Solceller på taket!

Et godt estimat må du nesten etterspørre hos de som tilbyr solcellepanel, gjerne spør hvordan de kommer frem til tallet. Prøver man forskjellige solkart, får man ofte opp forskjellige svar. På Oslo Kommunes Solkart får jeg f.eks. at taket er uegnet, på Lyse, solkart.no og Otovo får jeg at velegnet/godt egnet. Alle med forskjellig produksjonstall. En forenkling kan jo være å lage Lav(60%)/Middels(80%)/Høy(100%) estimat av det du får oppgitt. For stort anlegg kan være ulønnsomt.

Smarte Penger har artikkelen Lønnsomheten av solcelleanlegg på taket med Lønnsomhetsberegning solcelleanlegg som man kan leke seg litt med.

Litt etter hvor du bor så har jeg litt tvil at man får så mye igjen for investeringen ved et boligsalg, da det ofte går til maks lån hos kjøperne. Derfor verdt å tenke din egen botid i boligen. Sandvika er vel et sted med allerede ganske høye priser.

Lønnsomhet er en ting. Installerer man et sånt anlegg blir det fort en interessant hobby. Og glede er jo også verdt mange penger

Men er det en tommelfingerregel på hvor stor andel av forbruket man skal dimensjonere solcelle-anlegget etter? Har lest at man får best lønnsomhet ved å velge et annlegg som kan produsere 1/3 av totalforbruket, men dette var uten noen form for nærmere forklaring eller beregning.

Så på solkartet til en eller annen leverandør i går at taket på huset ditt har veldig bra retning Simen.
Mitt var bare bra.

Joda, men skal jeg "go big" eller hva er greia?

Hva kjøper netteier produksjonen din for? 1/3 av forbruket ditt hørtes mye ut som du skal bruke alt selv til enhver tid (antatt at du snakker energivolum og ikke effekt)

Hvis jeg tester en slik kalkulator kan jeg ikke skjønne økonomien i dette. Leasing regner jeg med er en grei indikasjon på faktisk kostnad. Da havner jeg en kostnad som er ca 60% av strømregningen for mindre enn 50% av forbruket. Om jeg da husker på at forbruket mitt i den perioden med mye sol er veldig lav og prisen også er lav, så forsvinner all fornuftig økonomi i prosjektet.

Jeg har lyst til at det skal lønne seg eller hvertfall ikke stå som et monument over idiotiske grønne investeringer.
Hadde jeg drevet et kjølelager så kunne det jo vært en idé. Men det gjør jeg altså ikke.

Solceller funker bare i syden hvor de har mye sol meste av året og trenger strøm til AC for kjøling.

Dere bor jo i syden hele gjengen.

Spotpris (no pun intended). Tibber.
Ja, tenkte på energi, ikke effekt.

Tviler på netteier betaler deg spotpris? Har det ikke vært en debatt på nettopp det, at de har en tilbakekjøpspris som er lavere?

Et rykte jeg har hørt er at en av grunnene til endringen i nettleien ble utsatt var stor lobbyering fra solselleselgerene. Tenker altså fremtidig nettleie er noe man må se på for å vurdere lønnsomheten.

Noen som har sjekket Haugalandkrafts «skybatteri»

« Med Skybatteri kan du styre en større del av din egen produksjon. Strømmen kan lagres i “skyen” når du produserer mye og hentes ut når strømprisen ellers er høy, typisk om vinteren.»

(https://hkraft.no/solkraft/skybatteri/)

Høres for godt ut til å være sant?

Har sett litt på det ja (siden dette er min lokale strømleverandør), og jeg er litt i stuss hvordan dette faktisk henger sammen. Det er vanskelig å se hvordan de faktisk skal kunne tjene på det, så det er kanskje tenkt litt som et ekstra incentiv for å få folk til å kjøpe solcelleanlegg av dem?

