Hva skal til for å få opp rittdeltagelsen?

Det har vært mye snakk om at det er dårlig med deltagelse i sykkelritt(og kanskje andre konkurranser)?
Covid-19 pekes på som en faktor, selv om trenden var der før pandemien og. Det finnes og en del andre årsaker, som at det er for seriøst for noen, for mye fokus på utstyr og derav for dyrt(man stiller ikke med en hardtail til 10-12k lenger). Samtidig er vel noe en normal variasjon, ettersom terreng maraton peaket for en del år siden og mange gått over til løping.

Men hva skal til for å få de tilbake?

Slik jeg ser det er det tre vinklinger på dette

1. Hva kan arrangøren gjøre for å tiltrekke seg deltagere?

2. Hva kan vi/mosjonisten gjøre for å stille/bidra?

3. Hva kan myndigheter bidra med?

Nr 3 er jeg ikke så interessert i her, selv om jeg lurer på om det er undervurdert at kravene til frivillige vakter og timer med kursing(spesielt i trafikk) var med på å drepe arrangementer).

Ang de andre arrangementene så er det interessant å høre tanker, og kanskje det kan bli en tråd hvor det samles opp gode råd og tanker om temaet som arrangører faktisk kan bruke.

Satt og tenkte på dette i slutten av mai etter å ha vært på flere ritt som alle hadde nedgang....

Det er veldig mange hindre/barrierer en fersk rytter må over for å kunne delta. Mystiske ting som hører ritt/sykkelverden til. Jeg prøvde å skrive litt på dette og tenke på hva de barrierene er, litt lettere inspirert fra metoden design thinking/tenking. Tanken er at det kanskje fra sentralt forbundshold kan jobbes med å skape informasjon/verktøy som senker disse barrierene, eller at rittarrangører sammen kan svare ut en del på dette så det er lettere for ferske å forstå at de vil sykle ritt

Dette er altså en helt fersk person som er motivert for et eller annet, men som ikke har et nettverk som drar med seg vedkommende. Jeg tror det sistnevnte kanskje er den mest vanlige måten å bli rekruttert på? Bli med noen som skjønner alt dette her ++. Jeg skriver dette fordi jeg selv syklet mitt første ritt (tror jeg) litt solo uten å skjønne noe som helst og lurte på alle disse tingene egentlig. ... det føles litt som et under at jeg gadd.

1.barriere: Bare det å få en ide om å konkurrere, sykle ritt eller delta på en challenge. Hvordan nåes man? Hvis man ikke allerede er medlem av klubb eller følger div. forum/grupper?
2. barriere: I et stort utvalg ritt, hvordan vet man hvilket ritt passer til en? Hvis man er helt fersk er mange ritt utydelig beskrevet eller benytter stammespråk som en fersking ikke forstår. Det vet jeg som rittleder i mange år. Det er mange som trenger å vite veldig mye mer om løype/teknisk vanskeligshetsgrad osv for å komme av gjerdet.
3. barriere Hva slags klasser og lisenser skal man velge? Mange ritt har mange klasser som er helt gresk for en helt utenforstående.
4. barriere: Hvordan forbereder man seg til et ritt?
5. barriere: Hvordan foregår rittdagen? Når skal man møte opp og hva skal man gjøre før start.
6. barriere: Hvordan foregår selve rittet? Strategi/kutyme, dos' and donts.
Barriere 7: Hva med etter rittet? Hva skjer da?

Usortere ideer:
Enda mer regional ritt-koordinering, kanskje og på tvers av regioner, så man ikke får for mye kollisjon mellom gode og tildels like ritt som henvender seg til samme demografi.

Rittveileder med plass til alle de dumme spørsmålene. Terminliste med mer info rett og slett, kanskje også en slags flytskjema som gjør at man kan matche behov/ønsker med type ritt? (i regi av forbundet)

Rittambassadører: Folk som kanskje er litt lei av å konkurrere selv men brenner for sporten som kan være en slags coach/hjelper før/under/etter ritt. Hjelpe til med påmelding, prep, selve rittdagen, kanskje også pace gjennomkjøring.

