Tenker du noe nytt om økonomien din?

Det er ingen tvil om at hus og hytte har vært svært lønnsomme investeringsobjekter. Men det er jo ikke det som er diskusjonen her? Er det lønnsomt å kjøpe hytte nå, eller må man basere seg på at det er gleden av hytta som gir verdi?

Er det ikke alltid en overreakson først? Risikoviligheten er vel det eneste som gjelder akkurat nå.

Det komme jo helt ann på hva slags risiko det innebærer å miste pengene det. Vesens forskjell på om det er tull&tøys-penger eller om det er penger som skal dekke medisiner og mat.

Selvsagt, men det gjelder, i hvert fall for min egen del, alltid.

Som jeg forventet så sitter de fleste her svært godt i det og har ridd kredittbølgen godt. Da er det lite mørke skyer på horisonten, men hva med fremtiden til ungene våre da? Kan vi for all fremtid løse alt med å trykke kreditt og skal all «velstand» bygges på at alle tar opp svært høye lån og kjøper hus og fritidsboliger?

Et titalls svar med gubber som sier det går bra er kanskje ikke representativt utvalg, selv for dette forumet.

Det er ingen tvil om at hus og hytte har vært svært lønnsomme investeringsobjekter for de som har kommet inn i markedet på rett tidspunkt og solgt på ett enda bedre tidspunkt....men det er også de som har tapt tilsvarende beløp.

Nei, det er åpenbart at langvarig høyere boligprisstigning høyere enn lønnøkning ikke er bærekraftig. Spørsmålet er jo heller hvordan vi møter dette taket hvor reelle behov til bolig ikke kan lenger kan møtes med inntektene som forventes.
Hvilke mekansimer og midler er det folk har tilgjengelig for å komme seg inn på boligmarkedet?

1. Gaver eller rimelige lån fra foreldre. Dette blir jo etterhvert vanskeligere siden foreldre også har måtte betale stadig høyere priser for sine boliger. Men det er ganske lenge til denne muligheten er uttømt. Det er jo også foreldre som lever helt fint og flott med skyhøye gjeldsgrader, vel vitende om at en forestående arv løser "pensjonsproblemet". Det er mulig å tenke seg at dette er en mekansime som øker forskjellene mellom de som er født inn i litt penger og de som ikke er det.

2. Man kan pendle. Skal samfunnet holde produktiviteten oppe, krever dette mye infrastruktur og ressurser brukt på kollektivtilbud. Utenfor de aller største byene ser det ikke ut til å være særlig politisk vilje eller økonomisk evne til å gjøre noe med stadig dårligere kollektivtilbud. Det er ikke gitt at foreldrerollen kan utøves forsvarlig ved å være borte fra hjemmet 10-12t hver arbeidsdag.

3. Tilpasse seg arbeidsmarkedet lokalt der man har råd til å bo. Dette er jo nøyaktigt det man ikke ønsker. Poenget med infrastruktur er at samfunnet effektivt kan flytte varer, tjenester og mennesker dit de gjøre mest nytte for seg/er mest produktive. Vi er ikke tjent med at lokaliteten til arbeidsplassen sees på som et særlig konkurransefortrinn. Man er tjent med at produktiviteten til arbeidsplassen er det som avgjør konkurransefortrinnet.

Jeg har en forestilling om at effektiv og tilgjengelig (kollektiv)transport er det som best løser problemet. Om man hadde hatt høyhastighetstog som gjorde at det tok mindre enn 30 min å komme seg fra f.eks Tønsberg til Oslo, så betyr jo det at det tar lenger tid å komme seg fra Holmenkollen på jobb i Oslo sentrum enn det tar å komme seg fra Tønsberg til Oslo sentrum. Med slike transportmuligheter rundt de større byene, så vil det være helt enorme områder som bare ligger en kort avstand i tid fra næringssentrene. Det vil jo utjevne prisene kraftig samtidig som vi øker konkurransekraften.

Kan ta på meg jobben og svare for noen som ikke akkurat driver og vurderer om hytta skal betales med lån eller cash

Jeg og kona er begge i starten av 30-årene. Har 2 gutter på 7 og 23 mnd. Kona er sykepleier, jeg har en under middels betalt kontorjobb. Merker absolutt at alt har blitt dyrere. Har en landeveissykkel fra 2013 og en hardtail uten demper (barnevognsykkel) fra 2017. Hadde håpet å kjøpe meg en fulldemper i år, men ser at det blir vanskelig når tusenlappene flyr ut til mat, strøm, drivstoff og snart økte renter. At KPI-en bare er opp 3,2 % siste året har jeg litt vanskelig for å tro. Er ikke sånn at det går i minus hver måned ennå, men det lille som er til overs må spares da hverken leiligheten er stor nok når ungene blir større eller stasjonsvognen som er over 10 år kommer til vare evig for vår del. Så sett i det store perspektivet er det definitivt I-landsproblemer vi "sliter" med.

