Hvor ofte får du klager på du sykler i skogen?

For min del, jeg tenker hver femte tur, det er alltid en eller to som skal stoppe meg, forklare det ikke er enten lov å sykle i skogen, at jeg bør kjøre flere meter utenfor trakket sti, jeg har tross alt terrengsykkel, for da ødelegger jeg ikke sti..
Noen forklare at jeg ikke kan kjøre på planker lagt ut, jeg knekker de nemlig (nei).
En person mente tilogmed han begynte å grine når han så meg, og konen messet om det ikke var lov å sykle i skogen..

Så hva er deres erfaring, jeg har lest meg opp på reglene og har ikke elektrisk, så har loven og allemannsretten på min side, allikevell er det jo litt plagsom å alltid gjenta det samme. Nemlig, jeg har like stor rett til å være her som deg, selv om jeg bruker sykkel og du bruker sko.

Ikke forklar dem reglene.
Bare be dem fortelle deg nøyaktig hvor det står at du ikke skal få lov til å sykle der. Da stilner det vanligvis, ettersom de ikke har peiling.

Som syklist blir man kjapt vant til at folk mener man ikke skal sykle på veien, fortauet, stien, skiløypa, plena, stuegulvet osv. Etter en stund innser du at du ikke kan høre på sånt, det er lovverket som må gjelde og ikke folks veldig motstridende meninger.

Skjedde en gang i fjor opp til Gjevletoppen i Lier. Fikk beskjed fra en som så ut som en slags tur-leder at stien ikke var for sykling. Gadd ikke snakke mer med ham, da det er lovlig å sykle der.

Helt unntaksvis møter jeg noen grinebitere som kommer med hentydninger om at det er bedre å sykle på grusveiene i området enn på stien der vi møtes. så har jeg blitt mye flinkere etterhvert til å stoppe opp å si hei, spørre etter veien, kommentere hvor fin hunden er. møter en del pratsjuke folk ja

Syns Flamini har en god isbryter her, ikke brukt selv., men noe jeg tar til meg. Takk for tipset.

Det har nok skjedd, men generelt har jeg inntrykk av at de fleste har den holdningen at naturen skal deles. Når det er sagt så har du ikke lov å sykle utenfor stien under tregrensa, slik en av de du møtte antydet.

Nysgjerrig på hvor i landet dette er. Høres mye ut med hver 5. tur. Jeg veksler litt mellom disipliner og er vel på sti en gang i uka. Har ikke opplevd noen kommentarer på det foreløpig i Nittedal.
Jeg viser naturligvis hensyn når jeg møter fotgjengere. Én gang ble jeg heiet på av to damer! Så da var det full kons for å unngå å måtte klikke ut

Ca hver 50'nde tur. Aldri i Oslo. Men av og til på Blefjell. Da på (over)kloppede stier. De mener da at sykling heller burde foregå på grusveier. Tar en høflig prat med de, så ordner det seg vanligvis.

Muligens hver femte tur var overdrevet, men ti er ikke.. Sykler på Vestlandet (lindås, Austrheim, knarvik) og da på turstier, stier ingen andre sykler på som oftest, trangt og jævlig.. Men det er tross alt den stien som er der jeg er.. Mye mindre klaging når jeg er i Bergen kommune og sykling er mer normalt, borsett fra byfjellene da, der er det mye meninger..

Kjekt å høre andre sin erfaring rundt temaet, dette er uansett en betent sak. Som syklist skal en Ikke sykle i bilveien, ikke i veien, ikke på fortau og ikke i skogen..

For min del kan jeg ikke huske at jeg har fått negative bemerkninger når jeg sykler ute i terrenget. Verken i Vestfold, på hytta i Gausdal eller rundt omkring på tur. Ikke alle virker like blide når jeg hilser, men heldigvis er det unntaket og ikke regelen.

Ikke en eneste gang.

Det er det mange år siden jeg har fått.

Du bremser ned og er høflig?

Spør dem hva Fylkesmannen mener om saken. Så er det bare å sykle videre.

Fem-seks ganger siden 1992.
Sist i sommer av en sinna mann med harebikkje som fortalte i klare ordelag at det unødvendig å sykle i "gummiskogen". Noe jeg var nødt til å være enig i, siden det var rett etter regn og utrolig klinete og glatt. Harebikkja fikk los når mannen ropte, og jeg ropte tilbake at han hadde rett.

Det løste seg opp med litt latter og hauuuuu-hauuuu fra den digre dunkeren.


LarsB

Tror det har skjedd 2 ganger siden jeg flytta til Oslo i 2008. Begge ganger gamle damer på tur alene, på kjempepopulære områder i umiddelbar nærhet til byen...

Men jeg har møtt ganske mange som ikke hilser tilbake eller ser en annen vei når jeg hilser. Synd for dem.

Bruker stort sett oppskriften til Flamini, hilser pent, tar meg god tid når jeg stopper og prater om både bær, turvei videre, værmelding, hunder osv.

Tja, en gang i året, maks. Sist var det en som hadde forstått våre lokale regler (for et lite område med grusede turstier der man ikke får lov til å sykle på stiene) helt motsatt siden han mente at alle syklister måtte bare sykler på turveiene. Vanskelig utgangspunkt. Men sint var han! Det hjalp ikke å snakk med ham, og har ropte fremdeles da jeg sa "god tur" og syklet videre...

Jeg får oftere applaus og positive tilrop enn kjeft og hytting med neven.

Sist jeg fikk jeg fikk beskjed om å sykle et annet sted var for over et år siden.

Svært sjelden jeg har fått kjeft og klager i skogen. Noen har ønsket seg at jeg bruker ringeklokka, mens andre sier at de skvatt litt av ringeklokka når jeg har brukt den. Tror knapt jeg har opplevd at noen har ment at jeg ikke burde sykle i utmarka.