En enkel "hjelp jeg skal sykle ritt på mosjonsnivå" blekke med store og små ting som gir en god følelse, uten å være for avansert. (regi av forbundet)

Challenge-cup: kanskje et eller annet opplegg hvor man samler "pins" for rittdeltagelse gjennom en sesong innenfor en gitt gren og får noe ut av det. Litt ala sånne som noen feriedestinasjoner har å samle topper/turmål.

....noen ideer.

Spre klipp (fra forrige år) i sosiale medier en stund i forkant av ritt. Blir gira av ritt når jeg ser små klipp fra rittet, men sitter litt i å huske på det til året etter. Gjerne stort spekter av innhold, fra teten til vanlige folk som er med for å fullføre.
Fokus på at ritt trenger ikke være blodseriøst
Ritt-for-dummies skriv i forkant av rittet med basic dos and donts.

Hva kan arrangøren gjøre for å tiltrekke seg deltagere ?

Dere kan jo starte med å sjekke ut de rittene som blir fulltegnet med en gang, løft hodet og se over elva til Aron....
Engangslisensen er noe forbundet bør se på, som forsikring er den dyr og som subsidiering av ett innkompetent forbund ille
Samarbeide med andre aktører for å få til ett større felles arangement
Lage ett rittformat som åpner for den stadig større gruppen av el-syklister
Vurdere rittformatet
Ha innlagte spurt-, bakke-, toppfart, snitt konkuranser.
Legg inn parametre for alder, vekt, kjønn for å kompensere
Promotere mot bredde og ikke topp
Satse på barne- og ungdomsritt, sjekk ut Elgrittet
Satse på barne- og ungdomsgrupper i klubbene
Vurdere barne- og ungdomslandeveisritt på lukket område som rulleskiløypa på Konnerud, GoCartbaner mm
Ta direkte kontakt med tidligere deltagere og be om tilbakemeldinger
Se til utlandet og prøv å få noen samarbeidspartnere der
Forbedre sammarbeidet med Birken
Lage en cup med nærliggende klubber
Samarbeide med andre klubber slik at ikke alle lokale ritt er samme helge
Sjekk ut andre idrettsgrener og hva de gjør
En kald øl til alle som deltar
Hvor lavt kan ett lavterskel tilbud være, du som er fra 3050. Hvor enkelt men allikevel kult kan ritt som Hagatjern GP gjøres ?
Være litt aktive mot kvinnfolka og høre hva de ønsker, det finnes jo knapt småsnupper som er aktive. Hvorfor ? Er svette mannfolk så motbydelige ?

Generelt, ta kontakt med lokale og nasjonale klubber. Vær heller ikke redd for å høre hva man gjør i det store utlandet



Hva kan vi/mosjonisten gjøre for å stille/bidra ?

Ta i mot ett godt tilbud når det kommer
Klubbene kan oppfordre alle mosjonistene i klubben til å delta i lokale ritt, ha ett internt klubbmesterskap i rittene
Utfordre klubbene mot hverandre, dvs hvilken klubbe får flest inn blandt de fem beste i flest mulige klasser
Mange klubber er super sløve når det gjelder ritt med kun få aktive ryttere, mye sosing med 4x4 opp samme bakken i alle år



Hva kan myndigheter bidra med ?

Gjøre det enklere å sperre av veier for landeveisritt
Enklere søknadsprosess for å arrangere ritt

Dersken,
skal jeg skrive mer nå blir det som ansatt i forbundet

Bra Silje, masse gode tanker..

