Valgresultatet 2021

Tror ikke du svarte på hva som evt bør gjøres, men oppfatter deg dithen at du mener det i hovedsak er et lokalt problem. Er det i så fall sittende byråd med MGD og Co vi skal skylde på? Velgerne straffet vel AP hardt i Oslo, og kanskje mener de at Rødt har bedre løsninger på dette...?

Politiske veivalg og saker som frontes av de enkelte partiene har selvsagt innflytelse på valgresultatet . Men der betyr ikke at formidleren/pianisten (partilederen ) er uten betydning.

Jeg tror Rødt har scoret massivt på (kvinne)forføreren Moxnes ( hvilke saker har Rødt initiert/frontet som kan forklare valgskredet deres ?) .
Og MDG har neppe fått noe drahjelp av frontfigurene sin. Jeg har inntrykk av at folk opplever dem som arrogante besserwissere, og det går sjeldent hjem hos «folk flest»/vanlige folk.

Og Trygve har charmert med sine lovnader om det meste.

Erna ? Selv om hun debatterer bra så har hun vel fremstått som uten vyer, mer sliten ?

Nei, jeg er ikke sikker. Jeg er heller ikke sikker på om artikkelen du linker til kan brukes som et bevis for at sammenslåingen ikke medførte lavere kostnader, og herunder at kostnadene ikke vil øke om man splitter opp igjen. Artikkelen omhandler universiteter/utdanningsinstitusjoner, og sammenligner forholdet mellom akademisk personell og støttepersonell(?), om jeg forsto det riktig. Tenker du at dette er direkte overførbart til administrasjonsenhetene for fylkene?

Du må gjerne utdype litt her.

Sammenslåingene av kommuner og fylkeskommuner har alle vel uten unntak hatt en garanti om ingen oppsigelser, slik at man har tenkt at innsparinger kan tas ved naturlig avgang.
Hvis det er tilfelle også i Finnmark/Troms så blir det i hovedsak etableringskostnadene som må tas to ganger. Hvor mye de er i det caset vet jeg ikke, tipper 100-200 mill ?

Men: kommunereformen hadde jo egentlig som utgangspunkt å rasjonalisere sektoren ved å fjerne fylkeskommunene, etablere større kommunen både i topp og bunn, og overføre flere oppgaver fra stat og fylkeskommunene til kommunenivået . Det endte jo med mageplask, fordi dette ble et politisk spill.
Ingen oppgaver er overført til kommunene som følge av kommunereformen , ikke ble fylkeskommunene borte og ikke fikk man noen vesentlig endring i antallet kommuner/ kommunestørrelser. Så Viken, Innlandet, Troms/Finnmark osv er blitt enda større fylkeskommuner med lite innhold. Noe det egentlig ikke var flertall for på Stortinget. Like greit å svi av noen hundre millioner/milliarder og gå tilbake til tingenes tilstand.

Troms og Finnmark ble ikke slått sammen for å spare administrasjonsutgifter.
Eventuelle innsparinger fra sammenslåinger tar lang tid, og i dette tilfellet (med store avstander) er det høyst usikkert om det blir lavere i det hele tatt.

Sammenslåingen var mer begrunnet i at Finnmark hadde for få innbyggere, slet med å ha tilstrekkelig kompetanse til å svare på utfordringene fylket stod i. Og Finnmarks gjeld hadde en voldsomt negativ utvikling de siste årene. Hvis det skulle fortsatt alene, ville det vært et fylke som hadde en tredel av innbyggerne til det nest minste fylket - og dårlige forutsetninger for å svare på utfordringene.

Avstandene gjør jo sitt til at dette ikke var en win-win situasjon. Arealmessig et kjempefylke, der identiteten til finnmarkingene fortsatt ligger til det gamle fylket.

Så har du tilleggsutfordringen i at hvis fylket splittes opp, kommer Alta trolig til å søke seg over til Troms. Og hvis det vedtas, så står man igjen med et ytterligere svekket Finnmark.

Gode betraktninger der, simson!

Spørsmålet er om identitetskrisen til de gamle finnmarkingene skal trumfe utfordringene ved å splitte opp igjen. Det du skriver om Alta er nok et svært vesentlig argument, blir spennende å se.

