Hei
Etter en full dag i Beitostølen Trail Arena, så tenkte jeg å skrive et lite "reisebrev" for de som er interessert. Beklager om dette er en tråd som allerede eksisterer, og bare for å ha sagt det; jeg har ingen kommersielle bindinger til Beitostølen. Jeg har hytte der, og det er i min egeninteresse at sykkeltilbudet utvikles. Om det blir for reklamete, får moderator slette tråden.
Kart og fasiliteter:
Beitostølen Trail Arena har nå fått et sykkelkart som gjør det enklere å finne frem, og løypene er godt skiltet. Det er også en sykkelvask og en enkel provisorisk pumptrack i bunn av bakken.
Heisen:
Sammen med to barn på ni og tretten år, startet vi med stolheisen. Stolheisen har ikke egne sykkelfester, noe som gjør at det er litt vanskelig for nybegynnere å henge sykkelen på heisen, men det går med hjelp av de som jobber på der. Den minste sykkelen ble lagt i en ledig stolheis, og vi fikk hjelp til å få den av på toppen. Dette fungerer helt ok, men jeg håper det kommer egne sykkelfester på sikt, noe som vil gjøre det enklere for alle. Stolheisen som går på sommeren er også en gammel stolheis, som ikke går spesielt fort, men det er en liten pris å betale for å komme seg opp på fjellet.
Garlirunden:
Vi startet med Garlirunden, som er den første stien som ble bygget på Beitostølen Trail Arena. Dette er en fire kilometer lang sti i relativt flatt terreng med fantastisk utsikt inn i Jotunheimen. For en halverfaren syklist som meg er det ikke så mye moro-faktor på denne stien, men niåringen kom med flere gledeshyl over både kuler og i små doseringer. I år har de også forlenget denne stien helt i nordenden med et veldig morsomt og svingete nedoverparti, hvor også jeg kunne hyle litt av glede.
Blå Flyt:
Etter oppvarmingen rundt Garlirunden var det klart for Blå Flyt, som er en heisbasert nedoversti i alpinanlegget. Denne stien synes jeg er overraskende bra. Den ble fullført helt ned bakken i år, og er laget slik at den er enkel nok for en niåring, men samtidig utrolig morsom for en dreven syklist med store hopp, og noen fantastiske svingkombinasjoner helt nederst. Denne stien syklet vi mange ganger, og ble aldri lei.
Andre aktiviteter:
Etter kakao og boller ønsket barna å prøve noen av de andre aktivitetene i Sommerparken, som trampoline, olabil, bobbane osv. Og da kunne jeg benytte anledningen til å prøve noen av de mer krevende stiene.
Funduro:
Dette er en naturlig sti som også går fra toppen av stolheisen og ned igjen gjennom skogen, som har blitt brukt i noen ritt tidligere. En morsom sti som går mer rett ned, men som absolutt byr på utfordringer. Var også godt skiltet.
"Downhill-løypa":
En sti som ikke er på sykkelkartet, og som heller ikke er skiltet, er den gamle "downhill-løypa". Dette er en løype som jeg tror noen entusiaster bygget for rundt 15 år siden, og som starter rett til høyre for "Blå Flyt". Til å begynne med er den litt steinete, og bærer preg av manglende vedlikehold og lite bruk de siste årene, men den er fullt kjørbar. Etter hvert kommer man inn i noen gamle og gjengrodde doseringer og noen store hopp, som også er gjengrodde, men som det er fullt mulig å sykle over. Mot slutten inneholder den et par trebroer som er delvis ødelagt. Denne stien er også morsom, og ikke minst er den et tredje alternativ ned fra stolheisen. Det er rart at denne ikke er pusset opp litt og skiltet, for med mer bruk tror jeg den også blir morsommere å sykle.
Knausen-traversen:
Fra stolheisen syklet jeg halve Garlirunden, og tok så til høyre opp på fjellet. På naturlig sti syklet jeg Knausen-traversen som ikke var for bratt, ikke for vanskelig, men med mye flyt og fantastisk utstikt. Denne går til fjellet Knausen, hvor en annen stolheis, som ikke går på sommeren, ender.
80/20-løype:
Fra Knausen kan man sykle 80/20-løypa, som har blitt brukt i enduroserien. Til å begynne med er det håndbygget noen doseringer, før det går over i naturlig sti. Fin flyt, mange utfordringer og en god lengde ned til sentrum av Beitostølen igjen. Virkelig morsom.
Konklusjon:
Utover dette har Beitostølen milevis med naturlige stier, men dette var vi rakk en full dag på barnas premisser. Det ble mange turer i Blå Flyt, som til tross for at det ikke er den lengste flytstien, har en moro-faktor på høyde med det jeg har funnet i både Trysil og Nesbyen, etter min mening.
Summa summarum synes jeg Beitostølen på få år har fått et godt tilbud for familievennlig stisykling, og jeg tror også det er planer om mer. Det jeg imidlertid savner er flere syklister. Vi var absolutt ikke alene, men mitt inntrykk er at få har fått øynene opp for at også Beitostølen kan være en fin destinasjon for stisykling - spesielt sammen med barn. At det i tillegg er porten til Jotunheimen og noen av Norges mest populære fotturer er heller ingen ulempe. Og som en bonus kan man stoppe i Valdres Aktivitetspark som ligger rundt Valdres Storhall i Leira, rett utenfor Fagernes, på veien. Det gjorde vi, og der var det også en morsom sykkelpark med stiene "Ramperunden" og "Furufjerten", som absolutt er å anbefale!
