Når tar du sjansen på å sykle på islagte vann?

Jeg har til nå kun syklet på vann der det er lagt skiløyper, og regnet med at de ikke hadde blitt lagt der hvis det var sjanse for å gå igjennom. Men nå er det en hel del vann i Nordmarka som det ikke er snø på (eller svært lite), men det er is på (og som det normalt sett er skiløyper på). Jeg har utrolig lyst til å sykle på disse vannene nå, men er usikker på om jeg skal. Blant annet gjelder dette Øyungen. Her kan jeg fortsette over Gåslungen (og evt. ta Rotungen), og videre over Bjørnholt, og Bjørnsjøen. Gørja er også et alternativ å sykle til. Det må sies at isen virker veldig solid (jeg har vært ute og gått på den), men hvor går grensen for andre? Å brake gjennom isen med sykkel og fullt utstyr i -10 alene er ikke et drømmescenerio. Har dere med sikkerhetsutstyr, som ispigger og vanntett bag med tørre klær?

Sjekk https://www.iskart.no/ for oppdateringer om isforholdene samt observasjoner. De pleier ofte også nevne om noen av vannene er varmere og dermed kan ha smelting av is fra undersiden. Nær Lillomarka er det vel rapportert om samlet 40 cm is. Ferdsel krever vel 10-12 cm?

Skiforeningen sin tekst er også til nytte da de gjerne beskriver isforholdene i forbindelse med løypelegging over vann.

Jeg var en lang runde på Losbyvassdraget i helga og der er isen tykk så det holder. Denne helga holdt jeg meg nær stukket løype mens neste helg tenker jeg det er fritt fram over det meste. Og selv om det vel har vært noe mindre kaldt i høyden vil jeg tippe det meste av Nordmarka er farbart nå.

Men sykle alltid med tørt skift pakket vanntett og ispigger lett tilgjengelig for uhell kan skje selv om isen er trygg.

Angående skift så har jeg regnbuksa da den er lett, pakkbar og vindtett samt en tynn stillongs. I tillegg har jeg ett par ullsokker samt en ok tykk ulltrøye.

På vinteren har jeg alltid med dunjakke i sekken uansett (man kan jo skade seg uansett og da blir man fort nedkjølt). Klærne er i én liten tørrpose og jakka i en annen og jeg ser for meg at om det blir et bad så kan tørrposene også fungere utenpå sokkene nedi skoene for å holde vannet unna.

Ekstra hansker og en buff er alltid i sekken men de kan og være nyttige.

Bra ressurs! Men husk å sjekk datoen for observasjonen på vannet du ser på. Jeg sjekka fisklaustjern og den var sist oppdatert 17.des.

Sykler du da med sekk med tørt tøy(eller er det festet på sykkelen)?

Jeg har forstått det slik at hvis man går igjennom med ski eller på sykkel så kan man risikere å bli slått ut. Redningsvest har blitt anbefalt. Har du vurdert det? Nå tenker jeg ikke på store orange vester med foam i, men slik med CO2-patron, som helst utløser automatisk.

Sjansen jeg tenker på er ikke den generelle tykkelsen, men innløp, utløp, strømmer som man ikke vet om. Nesten alle vann i Nordmarka er regulert så da er man også avhengig av hvor mye vannet senkes og heves (og følgelig hva som skjer med kantene). Undersøker du mye først om dette, eller tar du det på feelingen?

Eneste forsikring mot å ikke drukne er vel å være fler enn én på tur og en kan like gjerne kræsje i et tre og fryse i hjel i skogen om en er alene.
Så nei, jeg sykler uten vest eller noen annen form for ekstra beskyttelse. En slik CO2-vest vil vel ikke snu deg om du ligger i vannet (og har sekk på ryggen) så det blir nok heller å bruke hodet og øynene under veis og holde farten litt nede. Jeg sykler på tjukkas så det går i bedagelig tempo.

Inn- og utløp er aldri trygt så der pleier jeg styre unna og ev sykle opp på land et stykke unna om det går. Er land relativt flatt er det trolig grunt så da kan man jo snike litt tett på land i rolig tempo. Oppdemmede vann er det ikke så mange av der jeg pleier sykle men om det ikke er løype ut på dem prøver jeg finne lange bukter hvor overgangen er mindre bratt da jeg antar isen er mindre påvirket der.