Som arrangør ville jeg tenkt på følgene:

- Pris, 500 som maks om man ikke MÅ ha det litt dyrere fordi leie av xxx gjør arrangementet dyrere
- Premier: Ofte er premier kun rettet mot de som skal vinne, men markedsføringen er rettet mot alle. Ikke noe kritikk, men jeg skal sykle Trysil Knut i helgen og de markedsfører spurtpris og klatrepris som om dette er noe alle kan vinne. Det er kanskje 3-5 som realistisk kommer til å kjempe om de premiene. Premier er ikke viktig for meg, og har ingenting med om jeg deltar i ritt eller ikke selv, men (litt spennende) uttrekkspremier som både Tormod 26 eller Kari 48 kan vinne tror jeg kan få flere med.
- Løype. Nå vil jeg ikke at alle løyper skal være like, men det er ekstrem forskjell på hva jeg syntes var overkommelig da jeg begynte å sykle kontra nå. Dvs at hva jeg kan tenke meg (Terningenrittet som et eksempel) sammenlignet med mange ferskere, mindre øvet i terreng er ganske forskjellig. Sti er kult, men jeg tror veldig mange ønsker flyt de kan sykle kontra stier de for ofte må knote seg igjennom.

- Ang det å få nye deltagere. Jeg tror det hadde hjulpet veldig om Birken "ble kult" igjen..
Jeg meldte meg på Birken høsten 2012 og syklet det i 2013 første gang. Som trening til Birken syklet jeg Montebellorittet, Østmarkarittet og Hallingrittet den sommeren... Jeg hadde antagelig ikke syklet noen av de om jeg ikke hadde meldt på Birken og kjøpt meg en Hardrocx Helium HT høsten 2012.

... mer følger.. :-)

Skal svare mer, mye bra her, men på vei ut døra.

Ang Det øverste du skreiv. Om du tenker på Hanekamp så er det Eiker CK som arrangerer det og ikke Mjøndalen, selv om det går i Mjøndalen.

Og jeg som er fra 3050 MJØNDALEN får ikke gjort så mye med Hagatjern GP da jeg bor på Nes. Skal jeg bidra mot et arrangement seinere må det bli å se om vi får Helgøyatråkket opp og går igjen en gang..

Dog helt enig i at det finnes mange muligheter. Liker spesielt det du skriver om Elgrittet som sånn jeg tolker det har laget et bra ungdsomsritt i tillegg (ikke bare ei litta runde som et supliment til turrittet). Med 2 jenter jeg håper skal bli med på ritt når de vokser til vil det være glimrende med arrangementer hvor jeg kan sykle og de kan sykle og alle blir fornøyd. Jeg kommer ikke til å ta med ungene mine rundt 7-8 helger for å se på meg sykle 2 timer og bli nr 8 i Menn 35

Jeg må innrømme fascinasjon for Trailcup i Danmark. Da snakker vi lavterskel som passer både for rittfulldemper og enduro. Slikt bør jo kunne arrangeres nesten hvor som helst. Enduro uten store fjell, relativt korte og veldig morsomme fartsetapper. Cup'en fulltegnet på null komma niks i 22, tror man melder seg på hele serien med max 400ish plasser.

Selv har jeg tidligere deltatt i en del ritt, fra Grenserittet til Enduro/TSR/OV/UB. For min del har det blitt nada de siste årene da miljøet lokalt er helt dødt. Trenger noen lokale å trene/sykle med som også deler samme mål.

Dette var helt utmerket her i Midt-Norge for ca. 10 år tilbake. Det var en rundbanecup med 10 individuelle ritt men sammenlagtliste totalt i cup-en. Mener det var ca. 6 klubber som til sammen arrangerte de rittene, med EgilS (kjent fra forumet) som primus motor for selve sammenlagtlisten.
Alle fungerte som rekruttritt for barn/ungdom, mens vi i gubbeklassene kunne hause opp stemningen på forumet i forkant, treffe likesinnede på rittdagene, og hoste opp unnskyldninger på forumet i etterkant. Det var rett og slett stor stas.
Vil tro det er noe lignende av det Kalascup er på østlandet nå?

Dessverre ga EgilS seg (på topp), men ingen klarte helt å dra cup-en videre. De fleste av enkeltrittene ble også lagt ned. Om det var pga. deltagelse eller det også var veldig personavhengig med tanke på å arrangere vet jeg ikke. Mulig miljøet i Trøndelag er for lite for en ren rundbanecup? For de fleste terrengsyklister er det nok maratonritt som er målet for sesongen.