Hadde du spurt far/svigerfar så er vel største bekymringen at ny regjering skal øke formueskatt og toppskatt. Så det er rimelig klart at de fleste som svarer her er 50+ og har nytt godt av en saftig verdistigning på bolig de siste 20-30 årene.

Bra poeng. Det jeg synes er litt rart er at det ikke er flere unge som er sinte på det klasseskillet vi er i ferd med å etablere Vi som har ridd kredittbølgen, og sitter her med ræva full av penger, drar opp stigen etter oss. Legg merke til at jeg inkluderer meg selv blant dem som har hatt sinnsykt økonomisk medvind - selv om at jeg ikke har ridd den av med en eiendeomsportefølje.

Representativt for forumet kanskje, de fleste som sykler på en sykkel til 5-10.000 blir skremt bort ganske fort igjen når de snubler over budsjettbyggtråder på TS .

Det er jo fordi mange av disse ungene profiterer av foreldrenes kredittbølgetur, og de har ingen problemer med å komme seg inn i boligmarkedet.

https://e24.no/privatoekonomi/i/oAM...-66-prosent-men-flere-unge-kjoeper-alene

Vi drar stigen opp, men venter selvfølgelig til ungene har stilt seg på stigen først.

Nøkkelen for de fremtidige rentekostnadene er vel å sitte med håndterbar gjeld. Det er det garantert mange som ikke gjør.

For inflasjonen del så bør man ikke ha for mye cash

Har man råd så er vel det å sitte med aksjene selv om de stuper det beste. De vil jo ihht historikk snu opp igjen. Med unntak for store deler av vekstaksjene. Er man eksponert i disse enten i enkeltaksjer eller i fond så sleit man jo allerede før tanksene til Putin rullet inn i Ukraina.

Kan jo også se ut som om energibalansen blir enda mer forrykket og at investeringer gjort i fornybart og avkastning på disse blir ytterligere skjøvet frem i tid og dermed også verdien på selskapene.

Til slutt bør man ha en jobb man føler seg trygg på ikke forsvinner med synkende etterspørsel. Er man ikke sikker på det så bør gjeldsgraden være tilsvarende lav. Da kan selv 3 gangeren bli for mye.

Om man skal være bekymret eller ei er vanskelig å si. Alt har jo vært snudd opp ned de siste åra og Newtons lov ser jo mer eller mindre ut til å ha blitt opphevet med det trøkket og den verdistigningen som har skjedd i den største krisen i moderne historie. Vi har sittet mer eller mindre hjemme i sofaen og sett sparekonto og hus/hytteverdier gå til himmels.
Kanskje sørger en krise/krig i Europa for enda mer trykking av penger og en utsettelse av renteoppgangen. Hvem vet, men inflasjonen vil nok bare fortsette. Og ja den er høyere enn du blir fortalt. Anekdotiske observasjoner i kassa på den lokale Kiwien stemmer.

At gjeld og prisen på formuesobjekter vokser over ønsket nivå, har bekymret økonomer siden før finanskrisen i 2007-2008. Hvorfor det skjer og er akseptert, er et vanskelig tema, med mange elementer. Det er store krefter som vil at det skal gå bra, men noen vil bli "ofret", hovedsakelig de som ikke tåler en renteøkning, kanskje opp til 3-5%. Det kan skje nå, kanskje ikke. Lave renter og oppgangskonjunktur har en tendens til å eliminere følelsen av risiko, som temmer "the animal spirit" - (J.M. Keynes). Inflasjon over inflasjonsmålet møtes med økt rente, og rentesensitiviteten økes for hver økning i gjeldsmengden. Selv om en "markedsboble" sprekker, la oss si 25-40%, hvor mange år tilbake er det om man tenker verdi(NOR-HouseIndex, OSEAX)? Størrelsen på den negative effekten påvirkes av gjeldsmengde og hvor en er i befolkningspyramiden. Større konsekvenser for yngre, mindre for de som er 45+.

