En bønn om hensyn

Jeg har vært på foredrag med Marianne Reusch (Allemannsrettsspesialist - jurist), og der spurte noen spesifikt om fartsgrense i Marka. Svaret var at det er generell fartsgrense for ikke-tettbebygde strøk, men de som har kjøretillatelse må følge retningslinjer gitt i kjøretillatelsen. Aktsomhet trumfer selvfølgelig alt.

Synes dette er en veldig bra tråd!

Anekdotiske erfaringer: Min kone som er alt annet enn sykkelvant - og som jeg har strevd med å få opp på sykkelsetet - synes at det tidvis er veldig skummelt å sykle grusveier i marka sammen med meg. Grunnen er at det kommer syklister i noe hun opplever som veldig høy fart både forfra og bakfra, og hun er redd for å miste balansen om noe skjer. En gang for ikke lenge siden skvatt hun og falt fordi en annen syklist kom forbi så nært Selv om syklister i høy fart gjerne kan oppleve selv at de har kontroll, har fotgjengere og "søndagssyklister" ingen mulighet til å vite om det faktisk er sånn eller ikke.

Jeg kan synde selv altså, det er ikke det. Senest i dag formiddag syklet jeg forbi en familie på sørsiden av nøklevann, der det tidvis er dyp grus. Jeg trodde jeg bremset godt nok ned, men da jeg skulle forbi dem måtte jeg godt ut på siden av veien for å ha klaring til dem, og der var det så dyp grus at jeg skrenset og nesten falt. Det gikk fint, men jeg regner med at familien opplevde det som ubehagelig.

I økende grad tenker jeg at det alltid er bedre å sykle litt langsommere enn man tenker er nødvendig når man sykler forbi fotgjengere og langsom-syklister, litt avhengig av hvor bred og oversiktlig veien er, selvsagt. Vil jeg sykle fort så legger jeg de øktene til tider da det er få mennesker ute. Min erfaring er at det nesten aldri er mye folk på grusveiene i østmarka sent på kvelden, for eksempel, så det er en bra tid for virkelig å presse kroppen. Nordmarka har jeg så langt begrenset erfaring med, men det er sikkert noe av det samme mønsteret der. Vil jeg trene hardt på dagtid i helgene velger jeg heller å sykle landevei.

Jeg tror dette med hensyn også koker ned til personlighet eller hvilken grad vi har en slags antenne ut i verden og tilpasser oss. Det er bare noen folk som er litt inni seg selv, som går litt midt i veien, eller ikke oppmerksomt bidrar til flyt i trafikken etc. Så har du de som har lange antenner ut, holder dører åpne, tar et skritt til siden på fortauet hvis man må stoppe etc helt uten å tenke. Jeg tror at dette "genet" også bidrar til å hvilken grad du automagisk setter deg inn i andres opplevelse av deg, dvs at man er rask til å selvjustere egen atferd for man intuitivt skjønner at det kan virke belastende/stressende/skummelt/slitsomt/irriterende på andre

Sånn det var fredagens syltynne psykolgiske tese, som jeg på ingen måter har belegg for å mene noe om i det hele tatt.

Helt enig, akkurat sånn jeg føler det også.

PS: Hjelper ikke med stygt eller undrende blikk, det hjelper heller ikke å demonstrivt flytte seg slik at de må endre sin posisjon. De som ikke forstår forstår ikke hva de gjør galt, da må man eventuelt si det rett ut

Synes dette var veldig godt beskrevet.