argh 2x!

Er som nevnt vant til 1x gir fra ørten sykler tilbake, så det å gå tilbake til 2x på min grussykkel var litt rart. Har fortsatt ikke vent meg til å planlegge giring så dramatisk. Er som å kjøre en eldre bil med girkasse uten synkro, dobbeltkløtsje osv.

På en langtur søndag i relativt grisete forhold begynte det å skrape infernalsk fra fremgiret, uansett hvilket gir jeg brukte. Antok at det hadde satt seg noe grus på feil sted, og etter lett spyling med saft (!), lett vrikking på det som kan vrikkes på av mekanikk, samt gjennomkjøring av mange vanndammer ga det seg nok til at motvindsstøyen gjorde det tålbart den siste timen.

Vel hjemme, og velstelt sykkel, mekkestativ, og ser at noe må ha flyttet seg. På lilleskiva subbet giret i en "pinne" som jeg antar er plassert slik for at man ikke skal kunne miste kjedet på innsiden. I tillegg subba kjedet i fremskifteren (sikkert et navn jeg ikke kjenner her) i alle gir ellers også. Shimano 105, 2x11. Endte opp med å klø meg i hodet og løsne og justere alt bortsett fra wire på nytt, og fikk det rimelig ok til så det er lydløst og skifter bra igjen.

Er dette et kjent fenomen med 2x, altså at det er såpass sårbart? Eller har jeg hatt maks uflaks?

God grunn til Di2

Det kan hende.
Har selv vært bort i det flere ganger (som regel så dulter jeg i noe som slår framgiret ute av stilling, men ikke alltid det som er grunnen).
Jeg bringer nå med en ekstra lang liten umbrako for å justere girene med, i tilleg til et multiverktøy.
Hvis det skjer, så stopper jeg, bruker et min på å finjustere, og så fortsetter jeg som før.

Før jeg begynte å ta med den lille umbrakoe'n så havnet jeg i knipen at jeg kun kunne bruke lillehjulet på framgiret.
Det var noe herk, men jeg innså at jeg faktisk kunne klart meg med 1x, siden min normale 'bailout' ville vært 50/21 :

Hm, her lukter det fortsatt 1x

Jeg vil ikke høre baksnakking om 2x her på forumet . Det virker litt rart at det er vanskelig å bruke 2x til turer på grus synes jeg. Du trenger da ikke veksle konstant mellom store og lille skiven da? Jeg har ikke opplevd noe spesielt problem med et 105 fremgir (bortsett fra at mitt engang knakk). Hvis du er ekstra brutal eller får noe inni giret, kan du vel ha bøyd eller ødelagt noe som med alt annet. Justering av giret er ellers enkelt:

1 Sjekk først at ikke noe er bøyd eller ødelagt. At alt er rent og at du har nesten nytt kjede og wire/strømper. Å justere på gamle møkkete slitedeler er bare tull.
2 Sjekk at giret står parallellt med kjedet, og i riktig høyde. Hvis ikke løsner du festet til ramma og flytter det.
3 Grovjuster wire slik at du kan gire opp og ned.
4 Juster skruen merket L (innerpunktet), kjedet skal akkurat ikke subbe når du er på største tannhjul bak.
5 Juster skruen merket H (ytterpunktet), du skal akkurat kunne gire opp, og ikke han noe subb mot giret på tyngste gir.
6 Finjuster wire. litt subb mellom kjede og gir på krysskombinasjonene minst-minst og størst-størst ville jeg tolerere, ellers skal kjede løpe fritt.
7 Hvis alt slår feil, les manualen.

Ved normal bruk er det bare punkt 1 og 6 som man behøver tenke på og justering av wire er bare nødvendig etter bytte. Jeg hører ofte om folk som justerer i hytt og pine og forbanner seg over hvor dårlig giret fungerer, men oftest er det enten slitt wire eller de har skrudd seg bort uten å følge bruksanvisningen.

Er selv en svoren tilhenger av 1x på endurosykkelen og bysykkelen, men på sykler hvor man faktisk legger kraft i pedalene over tid i både 12 og 40km/t så er 2x fremdeles å foretrekke. Moderne 2x oppsett fungerer også helt utmerket, og kan også kombineres med bakgir med kløtsj. På min hardtail og bukkestyresykkel så er 2x fremdeles det jeg foretrekker. Spesielt er jeg imponert over hvor godt et moderne 2x11 SLX-oppsett fungerer. Det er faktisk ganske rått. 1x12 GX er også fint, men har et annet bruksområde og er etter min mening dårligere i både høy og lav fart da du ender opp med skrå kjedelinje og lavt utvalg av gir uansett. Med 2x11 så kan du få et brukbart utvalg i begge ender.