Nå skal det sies at det uansett lønner seg mer å bruke strømmen man produserer selv, siden den er avgiftsfri, men har man overskuddproduksjon så kan jeg ikke skjønne annet enn at Skybatteriet må være den gunstigste måten å benytte overskuddet på. I praksis er det vel nokså begrenset hvor mye man får lagret, siden normale anlegg ikke produserer særlig mye overskudd, men at man kan hente ut igjen overskuddet når strømmen er dyr eller veldig dyr, det fremstår som gunstig. Man må riktignok gjøre det på månedsbasis, så man kan ikke styre det mot kortvarige topper, men når snittprisen i en måned er høy (og det har vi jo hatt en stund nå), så vil det jo hjelpe litt, selv om man fremdeles må betale nettleie og avgifter.

Altså, hvis du kan overprodusere 5000 kWh du kan ta ut når prisen er 3-6 kr/kWh, betaler jo anlegget seg mye fortere enn å lage mye gratis strøm på sommeren

Da skal du ha et forholdsvis stort anlegg, vil jeg mene. Husk at du ikke kan velge å ikke bruke av den strømmen du produserer. Det er kun overskuddsproduksjon du kan "lagre". Husets forbruk kommer alltid først.

NJa.... det er litt mer du må ta med her, se punktene under. Det er en øvre begrensning i effekt, den virker riktignok raus. Men hva de mener med at du betaler "nettleie som normatl" er litt uklart for meg - betyr det at du betaler nettleie for det du mater inn? Det er jo egentlig naturlig - men en betydelig reduksjon i inntekten. Eller misforstår jeg?

Rent praktisk vil du se produksjonen som en egen linje på fakturaen din med en sum til reduksjon av øvrige kostnader på faktura. Nettleie betales som normalt til netteier.

Det er en grense for hvor mye strøm du kan levere. Mater du inn over 100 kilowatt i strømnettet på en gang regnes du som vanlig kraftprodusent, ikke plusskunde.

Har ikke satt meg inn i ny nettleiemodell, hvordan tenker du at den kan påvirke solcelle-investering?


"Skylagring"/strømkonto virker som en god løsning, for kunder. Når en får faktura kan man bruke oppsparte kWh til å betale ned regningen, med nettleie på sky-kWene slik jeg leser vilkårene(kan ta feil). Dog, drømmen hadde vel vært å bruke oppsmarte kWh i de timene hvor strømmen er dyrest, men det hadde jo vært en dum deal for strømselskapet. Konkurransen i markedet må være ganske hard for at noen skal benytte den løsningen for å tiltrekke seg nye kunder. Bare at de tilbyr denne løsningen gjør dem veldig attraktive.


Jeg har forstått det slik at nettleie er for kunden som mottar strømmen, ikke produsenten. I "sky"-tilfellet må en betale nettleie/avgift på den strømmen man lagrer i skyen, når man henter den hjem. Jeg er litt usikker på det med 100kW produksjon, men forstår det slik at det gjelder per time? Hvis det er tilfellet vil de takene jeg ser på ikke være i nærheten teoretisk, f.eks. 38stk 365W paneler vil gi 13.87kW, og det er ikke realistisk mtp. plassering av solceller, tap etc. Det er vel hovedsakelig en utfordring for store næringsbygg, da de bygger i stor skala og marginene kan være små for at de skal gå med plus. Jeg tror enkelte leverandører og regulatører overkompliserer forklaringene sine til private, ved benytte tekniske ord og forklaringer. Det bakomliggende er såklart komplisert, men for kunden er det vel teknisk sett et ganske enkelt mengderegnskap.

Hmm, de sier det går til fratrekk på månedsforbruket? Skybatteriet altså. Jeg vil jo ideelt sett pinpointe timen jeg vil ta ut av skybatteriet på mindre enn en times varsel.

Jeg skjønner jo at det ikke er sånn det fungerer, og det ville blitt enorm trengsel på et fysisk, delt batteri også.

Jeg regner med da haugaland kraft bare trekker ifra mengend du vil ta ut jevnt fordelt eller forbruksveid?

Det er jo litt for godt til å være sant opplegg. Om jeg har bra med effekt installert på taket og er en forsiktig forbruker i sommerhalvåret, kan det jo bli betydelig med kWh jeg kunne ‘tatt ut’ i desember.

