Geometrirevolusjonen er ikke ferdig

Altså, vi trenger en tråd om det aktuelle nyhetsbildet hva angår sykler som går fort nedover i bratt terreng. En ikke ukjent internettpublikasjon har laget en sykkel for moroskyld med 57(femtisyv) grader styrevinkel, lange kjedestag og lavt krankhus. De trodde den skulle være dritt, men den viste seg å være veldig rask i egnet terreng(raskere enn en 2020 Meta ihvertfall..). Grim Donut er et interessant fenomen selv om den sannsynligvis suger i Østmarka,. Gjengen bak sykkelen nå lefler med tanker om 32' forhjul og å heve krankhuset noe.

På Vitalmtb driver Paul Aston og publiserer en endurosykkel med dobbeltkronegaffel. Sykkelen er laget for å sykles til toppen, og deretter være megarask ned igjen. Han er i motsetning til sine tidligere kolleger seriøs i sin tilnærming. Han har økt vandring, økt akselavstand(både foran og bak krankhus) og hevet krankhus. Han er dog sponset av Nicolai, men det gjør ikke bygget hans mindre interessant. Paul Aston har i flere år stått i bresjen for de syklene som i dag er normale. Pole har også lenge snakket om viktigheten av et noe høyere krankhus når syklene blir lange.

Motorsykler har typisk 63 grader styrevinkel, men de kjøres både oppover og nedover. Endurosyklene kjøres først og fremst nedover i terrenget. På grus og asfalt oppover så er ikke kjøreegenskapene viktige bortsett fra at de må være effektive og komfortable.

De sponsede rittkjørerne og de tradisjonelle produsentene har historisk hengte noe etter(forsikrige) og derfra kommer lite utvikling hva angår geometri(ref Sam Hill).

Den nye østmarkasykkelen fra Giant(Trance X) er nå slakkere og lengre enn min endurosykkel fra et par år tilbake.

Når kommer de første mainstream endurosyklene med styrevinkel under 61 grader og med kjedestag over 450mm?
Kommer Pole med en ny Evolink med 62 grader styrevinkel og setter trenden for de neste fem årene igjen?
Om dette ikke gir mening på stilurking i Oslomarka, hvorfor har ikke i det minste elsyklene den "moderne" geometrien?

Med tanke på at landeveissykler har brukt over 100 år på å komme dit de er nå, og fortsatt utvikler seg, er det grunn til å tro at terrengsykler ikke har kommet til veis ende heller.

Spørsmålet er jo bestemt av hva man skal bruke dem til. Enduro og grov stisykling har vært populært lenge og geometrien har blitt påvirket av denne typen sykling. Kanskje er grussykling eller "down country" den neste som påvirker geo i en annen retning.

I mitt hode er det største skiftet mot lengre reach, slakkere front og brattere seterørsvinkel bak oss. Nå er vi inne i justeringsfasen.
Spørsmålet er hva som er neste geometri-mål ut. Mange har dratt frem bedre balanse mellom frem og bakdel på sykkelen. Blir baktriangler skalert etter rammestørrelse også mer vanlig snart?

El-sykler vil faktisk også kunne være en faktor på geometriutviklingen generelt. Det er ikke så kritisk med oppovervennlig geo når du trår for to. Men når folk bli vant til disse slakere syklene vil det også smitte over på vanlige sykler.

Også må man ikke glemme at det er forskjell på morsom og rask. Jeg tviler ikke på at en superslakk og lang sykkel er raskere nedover (jeg har god erfaring med moderne geo), men etter at jeg tok et skritt tilbake på geo har jeg det like morsomt. F.eks det med kvikkhet kontra stabilitet. Skal du sykle enduro så vil du ha stabilitet, skal du kruxe rundt i marka vil du ha kvikkhet. Iaf vil jeg det.
I bike checken til mr. Aston (som er herlige nerdete, og ikke bare "jeg slenger på det dyreste så da blir det kult") så er jo målet hans å sette sammen en DH-sykkel som kan sykles oppover. Han sier jo at han bruker den på lange stiturer også, men jeg personlig hadde valgt et mindre dråg, om det er det som er hovedbruken.