Selv så solgte jeg rittfulldemperen når cup-en ble lagt ned.
Har vurdert å stille i et enduro-ritt eller to med stisykkelen, men det virker å være litt for mye DH-light igjen, med ganske avslappet tidsintervall for å komme til neste etappe. Da hjelper det ikke om man er raskere enn DH-gutta oppover.

Noen av utfordringene jeg tror mosjonsyklingen står overfor er:
1. Sykler og utstyr begynner å bli fryktelig dyrt
2. Mange ritt kan oppleves som for lange av de som vurderer ritt
3. Rundbaneritt slik vi kjenner til de i dag kan oppleves som for tekniske.

Det virker som om mange er gira på å sykle når man ser på zwift-ritt om vinteren. Hvorfor stiller ikke flere på ritt om sommeren?
Er det pga pris?
Er det av bekvemmelighetshensyn? Kortere reisetid osv.
Er det fordi vi som trener brukbart og sykler en del ritt oppfattes som spreke av de som vurderer å bli med på ritt?

Begynner?

Det er vel det som er hovedproblemet, og døden for alle 'folkeidretter' som nerdene får tak i. Det blir for snevert og for dyrt.
De som har klart å stå imot er de som enten til og med på nerdenivå er fortsatt 'rimelige' og 'enkle', eller de som har klare klasser med utstyrsbegrensninger...... eller de som er inkluderende.

NSF lurer på hvorfor antallet langrennsglad ungdom går ned. Det veldige fokuset på ski og utstyr er vel en av grunnene tenker jeg. Husker også fra mine tidligere år med rittsykling at det var mye utstyrsprat. Kan jo være kult det, men er vel litt i overkant noen ganger. De som er nye tror kanskje da at man må bruke mye penger på utstyr. Kanskje.
Ellers synes jeg det er morsomt med ritt, men med mindre det er i nærheten, så går det jo fort en full dag eller to og det koster jo ganske mye å være med også(?).

Dyrt? Utstyret har jo mange av oss allerede. Når jeg begynte kjøpte jeg en terrengsykkel som var tøff, og dro på trening og ritt uten så mye fokus på utstyr etc. Nå har jeg blitt sær når det gjelder konkurranser. Sykler i snitt 8-10t/uke året gjennom, men da 99% lystbetont.

Jeg tror det er for lite rekruttering, det er ikke like hipt å konkurrere, og for lite folk som sykler MTB rundt om. Tenker ikke bare barn/ungdom, men generelt. Mulig det er bra i noen storby-klubber, men her har vi ikke hatt fellestrening for MTB på flere år. For 5-6 år siden hadde vi 3 terrenggrupper + rekrutt og ungdom, det var heftig oppmøte, og såpass engasjement at klubben delte seg i to.

De som dukket opp under pandemien hadde stort sett eMTB, og etter Strava å dømme har de lagt sykkelen på hylla alle mann.

Jeg tenkte også litt det da jeg var i Drammen i helga - jeg hadde ikke sykla enduro siden 2012 i endurosirkusets spede begynnelse så jeg var litt spent. Men ja, deler den oppfatningen. Lange pauser mellom og ingen problem å rekke både spise og drikkepause samt teknisk, for så å bombe ned. Jeg tror jeg så en annen rytter med vanlig stihjelm, resten kjørte fullface, majoriteten hadde rustning over det hele. Ikke at sikkerhetsfokus i seg selv er et problem, men det setter jo opp en kanskje litt kunstig forventning om både hastighet, kompleksitet og ikke minst øker kostnaden for å delta.

Vi har nok en jobb å gjøre med å arrangere lavterskel konkurranser i klubbregi, og her kunne sikkert forbundet ha bidratt med å lage "miniritt-veiledere". Man trenger jo ikke gå full bananas med kommisærer og EQ Timing på slike vil jeg tro. Alt som letter logistikken i gjennomføring er viktig for å få flere til å ta på seg oppgaver.