I scenarioet at Troms/Finnmark splittes, og kommunestyret i Alta vedtar å søke overgang til Troms, er jeg ganske sikker på at den søknaden vil bli avslått av regjeringen. Fordi : regjeringen (den nye) har gått så høyt på banen om å reversere «kommunereformen «, at å innfri det valgløftet ved å radbrekke Finnmark, og dermed få noe av deres viktigste politiske løfter til å ende i katastrofe for Finnmark, er bortimot utenkelig.

Finnmark ender opp med 45000 innbyggere fordelt på et areal like stort som Danmark om Alta skulle søkt seg over til Troms. Jeg tviler på at det vil skje, men noe må skje med politikerne i fylket, det må etableres et godt samarbeid og vilje til å utvikle fylket. Nå er det kameraderi på fylkesnivå og evig krangling mellom kommunene, det er nesten komisk og politikerforakten vokser.
For min del kan sammenslåinga bare bestå, men skjønner at fylkespolitikerne i gamle Finnmark vil tilbake til tommeltvinning og kaffedrikking.

MDG bør gå i seg selv når de ikke greide å utnytte tidenes gavepakke i forkant av valget med klimarapporten..
Blir for radikalt og mangler realisme for folk flest.. Og virker som de har glemt at norge består av mer enn Oslo.

De skal helst spise gress, røyke marihuana og leve av å klippe hverandre for olje og gass som står for 2/3 av selskapsskatten er det bare å slå av.. Blir for brutalt liksom..

Men at det må endring til har de rett i, problemet er at for de aller fleste så er miljø flott og viktig. Men så lenge endringen går ut over egen velferd så er det ikke aktuelt lenger. Så de fleste står igjen med kildesortering som sitt bidrag og syns de er flinke. Og hjelsubsidiert elbil da som de dekker seg bak selv om det valget kun er tatt på grunn av penger.

Jeg ser ingen mekanisme der forholdet mellom tjenesteytende personell og støttepersonell er forskjellig når man sammenligner utdanningsinstitusjoner og andre typer organisasjoner. Hvis du ser nøye i artikkelen har de også tatt med tall for NHS (den britiske helsetjenesten) i et plot. Det støtter mao. antagelsen om at byråkratiet øker i takt med størrelsen på organisasjonene.

Du må poste dokumentasjon på det motsatte. Er det studier som viser at forholdet mellom tjenesteytende personell og støttepersonell gir gunstigere økonomiske betingelser når man slår sammen organisasjoner?

Kunne ikke vært mer uenig. Mdg er det eneste partiet som har en konkret plan for hvordan vi skal ta norge ut av oljealderen. Men akkurat dèt har de ikke klart å kommunisere ut. Det finnes oljearbeidere som er enig i utsagnet. https://www.tu.no/artikler/vi-oljearbeidere-bor-stemme-mdg/513369

Eller så er det slik at de som stemte Mdg brukte følelser og ikke fornuft? Som innbygger i Oslo så må jeg jo si at det såkalte utstillingsvinduet ikke akkurat imponerer meg. Dårligere enn resten av landet på klimakutt, de ligger på 10% av egne løfter. Bruker konsekvent utestemme, men er dårlige på handling. Konfliktnivået er altfor høyt, både på eksekvering på forrige byråds sykkelplan (vedtatt for mer enn seks år siden, den ble framlagt av daværende byråd fra Venstre), samt at de har tilført fint lite selv utover å gjøre det den sa. Litt symbolsk for min del da jeg syklet forbi Vippetangen i dag morges, der lå det et stort cruiseskip med fyr i kjelen, da jeg returnerte etter en full arbeidsdag lå det der fremdeles med like mye fyr i kjelen - det hadde vært så lett å gjøre noe med. Ellers kan vi jo nevne karbonfangstprosjektet som Byrådet ikke vil prioritere når Staten ikke tar regningen fordi et annet prosjekt ble vurdert bedre - og det er jo klassikeren, noen andre skal plukke opp regningen, det er jo som kjent veldig lett å investere andres penger.

Konkret plan er alltid en god start, men ennå viktigere er at planen er realistisk og basert på reelle forutsetninger og ikke for "luftige drømmer". Staten kan sikkert tilrettelegge for god næringsutvikling og innovasjon, men meg bekjent er ikke alle statlige investeringer og intenvesjoner i næringslivet alltid like vellykket. Her er det snakk om å treffe planken, eller riktig timeing, noe selv profesjonelle investorer sliter med. Merker meg også henvisning til anbefalingen fra IEA. Denne er ansett som urealistisk, eksempelvis her:

https://finansavisen.no/nyheter/deb...hvorfor-nullutslipp-i-2050-ikke-er-mulig

Det er mulig at MGD sin plan ble for dårlig kommunisert. En annen forklaring kan være at velgerne anså den som urealistisk. At det også finnes oljearbeidere som støtter MGD synes jeg ikke er av nevneverdig interesse, men det er da bare min mening.