På tur blir det en del på feelingen, men jeg er ganske så restriktiv og føler det ikke er spesielt risikabelt. Passer det seg så stopper jeg innimellom og prøver å vurdere istykkelsen men det er jo ikke alltid mulig - men et hull etter isfiskere, fastfrosne trær, sprekker i isen etc. gir hvertfall noen muligheter.

Sykler helst ikke på isen. Det går nok en fin sti rundt.

Les litt eller se video om "isvett" blant skøyteløpere så finner du noen triks der. F.eks. disse:
* Varsom isskolen: https://varsom.no/isskolen/
* Skiforeningens side om isvett og sikkerhet: https://www.skiforeningen.no/utimarka/skoyter-i-marka/isvett-og-sikkerhet/
* Video, fra streamet sikkerhetskurs i Stålisgruppa i Trondheim: https://youtu.be/KHLT4hY2ccQ

Noen flere tanker:
* Tørt tøy bør ikke være festet på sykkelen, hva om den synker?
* En redningsvest e.l. vil være i veien og hindre deg i å klatre opp på isen. Du vil ha flyteelementet på ryggen. Det funker dårlig hvis du er bevisstløs, men da er det kanskje ikke noe som hjelper bortsett fra eventuelt en god turkompis.
* Tørt tøy bør ligge i vanntett pose oppi sekken, og så bør sekken være festet med skrittstropp slik at den fungerer som flyteelement.
* En syl e.l. er en kjapp måle å teste istykkelse på. Isstav er enda bedre (og rekker litt lenger bort fra kroppen) men ikke særlig enkelt å bruke når du sitter på en sykkel. Øks, isbor o.l. er mer å dra på og har ingen store fordeler sammenliknet med en syl.
* Ispigger (for å klatre opp) er MYE bedre enn de tullete forslagene om slirekniv e.l. som enkelte har lansert i nylige intervju i Dagsrevyen.
* Kasteline er veldig nyttig hvis noen ramler uti.
* Hold deg unna steder med mye strøm, hvor varmt vann kan tenkes å komme opp og smelte hull i isen. Dette er også de farligste stedene å ramle gjennom fordi du kan bli trukket inn under isen. Å sykle eller gå på skøyter på elveis er en dårlig idé. Små bekker kan være trygt, men man blir fort våt der også så tørre klær må være med.
* Vær spesielt forsiktig på saltvann, og på "våris" (solpåvirket is) hvor det ikke hjelper om isen er 40cm når den plutselig går i oppløsning og blir til en suppe (litt som med kvikkleire).

Det finnes flere typer flytevester, som ikke drar deg bakover. Det kan gi deg litt mulighet til å konsentrere deg om ispiggene. Dette kan være et alternativ:
rs-marina-vest-navy/

Interessant:
Skrittstropp

(Fanken, nå begynner jeg å nerde igjen. Off...)

Kun til info så er det nå brøytet traseer over Langen og rundt Vågvann i Sørmarka.

Ellers lærte jeg da jeg var på introkurs i kajakk at det var lurt å holde seg langs land. Det kan jo ha noe for seg for issykling også.

Jeg går mye på turskøyter om vinteren. Da går jeg med utstyr som tar høyde for at jeg skal opp igjen og hjem igjen uten å forfryse noe.

Men sykle på vann gjør jeg helst minst mulig av. I tillegg til at det er temmelig kjedelig så blir det ganske høy risiko. Hva om det er et vann langt fra folk, og sykkelen blir borte i vannet. Så da står du der, våt og kald uten transportmiddel... (Preppa skiløype over vann blir selvsagt noe annet, da har jeg høyere terskel.)

På isen er det ofte omvendt - isen er mest usikker langs land, for det er ofte der det er innløp, utløp, strøm m.m.

Gode poenger, men det er i hvert fall mer spennende enn all verdens landeveissykling (og man slipper biler). Jeg må si at jeg setter mer pris på rolige lange turer på mine eldre dager, spesielt hvis jeg har vært på en hard teknisk tur en eller to dager før.