Utstyrshysteriet er nettop det, hysteri.
Til samtlige terrengsykkelritt jeg har deltatt i går det helt greit å delta med en sykkel til 15', det eneste man bør vurdere er nye og bedre dekk, men det er jo bare en slitedel. For ritt som Birken, Elgrittet, Farrisrunden så er en fulldemper overkill etter min mening, en gammel velholdt 26" HT er helt OK sålenge man ikke har ambisjoner om å vinne.

Jeg er enig i at mange ritt vil være lange for nybegynnere, men ett kort ritt som Hauern sliter også med få deltagere. Flott løype men lokale sykkelklubber er fullstendig fraværende

Rundbaneritt bør være en fin innfallsport og det bør være mulig og lage noe lavterskel tilbud som fenger

Det er ett veldig stort sprang fra å sykle til butikken med ungene til å sykle ritt, been there done that

Det er en hau av grunner til hvorfor det er lavt, men det største grunnen er at Birken er ikke kult mer. Vi hadde en av de (det største) rittet i hele verden her hjemme. Det ble skrevet om og det ble status å ha syklet dette. Klubber og ikke minst bedrifter hadde dette som en stor happening. Husker jeg ikke feil hadde ICA alene 800 stk med ett år. Birken dro med seg store mengder som da skulle ha seeding/trening til andre ritt.

En stor fordel man hadde bare for noen år siden var at man fikk ganske lette sykler til ca 15000 kroner. Det gjør du ikke mer, så terskelen for nye å bli med har økt. Samtidig tror jeg mange nye syklister nå ikke tenker så mye på ritt, men på trening/opplevelser. Før så var det nok en stor andel som kjøpte sykkel for å være med på Birken.

Når Birken var stort så hadde man flere 100 talls super ivrige lokale helter. Disse fungerte som små motorer i vennegjengen, bedriften eller klubben. De var som levende reklameplakater. Mange av disse har funnet gleden i å sykle på sti feks etter at fulldemperne tok over. Jeg kjenner en del slike og mange av de sykler ikke Birken mer og gjør de det så hiver de seg med i siste liten da Birken ikke er så viktig mer. At rittene kommer opp igjen det er jeg sikker på, men ikke som det var.

Hvordan skal man da arrangere ritt som passer dagens sykling?

For de som liker grov sykling så er nok endurorittene en bra greie, men det må gjøres noe med gjennomføring. Var selv med i Drammen i helgen. Selv om jeg da var langt frem i heiskø så er det MYE venting. Og transporten kan man i mange tilfeller gå og fortsatt er man før man kan starte. I helgen brøyt jeg på etappe 4 av 6. Da hadde jeg 2 timer og 23 min moving time og 4 timer og 20 min ute. Skal enduro favne bredere så må det være mulig å gjennomføre litt raskere. For det er for mange ikke mulig å sette av en hel helg for å leke seg i ritt.

Gravelritt føler jeg er en gren som er helt fraværende her hjemme. Det kryr av gravelsykler i feks Nordmarka, men ikke noe ritt. Har tror jeg arrangementer/ritt hvor man hadde hatt soner man syklet fort i hadde fungert knall. Som ett enduro ritt, men da ikke ale etapper nedover.

Enklere å arrangere ritt uten kommisærer og slikt når det gjelder rundbane og landeveisritt i feks rulleskiløyper. Så lenge folk har en start, en slags tidtakning/resultat og mål tror jeg det holder for mange. Holde prisen nede der det er mulig å arrangere ritt uten for mye kostnader.

Skal rittet koste litt ekstra så må det inneholde noe ekstra. Jeg kan godt betale relativt mye for å sykle, men da må det stå i stil. Å betale mye penger for så å få en bolle i mål er ikke av interesse.

Vil nok være lettest å få terrengsykkelritt opp å stå igjen. Landevei ser jeg på som skikkelig seigt med alle kravene som kom.

