Årets Pinsetur fikk et selvforskyldt avbrudd etter kun 1 dag. Teltet var oppe og alt lå til rette for en herlig avslutning på dagens tråkking.
Sola var på vei ned, mens jeg snublet rundt ved Mjøsas bredd på leit etter underlaget. Nei jeg ligger bare ikke rett på bakken som et annet dyr, så jeg rigger ned og pakker sykkelen.
På vei sydover på Nasjonal sykkelrute 7 koser jeg meg med en Podcast, som i navnet handler om Landevei, men som til min glede viser seg å handle om eventyrsykling. Noe skuffet blir jeg i det jeg passerer Minnesund, klar over at de 2 herrer i podcasten konkluderer med at denne fritidssyssel er passée. Ja den kom vel egentlig aldri helt i gang.
Og her er jeg, en rusten herre som etter en mannsalder med vanlige sykkelvesker nettopp har startet med disse alt for små rammevesker.
I følge de samme herrer bugner det nå av utstyr etter at bikepacking nå kun drives av en utdøende rase. Trist, men egentlig godt nytt for meg for jeg har innsett at det ennå finnes steder på ramma som ikke er utnyttet.
Så etter alt dette sludder og vås skal jeg nå komme til poenget. Jeg har funnet liggeunderlaget, men nå har jeg ikke plass til kjøkkenet.
Jeg fant ikke det jeg søkte på Finn, ei heller i butikk i nærheten. På nett, ja, men jeg har ikke tid til å vente på posten, jeg skal jo på BikePacing før det er for sent.
https://youtu.be/KqTbsmteINc
