Valgs kval, ny jobb eller student!

Spørsmålet er hva du skal med å utdanne deg til ingeniør. Er det et nytt fag, eller er det for å formalisere det du allerede gjør?

Det er litt brattere stige inn i en ingeniørjobb uten utdannelse, men for veldig mange disipliner veier arbeidserfaring opp like mye. Tre år uten lønn er jo for endel penger, så det bør være en veldig god forklaring på hvorfor du ønsker skole. Arbeidsmarkedet er såpass hett om dagen at det kanskje kan være dumt å gå glipp av festen, men om en er lei så er en lei og like greit å avviklingen til å finne på noe helt annet.

Jeg har jobbet med flere eksperter innen sine områder (teknisk avanserte greier) som ikke har gjort ferdig VGS engang og tjener mye mer enn tre årig utdannede med like lang erfaring. Så det er ikke noe fasit her.

4 år som heltidsstudent vil koste deg 2-3 millioner i tapt inntekt før skatt (avhengig av lønnsnivå). Med studielån på toppen av det kommer du fort 3-4 millioner i minus før du begynner å tjene penger igjen. Det tar mange år å tjene inn det tapte, om du i det hele tatt kommer til å gjøre det.

Men pengene er bare ett perspektiv. Det er mye positivt å trekke fram om det å investere i mer skolegang.

Hva med å ta den utdannelsen på kveldstid, spre den utover flere år for å lette byrden, bruke lenger tid og likevel oppnå fordelene med en akademisk grad? Det er tungt og krever disiplin, men du verden for en triumf når du er ferdig.

4 år som heltidsstudent vil koste deg 2-3 millioner i tapt inntekt før skatt (avhengig av lønnsnivå). Med studielån på toppen av det kommer du fort 3-4 millioner i minus før du begynner å tjene penger igjen. Det tar mange år å tjene inn det tapte, om du i det hele tatt kommer til å gjøre det.

Logikken her er feil, studielånet kommer ikke på toppen av den tapte arbeidsinntekten.

Gitt at han må ta opp lån for å finansiere skolepenger og livsopphold så lenge han studerer, så blir hullet som skal fylles opp av arbeidsinntekt etter studiene dypere enn det ville blitt dersom han IKKE måtte låne penger.

Står med nesa midt i et veiskille i livet.

Det blir med stor sannsynlighet en styrt avvikling av bedriften jeg jobber i. Vi kommer oss rett&slett ikke gjennom krise etter krise.
Jeg har mulighet til å hoppe av før siste slutt, men kommer fortsatt til å ha et visst ansvar ovenfor driften de siste månedene da jeg er på eiersiden.

Har derfor 2 valg.
Valg 1: 1 år studie komp(privat), 3 år på ingeniør linja, så ut i arbeidslivet. Er da ca 40 år gammel...
Valg 2: Rett i ny jobb. Den har veldig mye av det jeg trives med fra før. Får en god stilling, bedre lønn en nå og slipper å sette livet på pause.

Har nettopp fått en arving og er i midten av 30 årene, stor Oslo området.

Av mangle på personer i min omgangskrets som har stått i samme situasjon spør jeg her, har du vært i samme dilemma og hvilket valg tok du?

Selvom jeg nesten allerede har landet på en avgjørelse. Så er jeg litt redd for at jeg går glipp av "siste mulighet" til å studere.

Du gjettet riktig, det frister med ny jobb, mange kollegaer og mye mer....

Setter pris på alle erfaringer og historier.

De lånte pengene er flytting av tapt arbeidsinntekt ikke ekstra tap, det du gjorde var å legge de til to ganger.
Har man faktisk ekstra utgifter så er det noe annet.

En av mine erkjennelser etter ganske mange år i arbeidslivet er hvor lite av skolekunnskapen du faktisk har bruk for i jobben. Dette varierer selvsagt mye ut fra stilling og fagfelt, men jeg har sett talløse eksempler på at et godt hode, positiv innstilling, initiativ, interesse, og vilje til å gjøre det lille ekstra kan parkere god utdannelse innenfor flere ulike felt.

Det er et veldig godt poeng. Min erkjennelse rundt dette er at veldig ofte er erfaringen fra å ha studert vel så viktig, om ikke viktigere, enn hva du har studert for noe. Mange av de som kan stille med eller annen grad kan ticke av flere av dine punkter, selvsagt uten noen garanti.

Det er ikke sikkert du trenger studiekompetanse for å bli tatt opp til ingeniør. Det er noe opptaksgreier basert på realkompetanse.

Den vanlige søknadsfristen til høyere utdanning er vel uansett over, så kanskje du burde sette i gang med å undersøke mulighetene, ende opp med å jobbe et år, og så ta utdanning. Muligens ta matte/fysikk eller eventuelle andre fag du mangler nå neste året?

Husk at veldig mange ingeniører har dårlig lønn, snittet for en ingeniør organisert i Nito er drøye 700k og en nyutdannet ingeniør tjener vesentlig dårligere.

Om du må velge mellom ny jobb eller ny student, så ville jeg gått for jobb. Ikke sikkert kona vill blitt så blid om du tok med en student hjem.

Men seriøst: Dersom du TRIVES med det du gjør i dag, så fortsetter du med det.
Er det litt av interesse å endre fagfelt; så tar du kveldsstudier.
Det tar som noen lengre opp sier litt mer tid, men du har inntekt og alt på plass i mellomtiden.

Du har rett i at i alle fall deler av lånet er flytting av tapt arbeidsinntekt, appelsin2. Men alt som går til reine skolepenger og renter kan regnes som "tap" når alternativet er å velge bort studier. Din økonomiske handlefrihet blir uansett betydelig redusert i ganske mange år, inkludert hele nedbetalingstiden for lånet.

Det er for så vidt samme gamle diskusjon som gjelder for alle som lurer på om de skal studere eller jobbe etter videregående. Det tar noen år å tjene inn forspranget til de som gikk rett ut i jobb. Forskjellen når du er i midten av 30-årene og ikke minst har familie, er at lønnsnivået sannsynligvis er høyere slik at tapet blir større, du har færre år å tette gapet på, og ikke minst det at du har en familie å forsørge, slik at det er ikke bare deg alene som må akseptere de økonomiske konsekvensene av 4 år uten inntekt.

Generelt sett heier jeg på utdanning, men ikke for enhver pris. Du kan nå langt uten formalia (Røkke og Fredriksen er to banale eksempler og langt fra typiske), og med ingeniørambisjoner har du åpenbart evner som vil kunne ta deg langt uansett. En av mine erkjennelser etter ganske mange år i arbeidslivet er hvor lite av skolekunnskapen du faktisk har bruk for i jobben. Dette varierer selvsagt mye ut fra stilling og fagfelt, men jeg har sett talløse eksempler på at et godt hode, positiv innstilling, initiativ, interesse, og vilje til å gjøre det lille ekstra kan parkere god utdannelse innenfor flere ulike felt.

Tilfredsstillelsen ved å "realisere seg selv" gjennom utdannelse og følelsen av å "makse" eget potensiale er priceless (uten å påstå at jeg er der selv!). Ikke alt kan måles i penger...

Forkurset brukte å være mulig å ta på en intensiv sommer noen plasser, det vil kunne kutte betydelig ned på totaltiden din hvis det fortsatt er mulig.

Takk Ndreas, skal sjekke opp dette =)