Jeg synes dessuten denne analysen av MGD treffer godt;

"Kun for de mest radikale?

MDG har stilt ultimatum om oljeleting og kritisert andre partier for ikke å gjøre det samme. Man får inntrykk av at de mener det ikke skjer noe positivt på klimafeltet i det hele tatt. Da regjeringen plutselig la om oljeskatten, fnøs partiet om at det hele var en «klimabløff».

Det hadde gått an å reagere litt annerledes på at Høyre har beveget seg såpass på et så viktig felt.

Den knallharde konfrontasjonen og nærmest identitetspolitiske dimensjonen i klimaspørsmålet kan virke frastøtende for de mer moderate klimavelgerne. De som foretrekker forhandlinger, kompromiss og balanse fremfor fordømmelse og avvisning.

Å være alternativet kun for de aller mest radikale klimavelgere er risikabelt for et parti som vil over sperregrensen. Spesielt fordi kampen om klimavelgerne er så sterk."

https://www.aftenposten.no/meninger...n-i-aar-kommer-det-noen-gang-til-aa-skje

Ytterligere en analyse;

"Nasjonale medier tapte valget. MDG var ekstremt opphausa. Ap gjorde en formidabel opphenting på nær 10 prosent. Noe som er historisk.

Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys skriver:

Fortellingen om Arbeiderpartiet har det siste århundret handlet om at alle i Norge er like viktige. Å overføre det til en ny tid er sannelig ikke lett, men like fullt nødvendig.
...
Det ble ikke et klimavalg, det ble et valg for og med vanlige folk, som Norge har flest av. Oslo-pressen bommet grundig på analysen nok en gang. Til tross for at de skrev høystemt om de "progressive" velgerne som "brølte tilbake" mot bygda fra byen journalistene selv bor i. Alt mens det virket som redaksjonene snakket Senterpartiet nord og ned.

Likevel endte valget med at nettopp Senterpartiet ble en stor kraft i norsk politikk. Det er det klassiske sosialdemokratiets seier over kultur, miljø og verdi-venstresiden i Oslo. Norge ville skifte regjering, men de sendte panikken og svermeriet fra Nesodden og Grunerløkka rett ned under sperregrensen.
...
Når Arbeiderpartiet starter på denne jobben, vet statsminister Støre at det aller minste problemet hans at hipsterne i Oslo foretrekker MDG eller kanskje Venstre, heiet frem av NRK og andre desorienterte medier i samme by. De norske hovedstadsmediene er blant valgets aller største tapere."

https://www.nordnorskdebatt.no/et-svar-fra-vanlige-folk/o/5-124-140646

stemte grønt selv men kan være enig noe av det.

Det er ihvertfall en plan. Hvilke andre partier har en?

Jeg har ingen konkret dokumentasjon på dette, og jeg er ikke overbevist om at artikkelen du linket til har direkte overføringsverdi til fylkessammenslåingen i den forstand at den kan betraktes som en fasit, og at man kan fastslå at det ikke blir noen innsparing av å slå sammen disse fylkene.

Fasiten ville vi kanskje fått hvis denne reformen hadde fått leve lenge nok til at det hadde blitt målbare resultater, men slik blir det kanskje ikke. Vi kan vel kanskje være enige om at målet var effektivisering og kostnadsbesparelse, men jeg kan altså ikke utelukke at det ikke ville hatt den effekten, og at du har rett. Like lite som du med sikkerhet kan si det motsatte.

Det kan jeg ikke besvare, men jeg tror politikere i hovedsak bør holde seg til politiske avveininger og i hovedsak overlate rent forretningsmessige vurderinger til de som har dette som levebrød (les næringslivet). Samtidig er det politikernes oppgave å til rettelegge på en konstruktiv måte, og i visse tilfeller er ulike intenciver veien å gå. At det eksempelvis benyttes intenciver er ikke noe nytt og grensesprengende, ei heller hva angår klimaomstilling.

