Staten eser ut: Norge topper internasjonal kåring

LØNN: Norge har en komprimert lønnsstruktur. Sammenlignet med f. eks Sverige, så er det mindre forskjell på topp og bunn. Offentlige ansatte/direktører tjener ikke fryktelig mye, men det er mange av dem. Hvorfor?

POLITIKK: Som politiker kan du tro at du har makta, men i realiteten er statsapparat og det offentlige altfor svært og uoversiktlig til at noen politiker kan overskue det hele. Det betyr at det er svært vanskelig å styre og ikke minst redusere kostnadene. Det er for komplekst og kan gi uante konsekvenser og en eller annen gruppe kan rammes, som ingen var meningen. Dagens regjering har av den grunn gitt opp helt og har implementert et årlig minimalt, generelt kutt i all statsforvaltning. De har kommet unna med det noen år, men effekten etter noen år blir påtakelig og rammet f.eks FHI. En slik barberhøvel-tilnærming kommer ikke til å fortsette i neste regjering.

Det betyr samtidig at det eneste politikerne i realiteten kan gjøre, hvis de er interessert i å bli gjenvalgt, er å bevilge mer penger, noe de da kan fortelle på Debatten eller andre steder. Men de har svært begrenset mulighet og/eller interesse av å følge opp hva som skjer med pengene.

Problemer med jernbanen og sporene? Da gir vi mer penger til Jernbaneverket. At Jernbaneverket til slutt består av langt over 3000 personer som skal forvalte under 3000 km med skinnegang reflekterer de ikke over. Det viktige er å kunne si at vi ga mer til jernbanen enn det konkurrerende partiet. Og slik går no dagan.

Av og til tar de mot til seg og prøver seg på en reform for å få orden på galskapen. Jernbaneverket blir til BaneNor, NSB til Yr og en haug med andre selskaper. Det er en taktisk tabbe fordi sjansen for at en slik reform går bra er minimal. Det gir billig poeng til motstanderne som kan reversere det hele etter neste valg å score masse billige poeng. Så da er vi tilbake til gamle. Bevilge mer penger.

Hvem har strengt tatt ansvaret for å overse dette her?
Stortinget, domstol, riksrevisor, (mediene)?
Noen må det da være!

Er ansvaret pulveristet fullstendig, ved at den akk så maktesløse "velgeren" må "si ifra"? Vanskelig å gjøre noe da, når det er så fragmentert, når velgerne også inkluderer svære mengder statsansatte som kanskje ikke er enige i at det er så stort problem, og når alle partiene deltar i samme spill. Da har "velgeren" ikke lenger reell makt og kan utnyttes.

Hallo! Erna er jo den som er desidert mest spandabel. Hun har gitt store skattelettelser og samtidig løst alle gnisninger i regjering med mer penger. Å legge dette kun på enkelte partier blir helt feil.

For øvrig tror jeg Riksrevisjonen er ett av veldig få organ som både politikere og forvaltning har respekt for - og er redd for.

POLITIKK: (...) De har kommet unna med det noen år, men effekten etter noen år blir påtakelig og rammet f.eks FHI. En slik barberhøvel-tilnærming kommer ikke til å fortsette i neste regjering.

Jeg er til en viss grad enig, men å si at Erna og Høyre er skyld alene er jeg ikke enig i.

Mitt poeng er at ALLE partiene er fanget i dette dilemmaet. Det er svært lite de i praksis får styrt utover å bevilge penger.

Trykk på linken i åpningsinnlegget

Se på landene som ligger øverst og nederst på lista.

Hadde det vært ønskelig å flytte Norge fra den ene enden av lista til den andre?

Ønsker vi å ha selskap med Belgia, Sverige og Finland eller USA, Mexico og Tyrkia?

Poenget mitt, hvis jeg får moderere utsagnet mitt litt, var at det ikke nødvendigvis er slik at lavest mulig andel i offentlig sektor er det beste. Jeg vil påstå at lista det henvises til heller har en motsatt tendens, altså at det på mange måter ser ut til å være bedre med en høy andel.

Poenget mitt med å foreslå andre land på andre siden av lista var å illustrere at land som skårer høyt på levekårsundersøkelser finnes i hele spennet over offentlig andel.

Er det feks noen stor vesentlig forskjell på om en skole med budsjett på 50 millioner drives av Staten, eller om Staten betaler 50 millioner til en privat aktør for å drive den? I dne første varianten er de ansatte i "offentlig sektor"; mens de i det andre er i privat. Så er det politisk uenighet om kvaliteten blir bedre eller dårligere av de to alternativene, men for the fun of it kan vi jo sette som forutsetning at kvaliteten er lik.

I det offentlige er det ikke samme profittpresset, og dermed lettere å maxismere kvaliteten.

Å måle ansatte i offentlig sektor er da ganske lite interessant? Det avgjørende er jo hva landet som helhet produserer.

Er det feks noen stor vesentlig forskjell på om en skole med budsjett på 50 millioner drives av Staten, eller om Staten betaler 50 millioner til en privat aktør for å drive den? I dne første varianten er de ansatte i "offentlig sektor"; mens de i det andre er i privat. Så er det politisk uenighet om kvaliteten blir bedre eller dårligere av de to alternativene, men for the fun of it kan vi jo sette som forutsetning at kvaliteten er lik. Det samme gjelder for veldig mange anre områder, som helse og infrastruktur.

Hva som er mest effektivt kan som sagt diskuteres. Jeg for min del tror ikke det er tilfeldig at typisk "offentligorienterte" land som Norge, Sverige og Finland ligger høyt på mange områder som utdanningsnivå og velferd. Jeg tror helle ikke det er tilfeldig at det amerikanske helsevesenet er ufattelig mye dyrere i drift enn de fleste europeiske.

På mange områder er norsk, offentlig sektor verdensledende. Er det noen som har erfaring med skattemeldinger i andre land? Eller hva med kontakt med funksjoner tilsvarende folkeregister?

Hva resultatet blir her kommer veldig an på hvilke retningslinjer, regler og føringer skolen/skoledrifta har (og dette kommer fra en offentlig etat, og følges opp av en offentlig etat)

Men jeg tipper den private skolen vil skvise marginene, fylle opp max i klassene og redusere på absolutt alt de kan (utstyr, lærertetthet....) for å oppnå greie resultater og tjene mest mulig på bunnlinja. Muligens litt mindre dersom det er en skole med en eller annen veldedig/religiøs formålsparagraf :-)

I det offentlige er det ikke samme profittpresset, og dermed lettere å maxismere kvaliteten.

Hva resultatet blir her kommer veldig an på hvilke retningslinjer, regler og føringer skolen/skoledrifta har (og dette kommer fra en offentlig etat, og følges opp av en offentlig etat)

Men jeg tipper den private skolen vil skvise marginene, fylle opp max i klassene og redusere på absolutt alt de kan (utstyr, lærertetthet....) for å oppnå greie resultater og tjene mest mulig på bunnlinja. Muligens litt mindre dersom det er en skole med en eller annen veldedig/religiøs formålsparagraf :-)

I det offentlige er det ikke samme profittpresset, og dermed lettere å maxismere kvaliteten.

Er ikke motstanden mot privatskoler at det skaper større klasseskille?