Sko! Numne tær...

Kjøpte min første landeveissko forrige uke. Shimano RC500.
Passform:
Lengde: Jeg vil si perfekt - ganske tight, men litt plass til at foten kan få lov å utvide seg.
Bredde: En smule vid midtfot, ellers meget bra
Hæl: Meget bra
Tå: Litt høy tå-boks, ellers bra.
Min fot er temmelig normal, kanskje litt small midtfot, og litt lav vrist.

Under trening må jeg løsne de, deretter stramme et par runder så ikke BOA-vaieren er løs. Cleatsene er ikke optimale. Jeg må ha litt vinkel (jeg sykler med tærene litt vinklet mot rammen), men burde ikke være årsak. Har dårlig erfaring med BOA tidligere. Bare jeg som strammer for mye? Det er jo naturlig at BOA vil holde seg strammere enn feks lisser, som gjerne vil tillate litt ekspansjon pga materialet. Tips?

Jeg har rimelig smale og lange føtter (45), og har så langt funnet meg best til rette i shimano sine sko. Problemet mitt er som regel at såpass store sko blir for brei og glipper på hælen, men shimano fungerer selv om de også har litt for mye volum som ikke lar seg stramme inn med tynne sokker på.

Numne tær er etter min erfaring mer et spørsmål om såle og plassering av cleats, og kommer ikke så mye an på hvordan overdelen av skoen passer. Det vanligste er vel at man har cleatsene for langt bak..

Hmm... Interessant. Jeg har egentlig gått utifra youtube guider (Francis Cade & Cam Nicholls), som anbefaler omkring 15-20mm bak metatarsal-leddet. Med cleaten justert helt bak, er det ca 17-19mm på meg. Garantert ikke en nøyaktig måling men
Skal forsøke en tur med cleatsen montert lengre frem.

Ta utgangspunkt i den helt sentrert?

Ta utgangspunkt i det du har nå og så gjør du små justeringer for å se om ting blir bedre.

Cleatsene SKAL være lengst bak.
Høres mer ut som et bikefitting problem enn skoproblem

^ Jeg syklet med flate sko ala converse før jeg ikke sykkelsko, uten spesielt problemer. Har ikke justert noe på sykkelen siden det. Visst noe vil jo sykkelskoa bygge foten litt høyere (om jeg ikke tar feil), ergo sete blir lavere? Vanskelig å "feilsøke" over nett, men hva kan ha trigget numne tær da, om det ikke er skoene?

Ikke hør på dette tullet. Cleatsene skal være der hvor det passer brukeren at de skal være.

Var også plaget med at tærne sovnet. Særlig på venstre fot. Hjalp ikke å bytte sko heller. Formtilpassede innersåler = problem løst.

Enig med det med sålene.

For best og mest powerful tråk skal cleats være lengst bak.

Dette mener jeg er helt feil. Ved en cleatsplassering langt frem aktiverer man flere muskler, spesielt i leggene, og får kanskje ut mer kraft i det enkelte tråkket. Er cleatsene for langt frem blir det litt som å stå på tå under markløft: Leggmusklene får for mye belastning i forhold til de større musklene i lår og sete. En balansert plassering gir mest kraft i tråkket.

Hva som er best tråkk er jo ikke noe som er likt i alle tilfeller. Triatleter velger ofte å ha cleats langt bak. Det er ofte "best" for de da de ikke trenger å gjøre hurtige akselerasjoner samtidig som det er gunstig for de å spare leggmusklaturen til etterfølgende løping.

Med cleatsen helt bak, er tåball-leddet omkring 10-13mm forbi pedal-spindelen. Det virker jo mer logisk å ha tåballene sentrert over spindelen?
Men nok om det Dette er ikke en bike fitting tråd

Siden det blir referert til Francis Cade og anbefalinger rundt plassering av cleats, så linker jeg til siste video der de argumenterer for hvordan plassering bør gjøres:

For de som ikke gidder se 23 minutter lange film på yt:

"you can do no harm by having the cleat far back"

"take the cleats as far back as they go"

Mye tåoverlapp kan ble en utfordring med dette

Min erfaring er at om du ikke driver spesifikt med kross eller sykkelbudmanøvrering gjennom bilkøer, så er tåoverlapp er teoretisk "problem".

Jeg hadde et problem med tåoverlapp på landeveissykkelen min. Løste dette med å bytte fra hvite til svarte sko slik at dekk-merkene på skotuppen ikke vises. Problem løst.

Jeg sliter med dette, og jeg har funnet ut at det egentlig er _terrenget_ og ikke f.eks. skomodellen, setet, setehøyden eller cleats-plasseringen som "utløser" problemet med tær som dovner. For hvis jeg kommer ut i monotont terreng og sitter og tråkker i 10 min så mister jeg følelsen i tærne, uansett om jeg sykler på landevei, stisykkel eller pendlesykkel. Disse situasjonene har få fellesnevnere, f.eks. har jeg ulikt sete på de tre syklene, ulike pedaler på de tre syklene (Look, SPD, flat), ulike skomodeller, og senkepinne på stisykkelen. På stisykkelen skjer det sjeldent ettersom det er kupert her i Trondheim, men det hender jeg har litt "anmarsj" på vei og da skjer det veldig raskt. Uavhengig om jeg bruker vinterskoene eller de andre skoene, og jeg har eksperimentert en del med setehøyden (det er jo senkepinne) uten at det hjelper. På landevei skjer det nesten hver gang at tærne dovner.

Løsningen for meg er å løfte rumpa fra setet og "dra på" litt, noe man jo gjør helt naturlig når man sykler sti (i hvert fall gjør jeg det), men som ikke skjer like automatisk på landeveien i slakt terreng... En skiltspurt eller to hjelper. Hver gang tærne begynner å dovne gjør jeg dette, og så velger jeg bevisst å sykle på steder hvor det ikke er så flatt eller monotont i lengre tid.

Jeg kjører med Shimano-sko med spd-cleats, et par for racer'n og et annet for grusracer. Hatt de i mange år.
Merker av og til på turer over 15 mil, at det "er noe" under ved overgang fotblad/tær...går som regel over etter et psr minutter, så lar det bare være.