Jeg regner forøvrig med at dette ikke skjer så ofte, og for meg virker det rimelig at det ekstra skiftet skal hindre forfrysninger. Men jeg ser at det er en nøkkel at man ikke drar for langt innover (selv om det uansett er grusomt kjedelig å gå hjem). Går man igjennom isen med ski og staver så er det heller ikke sikkert at utstyret overlever her heller. Jeg snakker forøvrig ikke om å utfordre skjebnen for mye, og vil nok ikke sykle hvis jeg ikke tror isen er tykk, og å bruke traseer der hvor skiløyper ville ha gått (og går ut i fra at de er lagt der det er tatt hensyn til innløp, utløp og andre strømmer). Det er større sannsynlighet for tykk is hvis det ikke er snø oppå.

Ute på Øyungen nå er det folk midt på vannet som lufter bikkja. For min del tar de en større sjanse, uten sikkerhetsutstyr og ekstra skift.

Jeg kaster gjerne en stor stein i isen der det erfaringsmessig er bevegelse i vannet. Er det trygt der, så erklærer jeg hele vannet for trygt (for meg selv) og det er god tur.

Men de siste årene har jeg jeg blitt mer pinglete (eller fornuftig), og sykler i starten/slutten av sesongen med ispigger innenfor jakka. Utenfor jakka ville de dinglet for mye i veien.

Ved issykling vil man oppdage at store vann plutselig ikke fremstår så store lenger. Rundt vannet nedenfor tar det 1,5-2 timer på sommeren (på sykkel). På isen krysses det på langs på 10 minutter.

Noe bilder fra østre Akershus nedenfor. De er ikke fra i år (dårlig sesong siden det er noen cm snø på isen).

Dette er dessverre ikke en hyggelig "istestemetode" for oss som går på skøyter. Når steinen har frosset fast i isen vil den både ødelegge skøytene og være en stygg og overraskende snublefelle. Jeg brakk et ribbein på denne måten nå i januar...
I tillegg gir steinen ganske lite informasjon om iskvaliteten. 1-3 kakk med en syl gir deg mye bedre informasjon og lager ingen permanente "feller".

Utenpå jakka er ispiggene bortimot ubrukelige. Å begynne å fikle med jakka/glidelåsen for å få tak i ispiggene tror jeg er ugunstig/vanskelig når du ligger i isvann. Du bør heller skaffe deg slike som festes direkte på sekkereima. De dingler ikke.

Det stod ikke noe sted i mitt innlegg at steinen blir liggende på isen og deretter fryse fast. Det er en feil antakelse.

Det var en antakelse ja, basert på hva folk flest pleier å gjøre hvis de ikke kan noe om testing av iskvalitet. Å hive utpå steiner er så populært at de små vannene nærmest byen er "pepret" med stein. Men fint hvis du pleier å rydde steinen igjen
Jeg tror fortsatt at noe spisst som en syl eller isstav (syl er enklest av disse å ha med seg på sykkel) er betydelig mer egnet for å teste isen. Da vil du også finne ut mer om hvordan isen er oppbygd, hvor hard eller mjuk/seig den er, lagdeling osv.

Her ser du forresten hvor nyttig skrittstropp er - se hvor tungt Jan synker (mens sekken flyter opp) når han mangler denne: https://www.youtube.com/watch?v=ow1AbMPXMXk (i samme video ser du flere gode tips).

Her er ispigger for innfesting på sekkens skulderreim: "Lundhags Grip Ice Claw Pro" f.eks. her (dessverre utsolgt overalt akkurat nå, kanskje ikke så rart i høysesong...).

En tanke her: Jeg ser at disse folkene bruker gore-tex(type) klær. De mest avanserte kajakk-tørrdraktene, som jo også kommer todelt er jo også i pustende stoff. Henger disse skøyteløperne litt etter? Kunne ikke dette være noe for dem, slik at de ikke ble så våte inntil skinnet?

En todelt tørrdrakt puster ikke spesielt godt...

Et poeng jeg bet meg merke i var at sykelister gjerne kommer langt inn på et parti med dårlig is før isen brister. Dette kan gjøre at det blir ekstra vanskelig å komme seg på land når du har gått igjennom isen.

Sykler kun på is dersom noen har brøytet løype på den. Sykler aldri på is
lagte vann. Uansett. Da er jeg trygg.