Selvfølgelig så kan oppsett være litt knotete, og det er nok også hovedgrunnen til at 1x er såpass utbredt. Sykkelbutikkene slipper å forklare nye brukere hvordan forgir i det hele tatt brukes, og enda mindre hvordan det skal justeres. Se forøvrig det fine innlegget til jorlie over.

Skulle jeg kjøpt en allsidig grussykkel så hadde jeg ikke vurdert 1x i dag. Det er ingen 1x oppsett i dag som er egnet for eksempelvis bratte kneiker i Nordmarka med litt oppakning og samtidig sportslig kjøring på flat vei.

1x11 Rival1 med Garbaruk-kassett 10-50 og Garbaruk-girarm. Det jeg går for (men ikke 10-50, men 10-48). Da får jeg spenn hele veien

Ja, men er det bedre enn eksempelvis 2x11 SLX/XT/GRX/105/Ultegra/Force/Rival? Tror mange går fra utslitt 2x til nytt 1x og ender med å lovprise det nye, uten å betrakte betydningen av nye komponenter i seg selv.

Blir litt hver sin smak tror jeg, men på sykler som er laget for lek i høy fart i enkelt terreng så er jeg konservativ. Eksempelvis bukkestyresykler skal ha litt bratt geometri, lange stem og klassisk girutveksling. For meg så hører alle disse tingene med til opplevelsen og bidrar til å gjøre det lette terrenget mer spennende og involverende. Med det oppsettet som du indikerer så vil man kunne oppleve i begge ender av kassetten at du har lite utvalg av gir og at du har tilhørende store sprang, men dette er helt åpenbart en preferansesak.

Selv på endurosykkelen med 12delt GX så kunne jeg tenkt meg et lite ekstra drev foran med 26t for lange klatringer i alpene f.eks., fordi et "hoved"-drev på 34 ville vært bedre til 90prosent av den resterende kjøringen jeg synes det er gøy å gjøre. Som et kompromiss har jeg 30t. Hadde ikke behøvet framskifter for det en gang, da det hadde blitt å flytte kjedet når man kom opp etter en til to timers klatring og thats it. Behovet for kjedefører setter dog en stopper for den muligheten.

Irriterte meg også over lignende problemer på min grussykkel med 2x. Om jeg skal ha grussykkel igjen så blir det definitivt med 1x.

Takk for oppskrift Er ca dette jeg gjorde etter turen, og alt vel. På noen av turene blir det en del hopping mellom stor/liten, vi prøver jo å finne bakker i Østfold. Da er det enten flatt, eller en kort og bratt kneik ofte uten inngangsfart.

..og til info så er sykkelen en 2020 Diverge og har gått ca 500 mil. Byttet både kjede (flere ganger) og kassett (1x).

Burde ha gått for 3x, etter noen måneder med 3x-knott ville 2x ha kommet som en velsignelse.

Husker følelsen!

Jeg føler meg helt utenfor.

Jeg hadde ikke problemer med tre gir foran, og jeg hadde ikke problemer med to på terrengsykkelen.
På raceren tenker jeg av og til på om endelt foran og mer enn ti bak ville være veien til nirvana. Men jeg hører ikke englesang eller harper.

Jeg er stadig forbauset over at oppegående mennesker som har som lidenskap å sykle med sykler til mangfoldige titusener der folk flest ser på dem som noen som gjør umulige ting. De samme som har lufttrykk i forhjul, bakhjul, gaffel og demper og setepinne på tungespissen bare man kremter. De har high-speed, low-speed, midrange support og bottomout resistance i begge ender. De er kjent med ulikhetene i tpi-måling mellom ulike dekkfabrikanter. Shorehardhet på dekkgummi, og endringskoeffisienten av denne i forhold til temperatur, og hvordan den er ulike oljens endrede egenskaper i samme temperaturområde. Det er til og med noen som forstår Maxxis produktsortimet blant den.

Det er disse menneskene som med glatt ansikt påstår at det så vanskelig å betjene forgiret!
Jeg forstår det ikke.


LarsB

Er det ikke soleklart?

De har kommet til en omvendt 'singularity', og har glemt at man også kan sykle Singular.

Jeg er kanskje enig med deg, men så kom jeg til å tenke på at du liker rare stålsykler uten komplekse demperkonstruksjoner og kun en enkelt utveksling.

Det er ikke vanskelig, bare unødvendig og irriterende.

Det er jo ikke vanskelig å betjene forgiret. Litt irriterende å ha 6 innstillinger på skifteren, og å huske om man er på liten/stor "halv eller hel", men ikke vanskelig.

Justering er vanskelig, skrapelyd ved skift er vanskelig å tåle