Nordmarka 825 Climb - Hogstfelt

Hei,
jeg syklet i går nedkjøringen fra Vinderhøgda til Ullevålseter, og det var som alltid en fryd og glede. Det viste seg imidlertid at turen opp fra Bjørholt og til Vinderhøgda skulle bli mer strevsom enn tidligere, mer eller mindre hele stien ligger nå midt i et eneste stor hogstfelt. For de av dere som er usikre så er det følgende sti jeg sikter til: https://www.strava.com/segments/1596094

Er det noe av dere som vet hva som skjer her? Er det mer av skogsområdet som skal raseres enn det som er gjort til frem til nå?

Ukjent, må si alle disse hogstfeltene irriterer meg noe jævlig.

Jeg kan forstå at skogeiere vil ha ta ut tømmer, særlig når prisene har gått gjennom taket, men må det gjøres på en så ufattelig hensynsløs måte.

Det kan da ikke være bærekraftig ressurs- og naturforvaltning å holde på slik? At private, kortsiktige, teite kapitalister er en ting, men kommunen er jo til tider enda verre. Hvordan er det mulig?!!!

VG/Friflyt, våkn opp!

Har ingen peiling på det området men nästan halva bymarka i Trondheim har fått nya stora hogsfelt årligen de senaste 10 åren. De har också fått till att bygga en helt ny riktigt bred skogsvei och håller på att uppdatera en annan till noe liknande.

Förstår ikke att man ikke kan klara att få till en bättre ordning angående skogsdrift i bynära friluftsområden. Hvis det ska värnas så blir det också gärna ekstremt åt andra hållet, risk för problem för vanligt friluftsliv och vanliga arrangemang.

Eiendomsretten og utnyttelse av verdien på eiendommen står sterkt i dette landet. I tillegg kommer kultur og tidligere tiders knapphet på ressurser inn i bildet.

Tømmeret har vært en stor kilde til grunneieres inntekt og gitt arbeid til småkårsfolket. Store deler av innlandsøkonomien var tuftet på tømmer og mange oppgjør mellom arbeidere og rikfolk har vært relatert til denne virksomheten.

Landets første jernbane ble bygget fra Jevnaker til Drammen nettopp for å kunne skipe enda mer tømmer ut til et Europa som ikke kunne få nok etterhvert som byene vokste. Tømmeret ble fløtet ned elvene som renner ut i Randsfjorden og slept langs fjorden til Jevnaker og lastet over på tog der. Sleepy Jevnaker har en gang i tiden vært et viktig knutepunkt for handel og forlystelse og noen (få) tjente særdeles gode penger. Arendals kjempeschvære nygotiske katedral i teglstein med basarer og det hele og på str av hva man vil finne i storbyer er bygget i denne tiden. Av penger fra skipene som tok tømmeret videre etter at de ble fløtet ned elvene.

Det er arven etter dette vi ser når monstermaskinene får dundre inn uten å ta hensyn.
Retten til å ta seg til rette på egen eiendom fordi det har store eiendomsbesittere alltid kunne gjøre og at det historisk også har vært mang en families grunnlag for, om ikke smør, så ihvertfall brød på bordet og som en siste faktor kommer volumet inn. Norsk skogbruk har alltid dreid seg om store volum og mindre om kvalitet. I gamle dager gikk tømmeret stort sett med til å bygge pælefundament til de voksende byene, hva de går til i dag vet jeg ikke, men kan vanskelig tenke meg at områdene med forvokst julegran som skyter i været med en meter i året kan være av noen kvalitet det går an å bygge noe av utover forskaling og produksjon av papirmasse.

Naturvernforbundet fikk sitt for noen år tilbake i kraft av å få til en ordning med å la kvist ligge og at et og annet tre fikk stå igjen i ørkenlandskapet så da var de og mikrobiotopene fornøyde. På 25 år så er det blitt til mold liksom og kretsløpet restarter.

At vi som ferdes i denne forordningen mellom kapital og naturvitenskap på mikrobenivå ikke trives er jo ikke noe rart all den tid vi ikke er tatt noe særlig hensyn til. Det er det jo først og fremst grunneierne som er også har Naturvernforbundet fått noen smuler i form av at kvisten får ligge. Jeg tipper at her har skogeierne sett at det antakeligvis ville ha lønnet seg å la rusket ligge uansett og slått to fluer i en smekk ved å gå med på en slik ordning. Selvtilliten på at man bare kan ture frem viser seg greit her hos meg på nordsiden av Nordmarka hvor populære kortreiste lavterskelområder for friluftsliv plutselig har blitt til månelandskap med 25 års horisont på å skulle se ut som skog igjen. Det er bare trist egentlig.

Klageprosessen på evt lovbrudd på de få bestemmelsene som hensyntar friluftslivet er komplisert og krever en masse dokumentasjon som pålegges klager å finne ut av. Resultatet blir som kjent avmakt for langt de fleste uansett om man går til fots og plukker sopp eller er ute på to hjul.