Det er en kombinasjon tror jeg. For min egen del så er det mest tid. Sykle ritt på Zwift er så sjukt enkelt. Her kan man varme opp i 15 min, sykle ritt i 1 time (langt til å være Zwift). Man er ferdig med alt på 1,5 time. Sykler man ett vanlig ritt er man gjerne ikke i gang med rittet på 1,5 time fra man begynte å pakke. En annen ting er at de er korte. 30-60 min stort sett. Så helt topp til trening, men å kjøre langt for å sykle ett ritt ute på 30-60 min er det ikke så mange som gidder. Sånn sett tror jeg lavterskelritt i de forskjellige klubbene kunne fungert greit om sommeren. Må ikke være for langt å kjøre.

Det som også er bra med Zwift er at det går på nivå og ikke alder. Så alle vil ha noen å sykle mot uansett hvor sprek man er eller ikke. Å møte opp til ett master rundbaneritt hvis man ikke er greit sprek er ikke kult. Da er man av med en gang. Sånn sett tror jeg ett system som gikk på nivå foran alder kunne vært fint i en del ritt. Man kunne hatt samme klassifisering som i Zwift. I første ritt velger man hvilke klasse man tror man hører hjemme i. Når man har vunnet eller blitt topp 3 så mange ganger rykker man opp. Jeg tror det kunne gjort litt for deltagelsen blant mosjonister i spesielt rundbaneritt og fellesstart landevei.

En annen ting helt på tampen. Alle temporitt burde hatt klasser for vanlige sykler. Vet ikke hvor mange ganger jeg har vurdert å bli med på tempo, men med vanlig sykkel er det ikke noe poeng.

Jeg har selv vært med i Drammen noen ganger, og syntes egentlig ikke venting var noen issue. Var langt fra først til heisen (kun heistur før ss1), men allerede på SS2 var det ikke mange minuttene venting før start.
Mulig ting har endret seg, men jeg hadde de gangene ikke nok tid til å gå mellom SS. I tillegg lurer jeg på om venting + langsom transport settes pris på av mange deltakere. Det gjør jo at det hele oppleves litt som en stor fellestur, og drar ned pes-faktoren mange hakk.

Liker ideen om gravelritt med innlagte fartsetapper. Tenker det samme for MTB/sti. Sykkelrally fremfor marathon.
Det er lettere å motivere seg til 5-10 ganger noen minutter bånn gass enn å føle på blodsmak/spyvarsel i 3t+ sammenhengende. Med varierte fartsetapper åpner det for lange tråder her om valg av sykkel og oppsett. Vil en endurosykkel være raskere enn en rittfulldemper på hvilke etapper opp mot totalen? Som du nevner virker det enklere for arrangør mtp grunneiere og vakter.

Terreng/grusracer-ritt som er langt og der fokuset er på fullføring og kanskje krydret med noen "etapper" med tid, som nevnt over. Det er noe jeg kunne tenkt meg å vært med på. Legg til matstasjoner med digg mat og øl, så kunne jeg faktisk betalt en del også.

Dyrt ja, det er jo nettopp poenget. Det hjelper lite at mange av oss alt har skaffet seg dyrt utstyr.
Eller tror du at rekruteringen til ritt skal skje blant våre rekker?

Jeg tror Silje har et veldig fint innlegg om dette.
Det er veldig mange hindre/barrierer en fersk rytter må over for å kunne delta. Mystiske ting som hører ritt/sykkelverden til.

Dyrt ja.
Hva har man å tilby de som har 10k i budsjett og 2k til for å sykle ett ritt (eller to skulle jeg skrive, men jeg tror ikke man får til særlig mer enn ett ritt for 2k).

Eller, still på fellestur på XC med folk som ikke kjenner deg.
Så kan du fortelle meg etterpå om de prøvede å vise deg stisykling (gleden ved) eller om det handlet om utstyret.

Long time reader, first time poster, følte dette var god nok grunn til å melde seg inn siden jeg har noe å komme med her.

