Samlivsbrudd og deling av verdier

Vi har voksne barn som har flyttet ut,
hun har betalt mat og jeg husleie/oppussing/strøm/forsikringer etc og der går det opp i opp. hun ville i sin tid ikke kjøpe leilighet for å unngå krangling ved evn samlivsbrudd, den ble litt lei når verdistigningen har blitt det den har blitt.
jeg ser for meg at hun får med seg en startkapital av meg som dekker nytt innbo og depositum på husleie i leid leilighet.noe i den stilen. 100'-150' omtrent, får se om det blir stygt eller ikke
Som Garpen nevner, om jeg er smålig så tror jeg nok at karma til slutt biter meg i rumpa

utover det, takker for fornuftige svar så langt

Dere har voksne barn og en bolig som da i godt over 20 år har fått med en solid prisstigning, avhengig av hvor dere bor. Man kan se dette på forskjellige måter. Hvis du ser for deg kona og deg med hver sin haug penger og en spade så har hun spadd pengene inn i en ovn, mens du har spadd dem inn i ditt eget skap. Skapet ditt er i tillegg magisk og har i den perioden mangedoblet det som er kastet inn.

Et langt familieliv der begge er i jobb, man har oppdratt flere barn og gitt dem en framtid er et stort prosjekt der verdien overhodet ikke kan måles i penger. Selv om dere ikke skal være samboere lenger er dere fremdeles en del av et familieliv der barna og deres familier blir tilknytningspunktet. Hva som formelt sett blir riktig tenker jeg er en diskusjon, den andre er hva som er moralsk riktig og hva som gavner felles framtid i størst mulig grad. Hjelper du henne inn i et liv med eid bolig spar du pengene dine inn i skapet til barna dine, og de skal uansett dit med mindre du selv skal bruke dem opp til eget forbruk.

Hun har vært dum som ikke har villet være med på å dele verdier og gjeld, og som andre sier er det en klassisk kvinnefelle. Samtidig har hun vært med deg i lang lang tid og bidratt til å bygge familien med hus, mat og annet. Jeg ville tenkt at det er selvsagt at hun skal ha noe igjen for det. Jeg er veldig enig med Bjerkseth over her.

Her er en fin liten kalkulator som kan si noe om prisveksten og som det går an å bruke for å se litt på hva hun burde få.

https://www.smartepenger.no/105-kalkulator/873-boligprisutvikling

Mine 25 øre...



mvh OveR

Hvis du har to barn og den ene spiser opp godteriet, mens den andre sparer det. Forventer du at den som har spart skal dele godteriet sitt med den som har spart?

Man må jo ta utgangspunkt i hva slags informasjon man hadde når man gjorde valgene når man gikk inn i dette, og hva slags muligheter man hadde.

Trådstarter har gikk inn i dette med å ta risiko og brenne opp penger på renter. Samboeren tok ikke risiko og brant penger på mat. Så finnes det sikker mange og sammensatte grunner til hvorfor risko ble tatt og ikke, men for min del så ville det vært helt feil å si 50/50 av deling av verdistigningen _etter_ man sitter med fasit i hånd.

Men! Det er en drøss med andre innsatsfaktorer hjemme som burde belønnes. Om trådstarter har hatt mulighet til å jobbe mer, fikse og bygge på huset osv fordi samboer har passet hverdagsoppgavene, er det jo på kanten til umoralsk å ikke dele resultatene av denne muligheten. Så kan man si at det er mye verdt å være sammen med barna, men jeg tror få personer hadde giddet betal 1000,-/t for å få lov til å henge med ungenene 30t i uka istedenfor 20t.

Så lenge det eikke er masse fordekte og skjulte agendaer og historie her, så hadde jeg gjort mitt ytterste for at ungene og mammaen til ungene fikk så god start i ny bolig som mulig uten det gjorde et uforholdsmessig inngrep i dine egne muligheter. Det hjelper liksom lite å kunne kjøpe seg en fetere bil eller eller hytte når man vet at de andre sliter.