Pole og Nicolai har balanse i sin geometriutregning, bl.a. Har hørt en del om hvordan folk konstruerer sykler, og det er så mange parametre som påvirker andre, og noen går grundigere til verks enn "et par cm lenger her, en grad slakkere her". De sjekker balanse osv. Jeg har hatt en lang sykkel som Østmarkasykkel med 64,5° styrevinkel og 1300mm akselavstand i et par år, og ny ramme er i samme båten, men noe lavere krank. Syntes ikke høy krank var superille på Polen, men jeg søkte etter noe som var lettere å slenge fra side til side. Med ny ramme med mer vandring og lavere krank har jeg ikke opplevd mer pedalslag eller lignende.

Pole har ikke gått så bananas som Nicolai/Geometron på styrevinkel, men er drøyere på setevinkel. Santa Cruz testet også superslakk styrevinkel med Syndicate, og de følte at slakkere enn 62°-63°-ish(?) medførte såpass stor belastning på foringene i gaffelen, slik at man fikk for mye friksjon. Alle som kan litt om dempere vet at friksjon=ille.

Pole faser nå ut Evolink (i hvert fall nåværende versjon), ser det ut til, i hvert fall. Min nye sykkel har litt lenger vandring, like slakk styrevinkel som før, bittelitt kortere kjedestag, litt lenger reach og like lang akselavstand, og den er også bra i Østmarka.

Som Yoann Barelli sa i videoen, så var the Grim Donut jævlig rask når det er lite svinger og høy hastighet, men var litt mer arbeid i mer svingete seksjoner.

Paul Astons sykkel er også ganske spennende. Han har ikke postet noen vekt på den (selv om vekt EGENTLIG ikke har så mye å si som folk tror). Det skal jo sies at Aston bor i Finale Ligure og sykler vei og grus opp for å bombe ned utforstier.

En annen ting som er litt artig er jo at det er stort sett lange folk som har satt mest pris på lang geometri. Det kan ha mye med at proposjonene fra small/medium opp mot L og XL ikke henger på greip tradisjonelt sett. Syklene ble stort sett en del høyere og bittelitt lenger (for det tar man igjen med styrefremspring uansett). Nå har flere skjønt det, og man kjøper gjerne en sykkel basert på lengde, ikke seterør, og preferanser gjør at flere kan få lang nok sykkel uten å måtte kjøre med 60mm dropp på setepinnen.

Å bruke (de beste) proffer som referanse på hva som er best er ikke nødvendigvis det riktige heller, da disse sjelden ønsker å bytte om på en oppskrift som funker for dem. Lenger sykler krever litt justering av kjørestil for noen, men når du først får teken (etter et par turer), så er det en annen verden.

Lurer på når dobbeltkrone blir standard på grove stisykler... Eller "telelever" gafler. Leser man Pinkbike sin test av Structure SCW1, så er jo en slik linkdrevet gaffel mye bedre enn vanlig teleskopgaffel (Mike Levy har vel sikkert testet sin andel av toppgafler fra Fox og RS). Må dog ha ramme som passer til da, og det ser KOKKO ut

Ikke med det første, tror jeg. De er jo vesentlig tyngre enn vanlige gafler, og nå har jo Era, Zeb og Float 38 kommet på markedet for å stive opp lange gafler. Har seff snust på tanken selv Mojo Rising har jo snakket om MORC36 en del, der de bytter bytter innerbein, gjør noe inni og setter på dobbeltkrone på Fox Float 36. Hadde vært artig det. Har også leflet med tanken om en hissig modifisert BoXXer på stisykkelen

Absolutt. Det er grunn til at jeg synes det er gøy å kjøre grusvei med 30mm landeveisdekk med 130mm stem også. Det er god balanse mellom fram og bakhul, går fort, er effektivt og er litt ustabilt. En grævvel med 40 mm dekk og slakkere vinkler er sannsynligvis vel så rask, men jeg personlig ønsker meg ikke mer stabilitet og mindre vibrasjon.