Kan tenkes at det er litt som med enkelte dataoverføringsabb. på mobil, hvor det oppsamlede kun gjelder en bestemt tid. Det står ikke noe om det i vilkårene. Uansett, en slik løsning vil gjøre det mer fordelaktig med solceller mtp. årsbesparelsen.

Valget blir vel da selge til 0,30-0,50 kr/kWh på sommeren, eller putte kWhen på sparekontoen frem til desember når det er 1,4 kr/kWh. Da er det 1,4 kr/kWh minus nettleie/avgift. Lurer på om man må betale 1 øre/kWh til Enova (Energifondet) med sky-måten.

Ender vi alle som solcelleflyttere til sørlandet nå...

Skylagret er vel bare et viritiuelt kraftverk, og kan nettes finansielt av leverandøren.

Tror nok tørketommelen har fått et ufortjent dårlig rykte for høyt strømforbruk. Jeg vet ikke hvilken tørketrommel du har, men vår bruker i hvert fall mye mindre strøm enn det du har i regnestykket ditt. Kanskje 750 watt på det meste.
Jeg testet litt i går, og tørket to fulle vaskemaskiner. Tørketrommelen gikk i 2-2,5 timer og brukte ca. 1,2 kWt på hver tørking.

I tillegg går mye av den strømmen tilbake som varme som man slipper å lage med en panelovn.

Vurderer å sette solceller på taket til sommerhuset på Sørlandet. Mye sol på kysten, og vi bruker hytta hele året.
Men: kommunen er veldig strenge på anlegg i strandsonen (er 25 m fra sjøen). Det er ikke lov med takvinduer dersom de reflekterer sollys mot sjøen (lysforurensing).

Hvordan er det med solcellerpaneler? Reflekterer de lys på samme måte som glass? Vil unngå å måtte rive anlegget etterpå.

Er solcelleanlegg byggemeldingspliktige?

Det er vel byggemeldingspliktig, siden det er fasadeendring. Leverandører av slikt bør vel kunne fortelle deg hva som gjelder?

Jeg ville starta med kommunen. Antar at solceller ikke er fasadeendring, men det kan være lokale regler.

Otovo skriver dette iallefall:
"Må man søke om tillatelse til å installere solceller?
I utgangspunktet må man ikke søke om tillatelse til å installere solceller på taket, med det er noen unntak:

Er huset ditt verneverdig/på gul liste?

Bor du like ved sjøkanten?

Bor du i nærheten av en flyplass?

Man kan sjekke om huset er på gul liste, ved å søke i SEFRAK-registeret (et landsdekkende register over eldre bygninger og andre kulturminner): https://www.riksantikvaren.no/Veiledning/SEFRAK-registeret"

Fasadeendring er i utgangspunktet søknadspliktig, men med unntak i pbl § 20-5 f for fasadeendringer som ikke endrer bygningens karakter. Det er opp til kommunen å vurdere om tiltaket som skal gjennomføres omfattes av bokstav f (evt bokstav g). Eller, strengt tatt er det tiltakshaver som skal vurdere dette, men også tiltakshaver som har et problem om det viser seg at kommunen er uenig. Dvs det er et godt råd å snakke med kommunen først. Det hender også at kommuner unntar div. enøk/klimatiltak fra søknadsplikt etter bokstav g.

I tillegg er det jo et byggeforbud i strandsonen som gjør at normalt sett ikke-søknadspliktige arbeider vil kreve søknad og dispensasjon fra byggeforbudet. Jeg ville ikke gjort dette uten å avklare søknadsplikt med kommunen med mindre du er villig til å bære risikoen for å måtte fjerne det igjen.

