Fordel med statlig tannhelse for alle?

Jeg trengte en rotfylling forrige uke. Bear with me, for det kommer et resonnement som er veldig aktuelt for terrengsyklister.

Først så ville tannlegen jeg dro til, som var stand-in for tannlegen jeg går til vanligvis, rotfylle selv. Han ville ikke si hva det kom til å koste, fordi det var avhengig av hvor vanskelig det var.

Jeg dro hjem, sjekket pris, ringte noen av de rimeligere tannlegene med mange stjerner online. Da fikk jeg høre av en kar med litt integritet at han ville anbefalt med en endodontist, en som bare jobber med rotfyllinger, fordi dette kan være teknisk vanskelig og det blir høyere sannsynlighet for at fyllingen varer, om du gjør det hos en sånn en.

Hele driten kosta meg over 7k. Hadde det ikke vært digg om det offentlige faktisk betaler for sånt, når de betaler for kreftmedisiner til folk som har røyka som en skorstein hele livet, eller de betaler for insulinet og diabetesen til feite folk som har stappa i seg kake hele livet? Sånn tenker jeg. Men så lurer jeg på om den tanken er riv, ruskende gal, og her kommer terrengsyklinga inn i bildet.

Jeg har et par kompiser som har operert ting og tang etter solide tryn. Kragebein x flere og greier. Men så prata jeg med en sånn assistentlege eller lis eller wtf d nå kalles innenfor ortopedi som påstod at det kunne tenkes at jeg ikke ville bli operert om jeg knekker kragebeinet, fordi jeg begynner å bli gammel. Fordi eldre mennesker har mindre behov for perfekt funksjon, og det er alltid infeksjonsrisiko ved å sette inn plater og sånn. Den risikoen skulle visstnok være under 5%, men det var litt avhengig av hvem som gjorde det.

For det var nemlig slik at det kunne være at plata ble satt inn av en overlege, men den kunne også bli satt inn av en assistentlege. Og jeg fikk ikke velge, dersom jeg gikk på tryne, om det var en assistentlege eller en overlege som skulle operere meg. Jeg kunne heller ikke få velge sykehus, fordi akuttbehandling ikke gikk innafor fritt sykehusvalg. Og det var visstnok ville forskjeller på hvor teknisk flinke de forskjellige var til å pusle sammen brudd. Her fikk jeg servert noen sjuke historier jeg ikke skal gjengi her.

Og da begynte jeg å lure på om det ikke bare er like greit at tannbehandlinga forblir privat. Da kan jeg i hvert fall velge om jeg vil trekke tanna, fylle den hos noen som har peiling, eller akseptere reodor-felgen varianten.

Ser ikke helt hvorfor du ikke kan velge selv når det finnes offentlig tannhelse?

Dessuten er det nok billigere med rotfylling enn plate i kragebenet.

Leger, sykehus og tannleger blir aldri gratis for de fleste av oss, vi bare betaler det over skatteseddelen.

Tannlege besøk blir ofte ufint dyrt av mange grunner.
Så er det overetablerling av tannleger i storbyene og dertil få i distriktene, dagbla hadde vel en sjekk for en del år siden og da var det en del tannleger som opererte som bondefangere som en følge av overetableringen

Det aller beste er å være føre var, styre klar av søtsaker og pusse tennene tre ganger daglig samt bruke munnskyllevann.en av de bedre investeringene man kan gjøre.

Poenget til Papegøyal er godt nok, skal god tannhelse være forbehold de velbemidlede - eller skal det være en offentlig tjeneste der alle kan få behandling for ett symbolsk beløp.
Dette er en del av ett sammensatt problem ettersom vi nå får en stadig større gruppe i Norge som defineres som fattige og som får livsløpet sitt dekket av NAV - herunder gratis tannbehandling

Her klarer jeg ikke å bli enig med meg selv.

På den ene siden så føler jeg at vi ikke trenger en større offentligsektor. På den andre siden så skjønner jeg ikke hvorfor man skal bruke 100.000 på å operere en lillefinger, men ikke noen 1000 lapper på en rotfylling. Tannhelse har vel også en tett sammenheng med almen helse.

Jeg synes at tannhelse-paradokset er en fin ting. Det er en slags lettforståelig kamparena hvor man får de forskjellige politiske ideologienes feil og mangler fram i lyset.

Ja, litt som i en krig.
Herrene (kunne skrive damene også, men historisk sett var det sjeldent de som prøvde å løse uenighet med krig) var uenige, fotfolket tok støyten.
Og som i en krig er en del av fotfolket mer enn villig selv til å ta støyten.

det er en del menensker i Norge som sliter tungt og dårlig tannhelse blir en følgesykdom;
https://www.dagbladet.no/nyheter/krever-tannhelse-endring---et-kjempestort-svik/74176033

skal det være slik ?