Kritikken av inflasjonsmålet i USA har dukket opp igjen i det siste, men det er egentlig ikke noe nytt, det er ofte snakk om substitution bias. Noen sier "Roughly Right or Precisely Wrong", men det er egentlig bare et mål, for å veilede, og beslutningstakerne som bruker det er fult klar over svakhetene. For å forstå mer er det verdt å se på SSB Konsumprisindeksen, spesielt Om Statistikken her. Norges Banks side om Inflasjon og Indikatorer for prisvekst. Da vil en få en forståelse av hva som driver inflasjonen i Norge. Norge er som kjent en "liten åpen økonomi" hvor renta påvirkes hovedsakelig fra USA. I USA måles Consumer Price Index av Bureau of Labor Statistics. Det "kontroversielle" angående CPI dekkes i Investopedia: Why Is the CPI Controversial?. Kritikken mot det mest kjente alternative målet nevnes her.

10 Year Government Bond, med forecasts, kan gi en spådom om fremtiden, av grunner som nevnes her; Why the 10-Year U.S. Treasury Yield Matters

Hvorfor det gjøres lite med boligprisene? Det er lite politisk vilje til å endre incentivene for å ta opp mer gjeld eller endre på maksimal gjeldsgrad. Det er upopulært å forklare de underliggende årsakene. De som objektivt forsker på boligpriser stiller lite opp i media, de som har mye å tjene på økte boligpriser stiller ofte i media for å forsterke den psykologiske "fremtidig prisøkningen". Norges Bank får en uønsket stor rolle, i et spill de egentlig ikke skal være i. Fra den politiske side er det lettere å vente på en "utenforstående hendelse", ala inflasjon i USA. Ser man på overflaten er mekanismene ganske enkle, og man trenger ikke forklaringen om at "de 6-7 rikeste familiene i verden ønsket det slik", ref. podcasten. Moderne mennesker liker penger, og de liker at et av mange mål på formuen øker, selv om banken indirekte eier boligen(e).

Funfact: EU Natural Gas opp 39% prosent idag(kl 14.09). UK Natural Gas opp 40%.

Hyttekjøp er ikke bare-bare. Særlig hvis en kjøper en gammel trekkfull en.

ADVARSEL: Bare regningen for vedlikeholds-strøm kan komme på flere tusen kroner per måned om vinteren, og for hyttestrøm er det 0 støtte fra regjeringen (støtte gjelder kun bolighus)

I tillegg vil du jo bruke en del penger på forsikringer, avgifter, vedlikehold, transport osv...

Verdistigningen ser du jo ingenting til før du selger, så hvis en har LITT penger til overs uten hytte får en det veldig trangt etterpå, om en ikke er flink å leie ut. Skeptisk til verdiendring fremover pga strømprisene, og at det suger ut penger av folk....

Ja, jeg har undret meg veldig over hvordan "folk flest" skal ha råd til vedlikehold av fritidsboligene sine. Eller de kan vel bare ta opp lån på verdiøkningen? Trykke litt mer kreditt og problem solved.

Overraskende mange jeg kjenner sykler nå rundt på elsykkel til kr 40-65 000. Samme personer som sa prisen(kr 20-30 000) på mine sykler var "helt syk". Alt er relativt, kan enkelte trikse litt på tankesettet sitt og innbille seg at de sparer penger på å "investere" i en elsykkel, er de ofte villige til å kjøpe dyrt. Samme gjelder mange varer/"investeringer", f.eks. designervesker og klokker.

De som jogger til jobb, de sparer bra. Dusjer gratis om morgenen gjør de også.

Skjønner ikke hvordan folket får råd til hytte til 3-4 mill. i tillegg til boliglån på kanskje samme nivå.
Mange av de i skolekretsen vår har også båd og ny bil til tilsammen 2 mill.

Låner dere i boligen på 30 års nedbetaling? Og satser på at hytta og bolig går opp i pris over tid?

Det er vel ikke noe sjokk hvis folk låner på 30 år hvis alle sier gjeld er lønnsomt og renta er nesten null. Det er jo beste måten å få medt mulig lån på.

Jeg prioriterer ikke sånn, men det er av helt andre årsaker enn økonomiske.

Før i verden hadde jeg inntrykk av at hytte var noe man skaffet seg når boligen var på vei til å bli nedbetalt. Det var i tillegg ganske enkle greier som ikke hadde veldig høye driftsutgifter. Nå skal jo småbarnsfamilier ha hytter på størrelse med hus og selvsagt SUV for å komme seg dit.