Så, man up og fiks opp for deg og dine er vel egentlig rådet her. Samboerskapet er slutt, men ho er for evig tid mammaen til ungene dine. (Så får man ha det formelle på plass her så man ikke klikker som OJ når man finner ut en dandy-elsker kjører rundt i Ferrarien du måtte kjøpe til kona :-) )

Kan jo spørre hva forventningen hadde vært hvis boligen hadde halvert seg i verdi. Hadde det vært en forventing om å dele verditapet?

Bolig kjøpt for 2*X penger, X egenkapital og X+ renter innbetalt under forholdet med nåverende verdi på X antar jeg ville ha en forventning å dele tapt egenkapital på. Tror du noe annet?

Hvorfor er du ellers så fokusert på forventning? Hva skal denne brukes til?

Hvorfor det? Hvis den ene parten har vært sparsom og smart, mens den andre har hatt høyere forbruk. Begge har hatt mulighet til å spa penger i skapet. Forstår det slik at ex'en har ikke blakket seg hver måned på å drifte familien.

Hvis du har to barn og den ene spiser opp godteriet, mens den andre sparer det. Forventer du at den som har spart skal dele godteriet sitt med den som har spart?

Ellers enig i resonnementet ditt om at det er sparing til felles barn å hjelpe fruen inn i boligmarkedet.

Ja, jeg tror noe annet. "Før du flytter så må du overføre 800.000 til meg for verdifallet på huset som er mitt særeie". Tenker at hvis madammen ikke hadde vært villig til å betale for et hypotetisk verditap, så reduserer det hans "forpliktelse" til å dele gevinsten.

Her har du mye å tjene på å komme fram til en avtale med eksen. Selv om du har særeie har du ikke automatisk krav på å beholde huset. Å gi henne 100 - 150 000 i startkapital til depositum, møbler osv. synes jeg er helt uhørt. Om eksen skaffer seg en god advokat og tar dette for retten tror jeg det stor sannsynlighet for at hun ender opp med halvparten all den tid dere har hatt delt økonomi, og hun har betalt mat osv. I tillegg etterlyser jeg også det litt medmenneskelig fra deg, Flamini. Klarer du å leve med deg selv og du blir sittende med huset, og eksen ender opp på leiemarkedet?

Det betyr at for samboere så skal verdiene ved et samlivsbrudd deles basert på hvem som har anskaffet hva. Dere må finne frem til eierforholdet/eiendomsretten til hver av dere.

Selv om en av dere kjøper eiendeler under/i løpet av samlivet, så blir ikke eiendelene nødvendigvis i sameie med den andre parten.

Da må dere enten ha avtalt det, eller så må den parten som krever sameieandel bevise dette enten ved at han/hun har betalt vederlag for eiendelen eller bidratt indirekte ved arbeid i hjemmet og med barn.

Det er først ved disse tre tilfellene det kan oppstå et sameie mellom dere. Det skal presiseres at etter domstolspraksis skal det svært mye til for å få fastslått sameie som følge av indirekte bidrag.

Gjennom rettspraksis og juridisk teori har det imidlertid utviklet seg visse retningslinjer for stiftelse av medeierskap i bl.a. bolig til felles bruk, uten særskilt avtale mellom partene. Å vinne fram med krav om eierskap evt. vederlagskrav for utøvet innsats i hjemmet og/eller i kombinasjon med direkte eller indirekte økonomiske tilskudd til anskaffelsen, er derfor mulig. Men i valget mellom å inngå en forhåndsavtale eller satse på en ressurskrevende, langdryg og en noe usikker sjanse til å nå fram i tvist for domstolene, er selvsagt det førstnevnte alternativ langt å foretrekke.

Om eksen skaffer seg en god advokat og tar dette for retten tror jeg det stor sannsynlighet for at hun ender opp med halvparten all den tid dere har hatt delt økonomi, og hun har betalt mat osv.

Er det noe etablert presendens på dette? Jeg har en svigerinne i mottakende ende av Flaminis situasjon som til de grader sitter igjen med ikkeno. Men advokaten er slapp og lite interessert i å se på mulige tiltak.

Nå er dette kun et eksempel, aner ikke om det er presedens eller vanlig løsning.

Vi har voksne barn som har flyttet ut,

100'-150' omtrent, får se om det blir stygt eller ikke