For min del så ligger jeg i grenseland mellom å bli med på ritt og ikke. For min del er nok det største problemet tilgjengelighet.
Jeg sykler på 5 sesongen i voksen alder nå, men sliter med å komme i form til noe særlig mer enn tilsvarende halvbirken som jeg har brukt som treningsmål siden 2018.

Jeg vet det finnes andre ritt som har lignende distanser og det kunne vært veldig gøy å være med på flere, men problemet når man ikke har bil er at de er ganske vanskelige å komme seg til. Halvbirken går fint siden man er garantert å få med sykkelen på toget oppover dit så lenge toget går og man bestiller på forhånd.

Til for eksempel grenserittet så er man avhengig av en velvillig konduktør og plass på toget, samtidig som det virker det er arbeid på jernbanen hvert år i perioden.

Dersom det hadde blitt satt opp en fornuftig priset buss til og fra Oslo/andre byer til flere ritt så hadde nok terskelen for å bli med på flere ritt blitt større ihvertfall for min del. Jeg sier fornuftig, siden dette er noe man kanskje bør gå i null på for å få flere påmeldte. Blir bussprisen for høy blir totalprisen buss + påmelding for høy til at det blir verdt det å bli med.


En annen, liten grunn, som også kanskje er litt materalistisk er premier. I Birken får alle deltakere pins (har kanskje blitt medalje ila corona?), og å samle flere av disse er en del av motivasjonen. Det er mulig flere ritt har noe lignende, men nå har jeg sjekket de to første rittene jeg kom på, Grenserittet og Furusjøen rundt, og ingen av disse nevner premie bare for å fullføre.

Sorry - meningen var å peke på alle som allerede sykler, men ikke deltar i ritt, selv om de gjorde det før.

Det er ikke voldsom utstyrsfokus i min omgangskrets, ihvertfall ikke type gruppepress. På XC-turene jeg har hatt de siste årene har det vært nada snakk om utstyr. Kanskje fordi vi ikke er så rittfokuserte

Når det gjelder kost, så har vi en rittkaursell her nede. I en av mine favorittritt (Skjebergrittet) stilte det i år 40 deltakere. Tipper samtlige der var konkurranseskaller. Lav startavgift, enkel logistikk. For noen år tilbake var det smekk fullt i samtlige av rittene i karusellen. Slik det ser ut nå tviler jeg på at det blir noe neste år.

Det skjønte jeg, men der er løpet kjørt, tror jeg. Vi er mette (ja, jeg generaliserer)
Skal man holde liv i ritt må nye rekrutteres ikke verves blant eksisterende, tror jeg.


My bad, skulle ha skrevet 'fellestur på sti'. ikke at det er mye rittfokus der, men de som ikke kjenner deg ser garantert skeptisk på sykkelen og vil nok prøve å poengtere at du ikke har egnet utstyr selv om de en time inn i turen ser at du fint klarer deg på XC og felles stitur.



Der er bet bare å stille med lave skuldre og sykkel til 5k skjønner jeg.
Hvordan var det nå sist jeg var på et sånt karusellritt? Var det ikke en pappa som gikk rundt for å klippe litt hekk her og der for å gjøre det lettere for poden å komme forbi? (Rimelig sikker på at dette er et falskt minne).

Dette hadde vært veldig bra!

En utfordring kan være at mange ritt har forskjellig strategier/planer.

Hadde den inkludert en enkel forklaring på treningsstrategier hadde det hjulpet mange. Tror svært mange(inkl. megselv inntil for noen år siden) trener svært ustrukturert, og gjerne etter jeg-vil-ikke-bli-frakjørt-av-kompisen/venninnen/tilfeldigsyklist-strategien, altså lapskaustrening. Dette gjør at mange gir seg med trening etterhvert fordi de tømmes for energi og overskudd, og dermed passer det ikke inn i hverdagen. Likt i løping. Enkle treningsråd vil gi nybegynnere og viderekommende mulighet til å kose seg med treningen, uten at hver økt er gjentagende møte med Sone 5, utmattelse og tilsvarende restitusjonstid. Da vil de kanskje bygge opp en fysisk form, hvor de vil teste seg på ritt.