Politiske partier må selvsagt ha planer for hvordan de skal nå de har forpliktet Norge til gjennom Paris-avtalen. Og siden klimaspørsmålet er et av de viktigste spørsmålene i vår tid, avkrever det også mål, strategier og planer. Og det mener de vel alle at de har (?).

Ingen er vel her uenig i at det må foreligge planer for å kutte utslipp for å nå målene. Her har partiene ulike planer for hvordan utslippsmålene kan nås.I linken jeg kommenterte gjaldt det konkret det som mere ligner en forretningsmessig plan for selve omstillingen av næringslivet, nærmere bestemt bortfall av arbeidsplasser innen olje og gass;

"Som eneste parti har MDG en konkret plan. I en overgangsfase på 14 år vil MDG bruke statlige virkemidler til å sikre at det skapes minst like mange grønne, fremtidsrettede jobber som vil gå tapt innen olje og gass. Det er akkurat de virkemidlene bransjen trenger for å omstille seg."

Spørsmålet du besvarte gjaldt i hvilken utstrekning partiene har planer for å nå klimamålene. Hvortil du svarer at du synes partiene bør holde seg til politiske «avveininger» og «overlate forretningsmessige vurderinger til næringslivet». Det siste er det vel ingen som har uttalt seg om i denne tråden , eller er uening i. Og så sier du at det du kommenterte så «gjaldt det konkret det som mer ligner en forretningsmessig plan for selve omstillingen av næringslivet …». Hva Jeg blir nysgjerrig på hva du mener : mener du at MDGs plan er forretningsmessige vurderinger som politikere ikke bør ta i ? Hvis ja : konkret hvilke elementer i planen mener du ikke bør inngå i politiske planer ?

Når det er overføringsverdi mellom utdanningsinstitusjoner og helsesystemer er det ikke grunner til at det ikke kan overføres til andre typer organisasjoner.

Store deler av fylkeskommunenes ansvar og utgifter er også knyttet til utdanning, noe som gjør en del av utgiftene direkte overførbart.

Enda en indikasjon på at det ikke er noe innsparing på å slå sammen 3 store fylker til 1 større fylke er det faktum at Viken fylkeskommune nå opererer med 4 (fire !!!!!!!!) områdedirektører for utdanning.

Ok, la oss si at du har rett da, og kostnadene er akkurat like store (det er de sikkert ikke, men vi vet jo ikke dette) som de var før sammenslåingen. Da kan man argumentere med at det å splitte opp igjen også vil koste penger før vi er tilbake på samme situasjon som før sammenslåingen, korrekt? Hvis ja, er det da fornuftig å splitte opp igjen? Det må i så fall være fordi tjenesten blir bedre av det, men har vi egentlig noen dokumentasjon på det?

Og videre, hvis vi skal godta premisset om overføringsverdi fra funnene i artikkelen og til fylkeskommunene, kunne vi da like gjerne heller ha splittet opp i enda mindre enheter? Prisen ville jo vært den samme? Hvor små enheter bør vi gå ned til?

Poenget mitt er at det vil være et skjæringspunkt der man får noen fordeler av større enheter utover en (potensiell) kostnadsbesparelse, og man må ha lov å spørre seg om hvorfor man skal tro at den gamle inndelingen var optimal? De gamle fylkenes inndeling var neppe (men jeg vet ikke) gjort med en effektivitetsanalyse i hånd, så hvorfor skal vi nå tro at det er den optimale inndelingen?

Jeg antar at i fylkene som utgjorde det som nå er Viken, så var det antakelig omtrent like mange eller flere personer som gjorde den jobben de 4 nåværende områdedirektørene gjør, men hvis du har dokumentasjon på at slik var det ikke, så kan jeg lett bøye meg for det. Jeg har ikke spesifikk kunnskap om dette, jeg undrer meg bare over hvorfor du (tilsynelatende) har klokkertro på at den gamle inndelingen var så mye bedre enn den nye.

Den gamle inndelingen hadde jo sine fordeler i og med at man koblet sammen den administrative og geografiske inndelingen. Glad jeg ikke bor i Viken og skal begrense søkene mine på finn.no :-)

Det store spørsmålet er vel egentlig om Norge er stort nok til å kreve administrativ fylkesinndeling? Hva får innbyggerne ut av det?

