opp på hesten å sykla videre.

Shit nå merke eg at dette innlegget e veldig langt. Eg ska fatta meg i korthet herfra. Over fjellet ble Jeg møtt av sludd og kraftig vind. Jeg var ikke forberedt på dette og ble faktisk litt bekymret. Hvordan kunne jeg si nei til å bli med på den dansebandfestivalen? til fordel for et kjedelig hotelrom på røros. Jeg vet ikke om jeg liker den personen jeg holder på å bli!
Jeg trodde jeg hadde syklet seks mil, men det viste seg å bare være 2,5. Jeg mistet motet, men klarte å sykle videre. Det var 6 mi igjen til Røros. Nede i lune Tufsingdalen fikk jeg øye på en nærbutikk. Jeg var sjeleglad, det så ut som om den var åpen. Det viste seg å være en selvbetjent butikk. Jeg tæppet kortet og himmelens porter åpnet seg. Jeg var kald og ganske sliten.
Til høyre for inngagnsdøren var det et bord, noen stoler og en kaffemaskin. Jeg kunne nesten ikke tro det. Jeg kjøpte sn sjokolade og tømte maskinen for kaffe. Kaffe som sikkert er tiltenkt de gamle i bygda, de som en gang eller to i uken tar turen ned til den lokale butikken for å møte andre ensome gamle som har dette som sitt høydepunkt i hverdagen.
Jeg møtte speislbilde av meg selv i butikkvinduet. Jeg likte ikke det jeg så. Jeg så en dude i ny sykkelbuske, ny sykkelgenser og nye sykkelhansker. Jeg skiftet forkus og fikk øye på sykkelen som sto utenfor. Ny sykkelveske, ny mobilholder, t.o.m nye drikkeflasker! Alt var så jævla nytt, og her satt jeg!
Jeg stirret på meg selv som satt der og drakk opp kaffen til de gamle menneskene. Selvforakten nådde et nytt høydepunkt. Jeg fikk lyst til å bryte opp skyvedøren, løpe over veien, hoppe over gjæret og inn på åkeren hvor jeg kunne legge meg ned å lage engler i jørme og kumøkk for å skitne ut alt det nye jeg har på meg!
Om engler i jørme og kumøkk har sin egen sang er jeg usikker på, men om de hadde hat hadde jeg løpt igjennom gatene i tufsingdalen, vekket alle de gamle menneskene som jeg nettopp haddde drukket opp kaffen til, De kunne sett ned på meg som gikk og sang i gatene og tenkt: Der er det nok en syklist det har klikket for!
På en korktavle inne i butikken hang det en lapp hvor det sto “utleiehytter” og et telefonnummer. jeg ringte.. For 500kr kunne jeg overnatte i en hytte. Jeg takket ja. Jeg var sur som ikke rakk frem til Røros, men det var ikke sjangs. Jeg var iskald, og sliten + sur.
Jeg burde heller vært på den dansebandfestivalen!
På plass på puben i Røros ble jeg truffet av nok en krise. De hadde ikke øl på fat. Systemet måtte vist renses. Nedturen var reel. Jeg begynte å savne ølkompisene mine i Oslo som ikke gidder å snakke til deg fordi de er opptatt av å ta bilde av øllen sin for så legge den ut på untappd. På vei fra Røros prøvde jeg meg på lydboken «den fjære nattevakt» Eg syns det var en skam at eg kun hadde fått sett innsiden av någen puber når eg fyst var i en så tilsynelatende nydelig by! Jeg må tilbake hit!
Turen har vært heil fantastisk. Sykkelen har fungert. Jeg var kun i livsfare to ganger. Det enne var pga været på fjellet det andre var et nærgående vogntog.
Å trille inn og ut av byer og tettsted var en spesiell opplevelse. Eg var heldig som hadde folk som ringte meg med jevne mellomrom for å hørra kossen det gjekk.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke dere på forumet her som har kommet med inspirasjon og forslag til sykkelruter. Det er mye å velge i, men gode tilbakemeldinger og beskrivelser av ruter gar vært til stor hjelp!

M.Soma

Fantastisk bra skrevet. Veldig artig å lese om opplevelsene du hadde underveis. Vel gjennomført..

Dette var fin ferielektyre for en som sitter med legolandstinne bein og drømmer om langtur på sykkel.

Høres ut som du har hatt en skikkelig god opplevelse. Håper syntes flere turer, og fortsetter å dele opplevelsene her. Vi trenger mer sånt!

Takk for en gjennomført gonzo road trip-rapport!

Fear and Loathing in Tufsingdalen: A Savage Journey of a Rogalending to the Heart of Innlandet.

En meget artig beskrivelse. Dette ble lest med et smil.

Sitat: "...med bestemte skritt gikk igjennom skogen på leting etter resepsjonen, men det var selvsagt ingen resepsjon i skogen. Jeg ville nemlig be dem dempe lyden av elven. Det var umulig å sove!"

Man mangler ord - dette er litteratur, til forskjell fra oss andres skriblerier...

Etter tre dager lukta du sikkert ikke helt nytt i alle fall.
Super turbeskrivelse. Utrolig nok fikk jeg lyst til å sykle langt.

LarsB