Sittestilling (igjen) - stem?

Har saumfart forumet etter nyttig veiledning, men veldig mye racer-spesifikt som jeg ikke blir klok på. Case:
Jeg er på eMTB (Scott Genius e-ride Tuned), og sliter veldig med vonde håndledd og stiv nakke og rygg. Hadde en lånesykkel noen måneder (Strike 930) med en mer oppreist og avslappet posisjon, hvor jeg ikke opplevde samme problemer. Åpenbart har jeg feil sittestilling i forhold til sykkelens geometri, og det virker som jeg ufrivillig legger for mye vekt på styret og heller ikke aktiverer nok kjernemusklatur (for aggressiv stilling). Genius e-ride Tuned har ikke noe klassisk justertbart stem som går fremover, men styret går "integrert" rett over styrerøret. Hva vil du anbefale at jeg prøver? Kjøper et stem som gir mer fremspring og mer høyde? Intuitivt vil jeg tro at høyere styre vil gi meg en mer avslappet og oppreist sittestilling. God råd mottas med takk.

Setet frem, styret opp.

Hør på baronen!

Det er jo flere løsninger på dette, men den fine stem/styre-komboen er nok historie om du ikke kan legge på seriøst med distanseringer under stemmet. PS! Ikke vær redd for å prøve både 17 (evt 35) graders stem og riserstyre.

Kanskje litt på siden av dette, men jeg var nettopp gjennom en justering som ble tvunget frem av at en av syklene mine ikke hadde klaring til hendler/skiftere mot overrør. Ved 90 grader tok de i ramma.

Det jeg prøvde på først, var jo nettopp å få alt sammen høyere. Etter tips på forumet, ble det til at jeg vinklet om hendlene. Jeg har alltid hatt de pekende bratt nedover fra styret, slik at bremsehendel faller naturlig i fingrene når jeg sitter og trår. Så jeg vinklet de opp, ikke helt flatt, men dramatisk mye oppover. Den sykkelen det gjaldt kjører jeg ikke ute på vinteren, så måtte da gjøre tilsvarende endring på vintersykkelen, og prøvde det i går. Dette er en sykkel jeg har hatt siden 2016, og den går mye.

Rett bort gata kjentes det først uvant, men det hadde skjedd noe med sittestillingen min også siden lørdag/søndag - uten at jeg hadde justert noe annet enn hendlene. Jeg satt av en eller annen grunn mye bedre, fikk bedre tråkk, mindre vekt på styret, bedre vektfordeling totalt sett.
Ute på stiene var det null problem, og det kjentes faktisk ut som jeg hadde bedre kontroll nedover.

Jeg tror mitt tidligere oppsett gjorde at jeg dro meg selv fremover for å ha fingrene på hendlene, og dermed satt dårligere, og fikk også diverse vondter pga dette. Null problem i går, så får vi se de neste turene om det bare er placebo.

Är det generellt sett bättre med högt styre eller har det några nackdelar också ? Jag tänker mest till teknisk sticykling både uppför och nedför.

Fordeler og ulemper.

Generalisert: høyere styre bedre nedover, lavere styre bedre oppover og bortover.
Det er alltid grenser for hvor høyt eller lavt man kan eller bør ha det, og det er alltid kompromisser ute å går...

Dagens moderne geometri tillater, og kanskje krever, høyere styre enn før, da man uansett er plassert riktigere mellom hjulene enn på gammel geo.

Hittade denna artikeln: https://enduro-mtb.com/en/the-right-mtb-handlebar-rise/ som bekräftar det RazeFaze skriver.

Høyt styre er lite "aero", da....og med veldig høyt styre kan det være vanskelig å få overkroppen i riktig stilling til å få kraft i pedalene og nok vekt foran. Men vi snakker jo ikke om bysykkel her, så ulempene er små i forhold til å få riktig sittestilling. RIktig sittestilling vil uansett være raskere og mer "bærekraftig" for kroppen over tid.

I bratte motbakker er man avhengig av at styret ikke kommer for høyt - man ønsker å kunne presse forhjulet ned mot bakken, så det ikke sniffer rundt. Dette er mer krevende med høyt styre. Det er ikke alltid det er ønskelig med kjempehøyt styre nedover heller. Hvis terrenget ikke er stupbratt må man jobbe ekstra for å holde vekt og dermed grep på forhjulet nedover med for høyt styre.

Det kommer litt an på geometrien på sykkelen også. Er seterøret bratt nok og man i utgangspunktet sitter langt fremme, så kan man tillate seg et litt høyere styre uten at det går utover klatreegenskaper og kraft i tråkket.

Kan være vel verdt å eksperimentere litt med spacere over og under stemet. å slamme stemet helt ned, og så kjøre på med maks antall spacere under, for å se hvordan det påvirker komfort, trygghet, klatring, grep og tekniske egenskaper.
Og det er ikke sikkert at en time med sykkeltilpasning er dumt selv for oss stisyklister, jeg tror snarere at mange kan ha godt utbytte av det, særlig om man ikke har noe forhold til hva man gjøre for å få det bedre på sykkelen.

Men akkurat dette krever at sykkeltilpasseren vet hva man ønsker å oppnå med sittestilling på en stisykkel.

Det er helt sant, og det krever at den som ønsker å sjekke og evt gjøre tilpasninger er flink nok til å formidle hva de evt sliter med og hva de ønsker å oppnå, hvordan de sykler osv.
Det er litt forskjell på stisykling og landeveissykling hvor tilpasning vel mer eller mindre er standard, men jeg har også inntrykk av at flere og flere som driver med sykkeltilpasning også forstår hvilke ting som gjelder ute på stiene.

Jeg har surra litt med tilpasninger på egenhånd etter nerding og forumtråling, men jeg har også planer om å ta en tilpasning, for det er helt sikkert fortsatt småting som kan/bør justeres.

Noen som kan anbefale en med peiling på stisykling?

Heidi Sandstø på sFit på Fornebu er ganske stø. Erfaren terrengsyklist, fysioterapaut og holdt på med sykkeltilpasning en stund. Hun gjorde i hvert fall del for å minske mine auauer i knærne for fem år siden.