Sti-shorts

Etter å ha lagt stisykling på hylla et par år for å trene landevei (40årskrise) har jeg nå bestilt ny stisykkel (hardtail, ikke slik markasofa) og skal våge meg utpå igjen.

MEN: Kan jeg med rak rygg og selvsikkerhet ikle meg Norrøna fjørå shorts og genser (fra 2008) uten å tråkke i stilsalaten anno 2021?
Har motebildet endret seg nevneverdig?

Du kan bruke 2008 klærne. Det viser at du har vært ute en tur før. Helt ny sykkel, helt nye klær og ærohjelmen fra landeveien sier det motsatte


Lykke til
LarsB

Bruk de klærne du har. Det er i vinden å bruke opp klærne før de kastes eller resirkuleres. Så det er egentlig high fashion det du har liggende fra 2008.

Godt å vite. I tillegg drar jeg fram en eldre H.A.W.G og et par 661 Kyle Strait så er retrolooken komplett.

Så skal jeg henge bak, over bakhjulet og ha albuene godt utover. Gammel stil ruster vel aldri.

Albuer skal alltid være utover - alltid. Henge over bakhjulet er jo bare tegn på at man helst vil dø heller enn å ha kontroll på sykkelen

Noe det ikke er snakket så mye om siden terrengsykling ikke har en egnet stiltråd for sti, er graden av hud som skal vises mellom sokk og knebeskytter.
Hva er gjeldende doktrine her? Har UCI noen retningslinjer vi kan støtte oss på, og er det lov å bruke hvite tennissokker?

Det er stisykling, ingen som bryr seg og det finns ingen ekskluderende regler og annet bullshit som det er på landevei. Blir så jævla gretten av de sokkegreiene de holder på med.

AMEN

Null stress,
Fjørå er som bunaden, går aldr av mote.
Forøvrig også som mørkeblå dresser.

Var dette ett seriøst spørsmål?
Du er en voksen mann som spør om motebilet tillater klærne du har?
Hvorfor kan ikke folk slutte å tenke sånn, og bruke de klærne de vil? Så lenge klærne er behagelige til tenkte aktivitet er vel det nok??

Hehe spørs jo litt hva man har i front til å ta i mot. Debuterte på 2013 Fox 32 ( ja den årgangen alt blåste gjennom) var ikke akkurat tilltisbyggende... Litt anna verden i dag med Fox 38...

Haha, nei. Ikke seriøst. Har tråkket i skogen med alt fra joggebukse til lycra siden 90tallet og er trygg på at alt går. Men når man er blant en gjeng runkepellere som faktisk kjenner forskjellen på 10 og 11 psi i demperen, så er det greit å være på den sikre siden :-D

Altså, det er helt tydelig en form for godkjent uniform. De få gangene jeg av en eller annen grunn sykler i tights opplever jeg at færre stisyklister hilser enn når jeg har på meg en baggy stishorts. Det er ganske festlig fordi det er en helt klar forskjell. Nå snakker jeg ikke om å hilse på sti, men gruspartier.

I siste ti årene har jeg tittet inni demperene til disse fyrene (inkl. megselv), og kan opplyse om at kjenne-forkjell-greia er en innbilt greie. Stinisser kjenner ikke forskjell om all olja i demperen har lekket ut.

Når jeg springer eller går langrenn så ifører jeg dertil egnede benklær. Samtidig er jeg redd for å treffe stinisser som begynner å kaste kongler og som truer med utstøtelse, om de blir klar over meg.

Og så er jeg redd for at noen tror at jeg er sånn konglekastende stinisse.

Mye å være redd for, gitt.

Selvfølgelig, det er som å være den ene i gruppa på konfirmasjonen som ikke har på seg bunad eller mørk dress.
(Det er forøvrig ikke alltid festlig, men ofte et pengespørsmål.)

Men ja, syklister som kun hilser på syklister som de definerer som tilhørende sin egen gruppe er et fascinerende fenomen,

Haha! Gårsdagens!

Det finnes ingen skrevne regler for stisyklister (selv om noen påstår at "reglene" gjelder for alle), men det finnes åpenbart stilkoder og uskrevne regler. Bare å ta seg en tur til heisen i Drammen eller på et tilfeldig utkikkspunkt i Trulsrunden en lørdag formiddag og observere hvilke signaler de ulike syklistene sender. "Jeg kjører raskt." "Jeg tar ikke meg selv så alvorllig." "Jeg trener."

Jeg tar meg i det selv: Har ingen motforestillinger mot å sykle lycra på sti så lenge jeg ikke planlegger veldig grovt terreng, men sitter langt inne å kle meg i lycra på halvgrov stihoj. Har jeg på Norønnashortsen vil jeg helst ha norrønnatrøya på også og vil jeg sykle med tømmerhoggerbukse vil jeg helst ha på den mest "hverdagslige" shortsen. Selv om fakta er at når jeg sykler hjemme på bygda er sannsynligheten for å møte andre stinisser lik 0.

Dette er dessverre sant!
Når jeg sykler på sti i klubbtrøye og lycra på halvdemperen er det langt lengre mellom hilsner tilbake fra "sti sykkelister" enn om jeg har fulldemper og løsere shorts. Dette gjelder i alle fall om jeg tar dem igjen på sti. Til gjengjeld har ikke ferskinger eller nye elsyklister de samme sperringene.

