Dette er vel ikke så mye et sp.mål til dere andre, mer en erfaring fra meg selv som jeg vil dele.
Men har noen et tips til meg etterhvert, så tar jeg selvsagt imot det også.
Problemet startet i fjor vår på de aller første turene ute - på terr.sykkelen. En kraftig smerte bak i kneet som også flyttet seg ned i øvre halvdel av leggmuskelen,
Etterhvert som våren gikk og sommeren kom (mye på racer) forsvant smertene mer og mer, og utover ettersommeren/høsten merket jeg ingen ting.
Nå i vinter som var kunne jeg imidlertid igjen kjenne små antydninger på spinning, men det gikk greit.
Helt til første tur ute nå i vår - igjen på terr.sykkel.
Bang - der var smertene tilbake.
Samme smerte-forløp som i fjor, mye de første turene, mindre etterhvert (racer) utover sommeren, og helt borte nå i høst.
I løpet av denne perioden besøk hos både fysioterapeut og ortoped som kartla artrosen min via MR.
Så til det nylige.
Var ute en tur nå på lørdag, ca. 2,5 t på terr.sykkel (etter et par uker på rulla og hele høsten smertefri) og jeg kunne allerede underveis
merke at noe var på gang.
Utover lørd. em og søndag ble det verre og verre, og nå de siste dagene har det vært fryktelig vondt.
Begynner å slippe litt nå på 4 dagen, men langt fra nok til å kunne trene.
Konklusjon? Tja...
Det eneste jeg selv har kommet fram til er: BRUK AV MINE VINTERSKO.
Bruk av vintersko på våren og nå siste tur på lørdag. Brukt sommersko sommer/høst.
Kan være at cleaten satt ca. 1,5 cm lenger fram på vinterskoene kontra sommer-terrengsko og landeveisko.
Kan være at vintersko bygger litt mer på høyden, slik at jeg burde flyttet setet opp noen mm.
Saken er at jeg har fint kunne bruke terr.sykkel med sommersko UTEN at problemene kommer.
Bare når vinterskoene har blitt brukt.
Kanskje noen av dere har vært borte i tilsvarende?
Hvis ikke - ta det som et case til dere selv blir gamle og utsettes for slitasje i kroppen!
Liten tue kan velte stort lass, for å bruke de ordene
PS - løsningen totalt sett er jo kirurgisk inngrep, først justering av slite-flater, deretter protese.
Men den tid - den sorg, utsetter det så lenge det går!