PBL § 20-5.Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
For følgende tiltak som nevnt i § 20-1, er søknad og tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan:

a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
b) frittliggende bygning som er større enn bygninger som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke underbygges med kjeller
c) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
d) mindre tiltak i eksisterende byggverk
e) mindre tiltak utendørs
f) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
g) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten

Nevnt det tidligere i tråden, men de som bor i Oslo kan ha nytte av å bruke Oslo Kommunes Solkart av grunner som nevnes i denne TU-artikkelen og her hvor TU undersøker mer Nytt solkart: Store forskjeller mellom konkurrentene.På det ene huset jeg ser på, får jeg følgende når det kommer til Årlig innstråling (kWh/m²) (solkart.no kaller det estimert solinnstråling/m², vil anta det er likt?):

-Tak Øst: Solkart.no: 941 kWh/m². Kategori: Velegnet. Oslo kommunes Solkart: 766 kWh/m² Kategori: Uegnet. (81%).
-Tak Vest: Solkart.no: 896 kWh/m². Kategori: Velegnet. Oslo kommunes Solkart: 747 kWh/m² Kategori: Uegnet. (83%).
-Tak Sør: Naboer med tak mot sør har ifølge Oslo kommunes Solkart: 1049-1054 kWh/m². Kategori: Veldig Bra. Nesten 30% økning, og tilsvarende reduksjon i solcelleareal for lik årlig strømproduksjon.

Solinnstråling og årlig strømproduksjon, er vel uansett kun beste gjetning/estimat og gir bare en pekepinn. Solkart.no har fin info om taket, både 2D og 3D areal av taket, så man slipper lete opp papirer eller gå på taket for å måle. 2D er likt med det O Ks solkart oppgir som takflate areal(m²). I tillegg kan en se mer detaljerte priser enn andre steder, og faktisk se hva produktene koster i nettbutikken. Savner Solceller for dummies.
Estimert årlig produsert kWh er vel da 13-14% av Årlig innstråling(kWh/m²) X Areal m² solceller?(Jeg får at O K bruker 15% når jeg kontrollregler).

Hvis jeg benytter informasjon jeg får om månedlig solinnstråling, vil årets produksjon fordeles slik:
-Øst: Januar:1,2%. Februar: 3,1%. Mars: 8,1%. April: 12,5%. Mai: 16,1%. Juni: 17,5%. Juli: 15,7%. August: 11,9%. September: 8%. Oktober:3,8%. November: 1,4%. Desember: 0,7%.
-Vest: Januar:1,2%. Februar: 3,2%. Mars: 8,1%. April: 12,5%. Mai: 15,8%. Juni: 17,3%. Juli: 15,7%. August: 12,1%. September: 8,2%. Oktober:3,9%. November: 1,4%. Desember: 0,7%.

Vurderer 26 stk 365W paneler, årlig estimert produksjon (O K) på ca. 5520kWh. Hvert panel dekker 1,87 m² og totalt 48,58 m². Ut fra de beregningene jeg har gjort er det kun i Juni-Juli-August anlegget vil gå med produksjonsoverskudd, +793kWh.

Benytter jeg Lyse sin side og mål for årsproduksjon gir 24(max) panel nettleiereduksjon på kr 7 600, noe jeg ikke helt får til å stemme når jeg ser på Fastledd og Energiledd Elvia. Det er et relevant punkt for lønnsomheten, er det 7-8000 i året er det en bra oppside, men er den egentlig reelt? Enovastøtten er Installasjonstøtte på kr 7 500 pluss kr 2 000 pr kWp installert, 26 paneler gir (kr 7 500 + ((26 X 0,365) X kr 2000) = kr 26 480 i støtte.

Prisestimatene man får hos Otovo vs Lyse og Solcellespesialisten spriker endel, uten at jeg vet hvem som er representativ for endelig sluttkostnad. For anlegg med 26 paneler virker det som prisen er kr 140-150 000, kanskje litt til, før støtte.

Etter litt mer lek i Lønnsomhetsberegning Solcelleanlegg sitter jeg ikke igjen med noe klart svar på om det er lønnsomt eller ikke. Tar 20-25år+ før investeringen har tjent seg inn. Det avhenger av fremtidig strømpris, strømstøtte, faktisk kostnad av anlegg, nettleie, fremtidig rente, hva avkastningen er andre steder etc. Gledesverdien som sun flyer nevner er jo litt det også, for det er jo bittelitt morsomt hvis man får det til å gå. For de med tak i sør virker regnestykket bedre.

Solfanger til varmtvann (og vannbåren) varme gir adskillig høyere kWh tall enn solcellepanel til strøm.

Disclaimer: Det er sikkert mye feil med det jeg har regnet på.