Sykkeletiquette?

Eller hilse - etikette på godt norsk - finnes det?

Som nyfrelst grussykler i Nordmarka (har alltid drevet med det siden barnsben, men fått en liten renessanse nå) tar jeg meg i å hilse til medsyklister når jeg møter dem. Ja, kanskje ikke alle, elsykler eller familier på tur får nå holde på med sitt, men andre på grussykler får gjerne et smil eller nikk.

Men jeg får lite tilbake.

Er det jeg som i min nyfrelsthet har misforstått og trodd at folk som samler på lange mil på grus ikke er av samme klasse som skiløpere som møtes på trange stier på ubebodde plasser? Eller har jeg bare ikke kommet langt nok nord enda?

Eller hilser man ikke?

Oslofenomen, i Trøndelag hilser man selvsagt.

Veldig fra og til dette, men bemerket det som en voksende trend de siste månedene for min del.
Startet med hobbyen ifjor, og da kan jeg egentlig ikke si jeg husker så mye til hilsning på sete, men nå i det siste har det vært en del.

Dette er i Oslo/Viken

Syklister har da alltid hilst på hverandre? Jeg tror det skyldes stor rekruttering i det siste at det har sklidd ut.

Takk for svar - da fortsetter jeg å hilse, så får andre vurdere om de vil hilse tilbake. Og om jeg noen gang skulle sykle på grus i de trønderske skoger regner jeg med at jeg hilser mer enn jeg sykler.

Opplever at de fleste hilser. I marka tror jeg tilnærmet alle hilser. Men det er ikke alltid det er mer enn et diskre nikk eller en løftet hånd fra styret, så kanskje synes det ikke alltid like godt. Selv fotgjengere hilser i marka, dog er det noen som grynter mer enn de hilser vennlig når de ser syklister.

(På landeveien, på tider av døgnet med mange syklister, er det litt annerledes rundt Oslo-gryta, men da ville det vært trafikkfarlig om alle hilste i alle retninger).

Synes i det hele tatt sykling er ganske sosialt, på den måten at man snakker med hverandre.

Ny jeg også, men etiquette jeg følger: Hilse + stoppe og høre om den som står langs veien med punktering eller lignende har det hen trenger.