På en terrengsykkel så jakter jeg derimot opplevelsene av å være på grensen. Og når syklene tillater at grensene for hva som er mulig å kjøre flyttes så ønsker jeg å utforske dette. Den manglende stabiliteten, nervøsiteten og adrenalinet kommer med den økte vanskelighetsgraden i terrenget og den økte farten.

Man ser denne trenden aller tydeligst i bilmiljøet: Eldre sportsbiler med manuelt gir og lite elektronikk holder seg veldig godt i verdi fordi kjørefølelsen er mye mer intens enn i en moderne og raskere bil. Objektivt er disse gamle sportsbilene ikke spesielt gode, men de gir en mye mer intens kjørefølelse og involvering til passasjerene sine.

Ja, løypa i videoen hadde ikke mange krappe svinger. I de store endurorittene er det ofte svingsyklingen som er mest avgjørende. Franske og Italienske enduro-ritt inneholder mye skarpe svinger der Grim Donut nok ville ha blitt noe mer tungrodd. Å vippe seg rundt trange hårnålsvinger med forhjulet en halvmeter foran seg er nok noe som i hvert fall vil kreve en god til tilvenning.

Alt kan sikkert bli bedre, men etter å ha fått meg sykkel med ny geo (Hightower) så er balansen og følelsen av å sitte akkurat der man skal kanskje den største forskjellen. Det er som i de øyeblikkene man har på vei ned en fjellside og alt bare sitter fordi man har funnet sweetspot og man er helt sjef. På ski leter man ofte etter denne uten å finne. På nysykkelen så bare er det sånn hele tiden. Unødvendig å si kanskje, men faen så sinnsykt fett.

Regner med det går som geometrirevolusjonen på ski. Skia ble breiere og fikk mer rocker og tapring år etter år til det nåde et høydepunkt og nå er de blitt noe mer konservative igjen, man har funnet en sweet spot. De vil lage sykler som selger mest mulig, det vil være sykler som er letthåndterlige og morsome for flest mulig. Selvfølgelig vil det være en nisje for de som vil ha raskesk mulig sykkler og.

Er ikke greia at sykler egentlig blir mer og mer spesialiserte, slik at vi alle må ha (enda) en liten stall stående?

er null problem med brå svinger med Geometron G1 for meg, Pole har jeg ikke prøvd, eller annet. jeg har en Large, som har 515mm ramme lengde/reach passer meg perfekt er 181cm.
sykkelen min har Fox 36 170mm, 44mm offset, har 33mm stem, med 30mm med spacer under, 20mm rise styre.
Jeg bruker den som alt mulig sykkel, om det er urban mtb, eller grove nedover stier, bratte klatringer, eller flyt stier.
Svinginga, var hellig, første tur ned en rask sti, var herlig, trengte ikke å venne meg til det, det bare gikk som jeg forventet, akkurat slik det skulle være, stabilt, rask.

men balanse punktene trengte jeg noen dager/timer på å venne meg til.
men men å sykle på bakhjulet var veldig lett fra begynnelse.

Det har blitt flere kategorier de siste årene, samtidig er syklene mer allsidige enn noen gang, 29er-hjul, geometri, senkepinner og demperteknologi har ført til dette. Grove stisykler er også supre klatrere, kvikke stisykler har også rå utforegenskaper. Så egentlig har ikke syklene blitt mer spesialiserte, det er bare vi syklister som er enda mer gira på å optimalisere, eller vi lar oss lure i større grad av pr og markedsføring.

Jeg tror du har veldig rett i dette!
En enduro-sykkel er nære på like kjapp oppover som lett stisykkel, er mest dekkvalg og et kilo som skiller.
En sti-vennlig rittsykkel (downcountry) er temmelig bra nedover med mindre det er superbratt og røft.
En midt i kategorien stisykkel kan brukes som hvilken som helst av de andre ved å justere dekk og demperoppsett.