Mye kunne vært gjort bare ved å ha gjort det til kommunens/statens ansvar å reise ut på befaring når noen la inn en klage. Det kommer neppe til å skje og med det Grønne skiftet på gang kommer tømmer i form av ved og som biomasse til å bli enda mer etterspurt så det er dessverre bare å suck it up. Med SP på laget de neste fire årene gir ikke akkurat det noen grunn til optimisme for å bli kvitt flatehogsten heller.
Oslo Kommune påstår at de skal ta mer hensyn og benytte seg mindre av flatehogst og mer av plukkhogst, men så langt ser det mer ut som festtaler enn noe annet.

Tenker at en god ting var befaring etter hogst å rydding av en komite bestående av Grunneier/maskinentreprenør ,kommunen å en frittstående representant Nots/DNT .Når de tre var enige om at ting var tilbake ført var Hogstfeltet godkjent.

Hogstfelt der?
Sist jeg var opp der 9/9 var det nedfall i massevis, det var da ikke hogd. Eller tar jeg feil av hvor det var?
https://www.strava.com/activities/5932627679

Jeg kom dog inn på klatringen fra Deledalsveien altså mellom 1/3 og halvveis opp klatringen.
Når det er sagt så er diskusjonen om hogstfelt like aktuell. For helt egen del er det greit med hogst om stiene overlever. Det skaper litt variasjon i all den dyrkede granskogen, gir litt lys og er vi heldige utsikt et sted det ikke var før. Hvis bare blåstien ryddes og de kjempestore maskinene ikke bruker stien som trassee er det greit at skog tas ut.

LarsB

Enig, det er raseringen av stiene som jeg også synes er verst, men tenker at de populære bynære områdene kunne ha blitt fredet evt at det lå noen føringer for plukkhogst feks og at det faktisk får konsekvenser når retningslinjene ikke blir fulgt.
Flatehogst er brutalt, men det blir jo slik når det egentlig er plantasjer vi ferdes i.

Ja, gjøre om de bynære områdene fra ensidig drift til en mer variert driftsform burde i alle fall kommunene som er grunneiere være med på.

LarsB

Er ikke enig, Lars. Ta f.eks hogstfeltet nord for Kamphaug. Der er blåstiene rydda og maskinene har ikke laget så store hull.

Problemet er at når vegetasjonen forsvinner så får vannet og erosjonen overtaket. Før du vet ordet av det så er sti-legemet fullstendig forandret og slett ikke til det bedre. I de verste tilfellene blir fine barnålsstier forandret til kjipe bekkefar.

For å hindre dette må de la mesteparten av trærne langs stiene bli stående. Men det er vel å tro på julenissen

Jeg våger meg på å gå enda lengre med at kommunen kjøper trevirket av de private og lar det stå. Det er ikke kjempesummer vi snakker om og det nære friluftslivet er viktig for veldig mange.

Ja, men det som er verst er at iflg forskriften for LNR områder så er de forpliktet til dette. Det skjer dessverre altfor ofte at dette ikke følges og heller ikke følges opp ref klageprosessen nevt lengre oppe. Dessuten er jo skaden allerede skjedd.
Her hos meg hvor mye av syklinga foregår mellom to kommuner så ser jeg at i Ringerike har de dette på agendaen, men på Jevnakersiden så følges dette ikke. Folk får jo sjokk når der de har vært å gått tur i skogen i årevis plutselig er et åpent månelandskap med dype spor overalt og kvist og rusk og rask liggende der det før gikk småstier mellom de større ferdselsårene.

en ting er at stiene raseres, men det går også hardt utover dyrelivet

fra mitt ståsted som ikke fagmann så må det jo være mulig å høste av skogen uten å rasere den fullstendig, bare det å redusere bredden på hogstfeltene, sette igjen øyer av trær og rydde opp etter seg igjen burde være en smal sak.
så burde det være mulig å plante mer enn bare gran

Ja, det er der. Litt av første og siste del av stien er der fortsatt, men midtpartiet er helt vekk, det ligger under dype maskinspor og kvist og kvast. Stien er rett og slett borte vekk.

Mener at kvisten og småtrær som ligger igjen er et resultat av et ønske fra Naturvernforbundet. Kvist og nedfall generelt er der hvor mikrobiotopene trives og det er her grunnlaget for økosystemet starter.
Jeg tenker at det er flott, men når det kommer til praksis så blir resultatet at småstiene først blir kjørt sønder og sammen (og ikke så rent sjeldent hovedstiene også) for så å bli begravd av flere lag med boss. Blir sikkert fin planteskog om 25 år, men kulturlandskapet og menneskene i dette er jo blitt til historie når områdene blir gjort ufremkommelige med unntak av en hovedled og mylderet av små avstikkere plutselig blir borte og gror igjen som endelig resultat.