Fordi de arbeidsoppgavene fylkeskommunene gjør, uansett må ligge et sted. Og det er ikke nødvendigvis kommunene som er det beste stedet.
Ta for eksempel videregående skole. Dette er et felt som kommunene da må samarbeide om på inntak, tilbud og skoleskyss. Ikke alle kommuner har VGS eller. Samme gjelder tannhelse, kultur og vei. Et sted må man ha tjenesten, og på grunn av mengden arbeidsoppgaver og kompetansebehov vil det nok være minimalt å spare på å flytte alt til staten da de ansatte blir med på lasset :-)

Men siden du spør fra et brukerperspektiv: Den gjengse kommunale innbygger vil nok ikke merke spesielt mye til, eller bry seg om hvem som drifter tjenesten.

Hvis vi antar at premisset er korrekt så øker byråkratiet og tjenestenes kostnader når størrelsen på organisasjonen øker. Eksempelvis hvis man dobler antall lærere vil administrasjonen øke med en faktor på 2,46. Hvis min regning er korrekt er det en økning i byråkratiet med 17% ut over selv økningen i størrelse. (Fra artikkelen: administrasjon = 0,07*lærere^1,3) Dette er løpende kostnader som ikke blir borte. En nedskalering for å ha mer effektiv drift er en engangskostnad som man kan tjene inn igjen over tid. Ifølge grunnhypotesen, som du må være enig i har noe evidens for skoler, vil man bare få ekstra kostnader ved å slå sammen skoler,

Jeg er helt enig i at det er et skjæringspunkt for hvor stor organisasjonen skal være. Hva som bestemmer størrelsen kommer an på hva målet til organisasjonene er. Som eksempel vil større kommuner gjøre PPT mindre sårbare for utskifting av personell, men føre til større byråkrati i skolene. En balansegang mellom store nok fagmiljøer og små administrasjoner vil gi mer effektiv drift ut fra modellen i artikkelen. Å slå sammen store enheter til enda større enheter for å spare administrasjonskostnader er religiøs tro på at uprøvde teorier er sanne. Vi kan kanskje være enig i at motivasjonen til å slå sammen fylkeskommunene egentlig var å fjerne kostbart demokratisk ledd i landets administrasjon?

I fylkeskommunene er det mange forskjellige tjenester og mål, så mange at visjonen lederne velger blir fullstendig intetsigende. (Viken viser vei [til helvete]) Med mange forskjellige tjenester er det vanskelig for meg å tro at de klarer seg med mindre administrasjon.

Jeg aner ikke hvor mange utdanningsdirektører det var i de tre fylkene til sammen, men det er uomtvistelig at Viken har en utdanningsdirektør med 4 områdedirektører under seg for å klare å håndtere den geografiske spredningen.

Mens jeg gikk gjennom linker på google fant jeg også denne artikkelen (pdf), som jeg ikke har finlest, men med den velklingende tittelen "Universities scale like cities". Greit at fylkeskommune og by er forskjellige, men tjenestene de gir til innbyggerne overlapper ganske mye.

Nå er det vel slik at i normale tilfeller så klarer man større effektivitet ut fra størrelse og ikke motsatt. Det er bare i offentlig sektor det er mulig å øke kostnadene pr. produserte enhet, og det er et sykdomstegn i seg selv siden det kan sidestilles med sløsing av felleskapets midler.

Når det gjelder både kommunesammenslåinger og fylkeskommuner så er det jo ikke nødvendigvis de riktige kommuner og fylker som har slått seg sammen. En kan jo spørre seg om hvorfor Ski og Oppegård som hver har rundt 30.000 innbyggere hver slår seg sammen, mens Sigdal, Modum og Krødsherad med 2.000 innbyggere (ish) hver og med stor mangel på kompetanse ikke har gjort det?

Tilsvarende er jo Viken en bastard, minner jo litt om sammenslåingen av Helse Sør og Helse Øst i sin tid, vi tar de to største aktørene og lager en enda større og så lar vi Nord, Midt og Vest være som de er.

En interessant analyse som likegjerne kunne vært plassert i NRK-tråden. Advarsel om kraftig spark til både mediene og MGD;

https://fredrikstad-tidende.no/2021/09/16/mdg-skrek-seg-under-sperregrensen/

Eller denne: https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/G3Bn66/krf-og-mdg-i-doedens-gruppe

Noen av ordspillene er litt banale, men de funker.

«hvilken venn de hadde i Jonas» var fin!