Det er en løype som har det meste.
Starter pent med ca 1 mil på grusvei (Grenserittet motsatt vei forbi Kula). God tid til å bli varm.
Så kommer det et relativt enkelt terrengparti på et par km, men avslutter med noen sugende bakker. Er det bløtt, så blir det i tillegg gjørmefest her.
Her blir det kjørt max, og det splittes opp i grupper. Etterpå et nytt grusparti (igjen Grenserittet motsatt) til Prestebakke.
Ved Prestebakke kommer årets nye terrengparti og det mest tekniske i løypa. Ikke noe problem for stisyklister, men vil skille klinten fra hveten.
Så blir det litt blanding av grus og sti før en heftig utforkjøring ned til Iddefjorden.
Da begynner det allerede å svi litt i beina, men det er nå rittet starter! Den neste timen blir vond (men også morsom)!
Fra fjorden og inn til mål, så er det nesten bare sti av varierende vanskelighetsgrad og nok av motbakker til å tilfredstille enhver O2 snapper!
Her er det bare å finne eget tempo, og du må gjøre resten av jobben til mål selv.
Hvis du ikke kan løypa, så får du også en overraskelse når du tror du har kommet i mål, men må ut på en bonusrunde i en tøff lysløype :-).
Avslutter med siste del av NorgesCup rundbanen (teknisk enkel del).
Når du kommer i mål, så ønsker du ikke å sykle en meter til, men med et stort smil om munnen :-).