Tragisk at vi skal dele oss i så små nisjer.
Heretter skal jeg utvide fra å bare hilse på middelaldrende halvraske asmatiske bankfunksjonærer på boutiqe-down country sykler, og oppfordrer alle sammen til å utvide hvem de inkluderer i dem de nikker til når de treffes pokkerigokk på blåsti.

LarsB

Noen ting er bare rart, lycra og kne/albuebeskyttere fungerer for eksempel ikke.

Tror uansett ikke det handler om godkjendt uniform, men hva som ikke er godkjent

Jeg har også den originale Terrengsykkel.no - trøya i lycra liggende. Kledelig trang (tilnærmet ultra-aero). Det vil sammen med sokker med ølglass og fjøråshortsen gi en milliard kred når jeg bremser meg ned fra Våttakammen.

Tror at de som sykler Frankrike rundt synes at lycra fungerer utmerket, likeså synes nok DH-syklister at kne- og albuebeskyttere fungerer utmerket.
Men ja, det er rart at de som har bruk for så mye beskyttelse velger det som gir minst beskyttelse..

Ellers en interessant vinkling på vår trang til å uniformere oss i 'dagliglivet'. For å markere vår tilhørighet til gruppen(e) vi ønsker å høre til.
Om det er kjønn, fritidsinteresser eller samfunnet generelt er det 'stramme' regler for hva man kan ha på seg.
Dvs. det finnes jo omtrent ingen offisielle regler, tvertimot sålenge det er innenfor sømmelighets grenser er alt lov (selv om selve sømmeligheten nok er subjektiv). Allikevel ser det ut til å være få ting vi er mer opptatt av enn hvordan vi (egenttlig de andre) ser ut. Eller spesielt som du sier, de som ikke ser ut som 'oss'. Det er ofte ekstremt lite som skal til.

Men så lurer jeg på. Som LarsB skriver:"Til gjengjeld har ikke ferskinger eller nye elsyklister de samme sperringene. ".

Hva gjør at folk tilpasser seg? Er det fordi de ser på gruppen de ønsker å tilhøre og ser hva som er godkjent, eller fortellen gruppen dem hva som ikke er godkjent? Og hvordan skjer det siste, sier man rett ut at noen ser noldus ut eller pakker man det heller inn i f.eks. 'humor' eller 'praktiske råd'?

Og med fare for å tråkke i en salat eller på noen(s) tær. Hvor plasserer man TS innlegg?

Nu kjør vi!

Haha, ja hva er greia der egentlig?
Har en kollega (landeveis-syklist) som formante meg om at jeg FOR GUDS SKYLD ikke måtte finne på å sykle i ankelsokker.
Så da gjør jeg det, bare på trass. Ingen skal komme her og fortelle meg hvordan jeg skal kle meg ass

Tror ikke terrengsykkelforumet skal tyne landeveissyklistene så mye. Finnes titalls om ikke hundrevis av tråder på dette forumet om klesstil og mote for terrengsyklister.

Joda, sier ikke at noen syklister er bedre enn andre på det området.
Bare fasinert over at noen bryr seg om hvilke sokker andre bruker på sykkeltur.

Landeveissykling er jo en jålesport av en annen verden, og skal man beholde det som en jålesport må man ta denne type opplæring på de som enten ikke bryr seg eller som ikke er kjent med stilreglene.

Edit: Og terrengfolket bør (som andre er inne på) ikke rope så høyt om stilregler på landevei. Du verden så uniformt de kler seg de som farter rundt på sti i skogen. Mulig de ikke har den samme strenge, interne justisen som finnes i enkelte miljøer på landevei, men det ser ut som de har funnet fram til samme hylle i samme butikk de fleste av dem.

Jeg gikk en tur på stien i går, og ble så overrasket over å se den samme syklisten passere veldig mange ganger. Men så kom jeg på at det var Nidaros Stisykkelfestival, og marka var full av stisyklister som shuttlet opp til Skistua og at det ikke var samme syklisten jeg så, men 30 variasjoner over samme tema.

1. Endurosykkel. Nesten ingen har stisykkel nå, og det ser ut til å gå hardt utover klatreegenskapene.
2. Hjelm med VELDIG stor skygge på.
3. GoPro på hjelmen
4. Skjegg.

(blunkefjes)

Min indre anarkist våknet for et par år siden og jeg valgte bevisst å ikle meg det som passet for turen eller var rent da jeg skulle sykle. Og ikke minst, det som passet kroppen min. Det medførte at sti-sykkelhjelmen ble lagt vekk da den ikke passet hodet mitt til fordel for landeveishjelmen på skogsturene, jeg kan sykle turer uten baggy shorts og ikle meg lycra hvis det var det jeg fant rent den dagen, noe styr med barbering av legger på landeveien er bare tull og det hender titt og ofte at jeg har ulike drikkeflasker på sykkelen. Tror faktisk det hender at jeg sykler på landeveien med drikkesekk også:-)

Ja, jeg vet at det gjør vondt hos både landeveisleiren og stisykkelmiljøet, men siden jeg har passert 50 er jeg likevel helt passè.

Ankelsokker er jo en uting uavhengig av aktivitet. Har hørt at noen syntes det er greit på kvinnelige tennisspillere.