Alle kan ikke være fornøyd alltid.


mvh OveR

Tror jeg kan telle det på én hånd for de siste 10 årene, og jeg sykler relativt mye. Sist gang var nå i sommer på førstereis i Nesbyen, hvor vi ble shuttlet av lokalt guideselskap. Vel på toppen av en sti for andre gang, før vi hadde lastet syklene av hengeren, kom en grunneier i pickup med så tjukk lokal dialekt at vi slet litt med å forstå detaljene.

Han tilnærming var da "Hva er det dere skal?". Så fikk vi en monolog/tirade hvor poenget var forståelig. Dette bunnet i dårlig kommunikasjon mellom han og guideselskapet, antar vi.

Personlig tror jeg at grinebitere man møter ute på tur, såfremt man oppfører seg ok, er grinebitere på et ganske generelt plan. De har alltid noe å irritere eller hisse seg opp over. Tror jeg også kan kjøre på med stereotyping: pedagogikk er et fremmedord for denne typen folk, alternativt har jeg hatt uflaks og møtt folk som nettopp har fått baksmell eller ikke fikk noe på soverommet kvelden i forveien

Ellers funker stivettreglene veldig bra!

Skjer vel en gang i året tenker jeg. En gang grenset det faktisk mot håndgemeng men da var det en som mente at vi hadde syklet over tomta hans (ikke inngjerdet utmark). Har også møtt farlige hindringer åpenbart satt opp av troll og ugyldige forbudsskilt flere ganger.

Jeg kjører rolig og stopper opp i forkant før jeg treffer noen og holder god avstand til eventuelle fremfor meg, men jeg tror nok det for få som sykler i skogen her, mange som har sine meninger og står med hånden laaangt (taxi taxi) i god tid før jeg kommer bort.

Det er uansett greit å høre andre sin erfaring, jeg blir ikke aggresiv eller noe slikt, jeg har avsluttet en gang med at vi har like stor rett til å bruke området, men thats it. Jeg har uansett fått innspill til noen "nye" svar til neste gang

Her er jeg helt enig. Å være grinebiter på generelt plan kan være et symptom på depresjon, blant annet. Enda verre er jo trollenes virksomhet med å legge feller og hindringer på stier. Det tyder virkelig på at man ikke er helt i vater, og trenger å snakke med noen. Oftest er det nytteløst å forsøke å si noe til folk som oppfører seg sånn.

Jeg har litt førstehånds erfaring med psykiatri, og mitt råd hvis folk hisser seg opp på en helt urimelig måte, er å gå ut av situasjonen. Jo mer det eskalerer, desto verre blir det for kranglefanten og hens pårørende. Det er virkelig ikke noe sunnhetstegn når folk begynner å skjelle ut tilfeldige syklister, selv om det selvfølgelig også kan ha andre forklaringer enn psykisk sykdom.

Ellers sverger jeg også til vennlighet og smil i møte med andre markabrukere. Det gjør virkelig dagen bedre for alle involverte.

Tiltredes. Hold en vennlig tone så langt det er mulig, men bryt av og dra videre dersom det ikke er tilstrekkelig.

Nytter ikke å diskutere med folk som er gått i vranglås.

Tror jeg har blitt tilsnakka to-tre ganger ila en ti års periode i Oslo marka, men nå er jeg ikke på de mest befolkede delene så ofte. Ene gangen var en type som oppgitt og med litt ute-stemme lurte om "vi mååå sykle i gjennom gjørmen", den andre en sån grå eldre dame med ØstmarkasVenner-vibes som prøvde å gi meg en leksjon i slitasje, som jeg ga saklig tilsvar på men vi oppnådde ikke enighet men skiltes med et slags ønske om felles god tur og et påtvunget smil.

Kan tenke meg der er de som alltid ska klage og mislike de som ikke passer inn i deres definisjon av friluftsliv. Men der er også noen som vi terrengsyklister i fellesskap selv har skapt selv med en tilfeldig litt for nære forbipassering eller man ikke har fått bremset nok i tide og kommer litt brått på, her må vi bare prøve og etterstrebe "brems, smil si hei"-prinsippet og bedre oss.

Eller rett og slett noen som forståelig nok irriterer seg på det økende antal Strava-linjer og kutting av småtrær som utgjør den minste lille utfordring på en sti, for takk være akkurat de er det vår egen skyld at folk ikke liker vi er i skogen og det skjønner jeg satans godt for det er en uting som ødelegger for oss alle.

I Molde var det i Årø-lia ugrei stemning mellom lokale storviltjegere og lokale syklister (les. meg). Grunneier var på jegernes side siden de trolig betalte henne en del for å jakte der. Stod en jeger i stien en dag med rifle på skulder og bikkje i bånd og mente strengt at syklinga mi på noen dyretråkk burde volde i en politianmeldelse siden siden jeg "ødela økonomisk virke" og at siden alt var på Strava måtte det være "organisert aktivitet". Det var trolig ikke fordi han plutselig hadde varme tanker om skogbruk, men et heller vikarierende motiv for å få syklister ut av valdet han hadde leid.

Var egentlig en downer hele greia, og særlig siden jeg som småviltjeger selv ville hatt Høy Terskel for å kjefte på syklister for å ødelegge jakta mi. Syklinga blei ikke noe moro etter det, men heldigvis tok vi til vettet og flytta vekk.

Akk ja, eller fjerning av kvar minste stein som fører til bruk av vandring på demparane, behov for litt bremsing eller gud forby svinge litt...

Jeg ser og forstår det der stier blir radikalt endret og hensyn ikke blir utført, men jeg tror også litt på det som ble nevnt lengre oppi her, en drittsekk er drittsekk både før og etter hen forlater huset.