Selv DH-syklene begynner å få visse tråkke-egenskaper nå, de er ikke helt håpløse annet enn at man må stå

Øyvind; du har jo vært i kontakt med flere bransjefolk enn de fleste(alle) her inne.

Hvor tror du vi havner om vi ser inn i klasskulen noen år? Vil vi måtte vente fire år på at Trek Slash skal nærme seg geometrien til Pole fra fem år tilbake, mens de(Pole) flytter målstaken enda et hakk?

Forøvrig interessant å se hvor bra Jack Moir klarer seg i EWS på en merkelig oppsatt Canyon Strive. Han velger en størrelse for liten(Large), og setter den opp med 180mm ZEB, spacer under styrerøret + høyt styre. Han har visstnok korte armer for sin kroppshøyde, men det er interessant. Setevinkelen kan neppe være komfortabel, men det er sannsynligvis mindre viktig.

Shark attacks Strive får jo hjelp av shapeshifter til en mer normal seterørsvinkel når han må sitte.

Bransjen er for det meste opptatt av elsykler for tiden. ;-) Det kan hende at dette gjør at de ikke tør/klarer å ta de store grepene på geometri på manuelle sykler.
Specialized gikk ganske langt med siste generasjon Enduro (https://www.terrengsykkel.no/sykler/specialized-enduro-s-works) - etter å ha prøvd med Stumpjumper Evo først.

De fleste store produsenter har sykluser på 3-4 år for en modell. De vil nok ikke endre dette nå heller. Så neste Slash er minst 3 år unna. Ibis snudde seg rundt med Ripmo (https://www.terrengsykkel.no/sykkelutstyr/utstyrsnyheter/ibis-ripmo-oppdateres) med en gang da de skjønte den var for kort, men det er nok ikke noe vi vil se fra de store produsentene. Ibis testa vannet med Ripmo AF-først (https://www.terrengsykkel.no/sykler/test-av-ibis-ripmo-af). Litt som Stumpjumper EVO.


Bransjen ønsker nok også å unngå at enduro-sykler blir rene racing-verktøy som ikke fungerer for hvermannsen. Dette gjelder i stor grad utforsykler og her er markedet selvfølgelig noe mindre enn for enduro-sykler. Utforsykler funker til konkurranser og til sykling i park og anlegg, men til fint lite annet. Endurosykler kan fungere til det aller meste, inkludert park og anlegg, samt stisykling i slakt terreng. Men gjør man dem mer like Grim Donut forsvinner mye av bruksområdet.

Selv om det ikke ble lansert, så kom geometriendringene på karbon først. Internasjonale enduro teamet fikk endringene til V2 et år før Ripmo AF kom.

Matt Walker kjører også bra i EWS med en størrelse mindre ramme. Hørte på podcast om ham og han sa følgende (som også viser litt forskjell på proffer og vanlig folk):

- Om du kjører en viss fart med en lang sykkel og en kort sykkel, så vil den lange føles mer stabil. Men det er bare en følelse, du kjører jo like fort uansett.

Så veldig trygghets-søkende var han ikke

Men mange oss andre ville kanskje begynt å dra i bremsehendlene om sykkelen begynte å føles ustabil?

Hans argument for en kortere sykkel var at den var mer manøvrerbar i andre situasjoner. Tipper også at det er en personlig preferanse inne i bildet, alle sykler klarer jo å svinge når de må

Men det står jo litt i kontrast til Yoann Barellis test på Grim Donut? Dog, det kan være andre ting som gjør at den gikk fortere også, en slakkere gaffelvinkel vil jo føre til mindre rullemotstand over humpete bakke (mer "rearward axle path"). Bakhjulsopphenget hadde også nesten ikke anti-squat, noe som også vil føre til mindre motstand over humper. Men, jeg har likevel litt trua på at den stabil og rolig sykkel lot ham tenke litt klarere også?

En god vitenskapsperson ville nok ha isolert hver enkelt egenskap og kjørt back-to-back testing i en lengre periode. Hadde det vært Formel-1 så hadde fabrikk-teamene hevet inn en milliard i forskningen med en gang!