Siden 90 tallet har jo de som har tatt størst risiko med og låne mest mulig og kjøpt bolig og hytte blitt de som sitter igjen med mest. Men én gang må det snu og det blir nok hyttemearkedet som merker dette først. Men tenk om man hadde greid og spådd akkurat når dette var

Spennende tema, og urolige tider og kristestemning gir også muligheter. Selv er jeg rimelig godt balansert mellom eiendom, fond og aksjer, men kanskje litt overeksponert i eiendom. Planen nå er kjøpe meg opp i fond fra midten av neste uke og et par uker fremover. Håper å kunne gå inn med ca 500k. Jeg har forøvrig ingen tro på at hyttemarkedet er på vei nedover. Vi har to hytter i et attraktivt hytteområde som gir god avkastning både i form av leieinntekter (300k på hver hytte) samt verdistigning (rundt 800k per hytte over tre år). Det springende punktet nå fremover er renten. Jeg er imidlertid ikke veldig redd for at den går høyt, og har for tiden mulighet til å binde over ti år på ca 2,8 %. Med en buffer på ca 500k i banken, så skal jeg klare noen år med litt høyere rente enn det som er komfortabelt på lang sikt.

Kjøpte vår andre bolig i 2019, - minimal fortjeneste på den vi eide fra 2013-2019, men gikk heller ikke med tap.
Vi har til sammen 11 års utdanning og med sykehusjobb og den beryktede «respiratorkompetansen» blir jeg ikke arbeidsledig med det første. Men ser heller ikke for meg at spesialsykepleiere vil være i nærheten av å få særlig mye mer kjøpekraft i overskuelig fremtid.

Vi tjener ca 1,3 mill i året og jeg tenker egentlig at det er helt OK. Samtidig merkes det godt at vi har stort huslån og barn i både barnehage og SFO. Bilen er ikke belånt, men det hadde vært hyggelig med elektrisk doning etter hvert. Vi leier ut deler av sokkeletasjen og får en hyggelig skattefri slant der, samtidig har vi brukt litt på å pusse opp denne, og må leie ut et år til før vi egentlig går i pluss.

Hverdagene går fint, sparer noe både til oss og tilbarna (barnetrygden pluss litt). Sparer mest i globale indeksfond og kommer til å sitte stille i båten fremover.

Merker at kommunale utgifter inkl ny modell for eiendomsskatt tar en vesentlig større bit av kaka vår, til en viss grad også matvareprisene.

Utenlandsferie er i stor grad blitt et luksusgode vi i liten grad unner oss. Hyttekjøp fremstår også relativt urealistisk.

Mann, 38. Ser lyst på fremtiden.

Brukte 4 år på VGS, og jobbet 4 år på lager før jeg begynte å studere. Så røyk jeg på 10-11 års universitetsutdanning, fordelt utover perioden 2005-2019. Det er først i år at jeg føler at jeg har begynt å «ta igjen det tapte» sammenlignet med de som tok en kortere utdanning og fikk godt betalte jobber med en gang.

Her er det stigning i programmet

Som nevnt over så er det mange som finansierer båt, bil, hytte og også egen bolig ved utleie.
Noen arver betydelige beløp.

Jeg ser atter andre som fullfinansierer alt med lån og makser boliglånet hele tiden, spiser tørt brød til frokost og grøt til middag - alt for å opprettholde en flott fasade. Dette gjelder også folk med høy lønn. Det er dyrt å være rik og ikke alle har råd til det...

Vi er nok blant disse dere snakker om. Ung familie i midten av 30-åra med relativ god inntekt på snaue 1.5 mill i året. To barn i barneskolealder hvorav den yngste har 1 år igjen på SFO. Bolig, hytte og to nye biler. Bor heldigvis i en del av landet hvor det går an å få seg en anstendig enebolig uten å blakke seg helt. Dette igjen gjør at vi har hatt råd til hytte med god standard, som riktignok befinner seg i et område hvor prisene er moderate. Total belåningsgrad er ca 3.5 ganger inntekt. Merker selvfølgelig høyere strømpriser og justering av renta, men det handler mest om å justere luksus-budsjettet.

Begge to jobber i bransjer hvor det er stabilt og høy etterspørsel.

Økonomisk sett skulle jeg gjerne hatt en million eller to mindre i lån, men jeg er ikke spesielt bekymret så lenge man kan kvitte seg med utgifter dersom situasjonen skulle kreve det. Om hytta må selges med tap eller om en av bilene må nedjusteres litt så tåler vi det uten at verden raser sammen.