Det var en del venting i år på Dramm-Enduro, egentlig på alle etapper. I fjor var det derimot kun venting på første etappe og neglisjerbar mengde kø på resten av dem. I tillegg var rittet da på ca. 40 km og ca. 1250 hm mot ca. 30 km og 900 hm i år, så i år var rittet vennligere for den jevne syklist.

Kanskje man kunne ha prøvd ut andre endurokonsepter som raskere lar seg gjennomføre, som du sier? For eksempel kan man tenke seg et ritt med korte etapper (ca. 1 min) uten krav til gjennomføring i en bestemt rekkefølge. Da kan man velge en etappe med lite kø og sykle mange løyper på kort tid. Da må likevel logistikken tillate dette. Eller så kan det være mulig å se for seg å kjøre ritt hvor tidtakingen kun gjøres på Strava. Det finnes mange muligheter.

20 min forsinket start pga tidtagninsbokser som ikke var synket på etappe 1 bidro nok til ekstra mye venting i DRMenduro i år. Og når i tillegg de fleste alle hiver seg inn i heisen som om det var black fredag for å komme først må man regne med kø. Forøvrig korteste utgave av DRMenduro ever så muligens dette også bidro til mer kø.

Greit at det alltid er kø på første etappe, men det har pleid å jevne seg ut, siden det har vært kortere tid til neste start starter, slik at man slipper å vente på at etappen åpner. I fjor syklet jeg rett inn i etappen fra transport. I år rakk musklene å bli kalde.

Konseptet med å sykle en sløyfe med innlagte segmenter som nevnt over syns jeg selv virker kult. Stisegmenter, tempo/grusbanking, og motbakkesegmenter, noen kortere og andre litt lengre.

Det er kommet mange gode poenger, tanker og meninger rundt det her. Jeg tror selv ikke man kommer tilbake dit sykling var, mye fordi det er for dyrt for de utenfor å investere i det man trenger av utstyr, men vi får håpe 2022 er bunnen for flere ritt og at det blir noe bedring neste år og videre.

Jeg syns fortsatt det er gøy å sykle ritt, jeg har og deltatt de fleste år selv om formen har vært varierende fra år til år etter jeg fikk barn. Det er sikkert noe man som deltager kan tenke over. Er det farlig å delta selv om formen er dårligere enn året før? Veit om folk som mister lysten om de er noen minutt dårligere enn tidligere, men tror det er å skyte seg i foten. En tidlig påmelding gir ihvertfall meg motivasjon til noen ekstra økter jeg kanskje hadde droppet om jeg ikke skulle sykle ritt.

For min del så handler det meste om tid i forhold til familie, fire barn spredt i alderen 2x2.5 år, 9 år og 12 år gjør at jeg prioriterer barna fremfor ego på ritt. Har selvsagt veldig lyst, men må plukke meg ut ett par/tre som kan være aktuelle. Å melde meg på i god tid er nærmest gambling med tanke på tid, sjukdom m.m.. kun påmeldt offroad Valdres nå, men håper Ultra også.

Kommer garantert til å delta på flere ritt igjen om noen år, men tenker jo at prisen har mye å si. Helt sikker på at man hadde fått med flere med pris 150/200kr for deltakelse. Mange ritt som har en alt for høy pris, uten tvil. Samt klinke til med mye reklame på diverse forum.

Man får nok og med flere hvis det prioriteres flytstier fremfor mye knot, tror jeg….

Veldig interessant problemstilling.
1.hva er bra ritt deltakelse?
2.hva er ok pris?
3 hva er passe langt?
4. Hva er ok inntjening?
5.hva forventer du for 500 kr?

Angående dette så har Trysil Knut rittet vært flinke i år, mange fine videoer som viser status på stipartier etc

Nevner det fordi det er viktig å verdsette den jobben arrangørene gjør også 👍