Der er jeg veldig enig med han. Jeg (181cm) gikk nå fra en sykkel med 500mm reach til en med 470mm reach. Nokså lik geometri ellers, men mindre vandring på den nye. Helt klart bedre og mer manøvrerbar på svingete, teknisk sti. Det skal dog sies at om jeg skulle kjøpt meg en ny sykkel hovedsaklig for nedoverbruk, så hadde jeg hatt rundt 500mm reach. Og gjerne 450mm kjedestag. Og semislakk styrevinkel 64,5° - 65° ish.

Nope, fordi F1 er regelstyrt rimelig stramt, noe som har tatt livet av sporten sånn sett. Heldigvis ikke kommet like langt i enduro

GD-eksperimentet er rimelig rett frem i mitt hode - det er laget en doning som fungerer til et snevert område. Det som hadde vært moro, var om PB hadde laget noe nøkternt etter samme filosofi. Lurer på om YB hadde syklet like fort på en Less Grim Donut, og på mer varierte løyper - det er egentlig enda mer spennende.For at nåværende test skal bli komplett, må de også få testa den ekstreme seterørsvinkelen. Hittil er jo kun lengde og styrevinkel "testet".

De har testet styrevinkel, setevinkel, krankhøyde og lengde. Den suger oppover, da den ikke er lang nok bak, og pga mye flopp i forhjulet som kommer fra den slakke styrevinkelen, i tillegg til null trykk på forhjulet. De måtte bruke 155mm krankarmer for å ikke slå nedi HELE tiden.

Den var aldri ment å bli bedre, men å dra den for langt. Kanskje den hadde vært bedre med en annen bakramme med lenger kjedestag og noe høyere krank? Dempingen var visstnok helt på bærtur også.

Den var jo ikke konstruert for en coil demper heller, den ble satt på fordi det så kult ut ...

Jeg hørte podcast'en til PB i går, og siden den funka sjokkerende bra er de allerede på vei med tanker om en next-gen.
De sa de måtte forsinke publiseringen fordi den faktisk gikk fort...

De snakket om høyere krank, de snakket om noen grad brattere foran, noe ikke like bratt bak... hvor bra kan det evnt bli ved å tune seg litt vekk fra denne tegneserie-sykkelen :-D

Men de snakka seriøst om hvordan de kan tune den litt ned, og fremdeles får noe drøyt ekstremt.

Pole var jo litt der, tok den "helt" ut sammenlignet med alle de etablerte.
Det er jo litt samme med Tesla og elbiler, en startup kan teste noe helt ekstremt, tenke ekstremt nytt...
Uansett et artig prosjekt som starta som en spøk og endte opp med et stoooooort "WTF!?" :-D

oooig fordi de rota bort luftdemperen som skulle på...

Pole tror jeg ikke tar den så ekstremt mye lenger på det meste. De har såvidt jeg kan se endt opp med en formel som funker ganske bra innenfor designparametrene de har satt seg.

Spennende å se hva de gjør videre, om de kommer til å lage freste rammer som ikke går opp i sømmene eller om de kommer med en ny Evolink-modell (tilsynelatende faser de denne serien ut som den er nå).

Det neste fra dem er nok en el-sykkel, og det spekuleres i om de kommer med den nye, finske motoren med innebygget automatisk CVT-girkasse i motoren (https://www.pinkbike.com/news/revontes-one-e-bike-drive-system.html). Det kommer sikkert til å gi fullpris på rundt >120k for full sykkel med dagens priser på freste rammer fra Pole og den dyre motorenheten.

Om et par år så skal WB være kort igjen så vi alle bare mååååå ha ny sykkel ;D
Man merker jo at geoen heller mot lokomotiv om dagen. På godt og vondt.

For race-bruk så kommer nok Wheel Base til å være lang i fremtiden også, men trender med kortere sykler for lek og moro kommer og går nok hele tiden? Er jo ikke lenge siden ny SC 5010 kom, den har jo ingen egentlig plass i økosystemet annet enn allround leken sykkel. En XC sykkel du kan høkke med basically...