Ja, sånn kan man også se på det. Man kan også se på det med takknemlighet overfor de som valgte å kjempe for frihet eller for de verdiene de synes var viktig.

Så klart, det er steg to, men steg én har i moderne tid alltid vært startet av 'herrene', ikke fotfolket.

Selvfølgelig kan vi takke de som var villig til å kjempe tilbake for vår frihet, i vår moderne tid. Ingen som ønsket å være en del av das Reich. Men ser man tilbake enda flere år handlet det nok mer om nasjonalitet enn frihet og verdier. Jeg tror ikke befolkningen generelt hadde det bedre (mer frihet og bedre verdier) i Frankrike, Belgia osv enn i Tyskland WW1. Eller om man ser tilbake til de andre uttallige krigene i Europa . Og jeg tror heller ikke at de hadde fått det verre med et annet utfall (hadde Tyskland fått lov til å okkupere halve Europa er det usikkert om Hitler hadde funnet nok grobunn for sin bevegelse. Likeså er det ikke sikkert Bolsjevikene hadde lykkes i Russland). Nuff said var WW1 en krig mellom krigsherrer med bakgrunn i nasjonalistiske følelser og et ubrukt våpenarsenal som ventet på en 'unnskylding' for å bli brukt. Og fotfolket tok støyten.

Men nå er vi jo et stykke fra tannhelsedilemmaet.

Når det gjelder tannhelse så er det ikke noen avsporing å nevne akkurat Tyskland, all den tid tannhelse faktisk inngår i den lovmessig bestemte helseforsikringen i Tyskland.

Årlig tannkontroll er gratis
Alt ikke kosmetisk arbeid er gratis under forutsetning av at du har vært på årlig tannkontroll de siste fem årene eller noe.

Tror det fungerer ganske bra, men jeg klarer ikke å befri meg fra tanken om at en egenandel på 10-30 eur per besøk ikke hadde vært så dumt for å hindre overforbruk, litt slik som man har på legebesøk i Norge.

Generelt er tannhelse ingen stor kostnad for noen av oss, og man kan forebygge store kostnader mye selv med litt fornuft. Spørsmålet er hvorvidt staten skal forsikre oss mot tannkostnader som kunne vært forhindret om hver og en av oss tok litt ansvar, sånn som det er nå så har man et klart incentiv for å være forsiktig med tennene sine. De aller, aller fleste av oss i jobb har mer enn nok penger til å betale for tennene våre. Kosmetiske behandlinger vil ikke kunne inngå i en statlig ordning uansett, og hva skjer om du får tannproblemer som følge av en tidligere utført kosmetisk behandling?

Hvis staten skal forsikre tennene dine fordi du kanskje kan få en regning på 20 000kr så må man også stille spørsmålet hvorvidt staten skal stille opp med eksempelvis tredjeparts ansvarsforsikring for alle tilsvarende det vi har i våre innboforsikringer? Mange er underforsikret og kan havne i "bunnløs" gjeld om de driter seg ut. Evt. lidende tredjepart får ikke nødvendigvis dekket sitt mellomværende i et slikt tilfelle.

Hva når dårlig tannhelse er en konsekvens av psykisk sykdom?

Hva er psykisk sykdom? De aller fleste av oss har en eller annen diagnose(eller hadde hatt det om den ble stilt!), men fungerer greit i samfunnet på tross av dette. Nå spekulerer jeg, men jeg tror ikke at det finnes mange mennesker i Norge som av ulike grunner har falt økonomisk utenfor som ikke har en eller flere psykiske lidelser eller funksjonshemminger. Og det er jo de vi snakker om, de som har behov for hjelp med tannhelsen sin av økonomiske årsaker. For meg så er det derfor mer et spørsmål om sikkerhetsnett.

Generelt er det veldig vanskelig spørsmål, men generelt så finnes det ordninger gjennom NAV som skal hjelpe personer som av ulike grunner faller utenfor. Jeg vet ingenting om kvaliteten på disse ordningene, men at det må finnes et sikkerhetsnett eller en ventil som hindrer folk å gå til grunne som følge av tannhelse er åpenbart. Det er mye mulig at ordningene her burde utvides noe for å bedre plukke opp de som virkelig får problemer. Det følger jo prinsippene i vår sosialdemokratiske stat at man alltid skal ha mulighet til å komme seg opp på føttene igjen.