Vi har hatt en prisøkning på over 50% på 6 år på huset, så det har definitivt lønnet seg å låne til pipa for å kjøpe så dyrt hus som mulig for vår del.

Å basere seg på utleie vitner muligens om litt kort hukommelse og kan jo fort være risikabelt. Pre corona så var det store bildet på utleie preget av utbyggere som lovte mye, men hvor realiteten var mye lavere inntekt enn forespeilet. Hemsedal feks kokte nesten over av misfornøyde kjøpere/utleiere. At det sikkert finnes enkeltstående eksempler på rene seddelpresser som bookes på Air B&B endrer ikke dette bildet post corona hvis vi ikke ser varige endringer i massenes ferievaner.
De av generasjonen med 1 eller maks 2 søsken som er vokst opp i de sentrale områdene og nå arver en greit vedlikeholdt villa, hytte på Blefjell og kanskje også en 3eer på solkysten sitter jo greit i det med en liten lottogevinst inn som påfyll etter at ting er solgt og gjort opp. Når dette er omsatt i ny og moderne hytte i mer tidsriktige omgivelser enn hytta på Blefjell så ser vi allerede at bruken og oppholdet på hytta øker. Her har vi nok en varig trend av nordmenn som kommer til å reise mindre, spm er om de uten hytte også vil tilbringe større deler av ferien på samme viset og sørge for gode leieinntekter. En galopperende inflasjon og rente vil jo også påvirke Danskene og Svenskene og andre utlendinger som skulle forville seg opp hit.
Å basere seg på utleie uten å ha noe virkelig unikt virker på meg som ganske risikabelt.

Ang tørt brød og havresuppe, men flott fasade segmentet så tror jeg at det er mange med relativt gode inntekter som har strekt strikken langt. Det betyr ikke nødvendigvis at de bokstavelig talt er på dietten du beskriver, men at de også er utsatt og merker det godt når strømpriser oa går i taket og at den utviklingen vi ser nå vil ha tildels sterk påvirkning på realøkonomien. Forbrukstallene de neste mnd vil gi noen hint, men kan også være preget av litt oppsparte midler som bare skal brukes på en tur til London, Alpene eller full pakke lørdagskveld på byen.

Hytte og bilmarkedet viste tegn allerede i januar til avkjøling. Blir spennende å se tallene for alle sektorer i februar nå som de tallene nærmer seg.

Og de er her inne på TS?
Det er noe jeg tviler sterkt på.

Tror det er mange som har vunnet godt på å ta risikoen med høy belåning. Tapte all egenkapital i bankkollapsen i 89. Lånte til langt over pipa tidlig på 90 tallet, på både hus og hytter. Måtte låne penget utenlands da jeg ikke fikk nok lån i Norge. Når jeg var på din alder var situasjonen min ganske identisk med din. Nå 15 år senere er vi plutselig gjeldfri med både hus og hytter i områder med høye priser.
Selv om alt er blitt dyrere og stømmen superdyr så strekker utgiftene fortsatt ikke til. Heldigvis trenger barna penger til etablering og tar seg av overskuddsproblematikken.
Risikoen vi tok for 30 år siden, og også underveis har betalt seg.
Risiko underveis har stort sett vært å kjøpe hytter for oppussing-utbygging og videresalg. Utleie har vi ikke hatt.
Nå tror jeg egentlig ikke historien kan gjentas uten at det først kommer en kollaps i eiendom som følge av krig eller en pandemi.

De/dere som tok risken med å låne mye til hus/hytte for 5+ år siden sitter fint i det nå. Spørs om de som skal inn i markedet nå kan oppnå samme resultat.
Ikke noe tvil om at mange låner over evne/inntekt for tiden, jeg kjenner selv en del av disse. Kjennetegnet på de (i min omgangskrets iaf) er at de ofte har fått en del forskudd på arv, samt at de sitter fint i det da de har foreldre med både hus og hytte som da etter hvert arves.

Jeg er selv en del av en familie på 4 (Vi er i starten av 30 årene med barn på 1 og 4) som har i overkant av 1,6 mil i året, og vi har i underkant av 2 mil i gjeld, biler inkludert. Ikke noe stort og dyrt hus (takst på rett i overkant av 3) og heller ikke noe millionbiler. Forbruket generelt er også relativt lavt. Typ en sydentur i året med familien pluss en vårtur på sykkel. Legg til at vi har "trygge" jobber, så gjør det at jeg føler meg relativ trygg på den økonomiske fremtiden.