Åtte klatringer til Tryvann - raskeste vei ned?

Folkens!
Det blir noen feriedager i Oslo snart, så nå funderer jeg på om jeg skal prøve meg på Tryvann noen ganger, dvs 8.
Hvis man kjører ihht. artikkelen, hva er raskeste veien nedover? Har noen en god kjøreplan?

Jeg tenker også å bruke raceren (med 25 mm dekk). Er det helt OK også på strekk 1 og 8?

Rune Røsten var ute i helga og gjorde dette. Sikkert en god kilde til inspirasjon: https://www.strava.com/activities/3678197132

Han er innom forumet i ny og ne, og deler forhåpentligvis noen betraktninger.

Jeg tok denne for en måneds tid siden, og endte på 119km med start/stopp Sogn. Jeg tror ikke det er veldig mye å hente på å optimere nedfartene. Det viktigste for å minimere tid og km er å minimere transport mellom startstedene siden de er på begge sider av kollen, så planlegg nedfarten etter hvilken tur opp som er planlagt. Siden mange av turene går på grus/småveier vil jeg derfor tro at det raskeste i stor grad er å kjøre Holmenkollveien ned så langt som mulig, og ta Ankerveien til de på vestsiden. Hvis du skal ta noen av de andre veiene ned, så vil du på et eller annet sted få en liten motbakke eller litt tregere gruspartier. Jeg brukte terrengsykkel på de første fire turene, før jeg byttet til landevei fordi jeg bor i nærheten og kunne kombinere med en lunsj. Utnyttet derfor det ved å kjøre terrenget så mye som mulig ned igjen på de første turene (det anbefales ikke med 25mm hvis målet er raskest mulig nedfart).

25mm vil fungere på det aller meste. Veien opp langs wyller er veldig bratt og tidvis løs, så det kan nok slippe litt. Men du kommer opp. Strekk 8 er supert, med unntak av det øverste partiet opp langs alpinanlegget. Der er veien både grov (litt pukk) og bratt, men det er korte partier som er grove så du kommer opp. Det har blitt lagt veldig mye grus i nordmarka nå, så mulig enkelte av grusveiene har blitt mer krevende med smale dekk nå.

Det er en morsom utfordring, lykke til!

https://www.strava.com/activities/3511405132

Som Trond Vidar skriver så tok jeg denne utfordringen på lørdag sammen med en kamerat og vi endte på 107 km. Fra start på Bogstad til vi var på toppen for siste gang ble det like under 5 timer med sykling. Da kjørte vi jevnt hardt og for egen del med lett napping i beina på siste turen opp, så ganske perfekt pacing med andre ord.

Jeg har brukt forsommeren til å gjøre meg kjent med de ulike rutene, samtidig som jeg har fått gratis intervalltrening. Medsyklisten hadde ikke sykla noe annet de klassiske variantene på forhånd. Basert på grunntreningen var planen å starte i vest og så ta det suksessivt østover.

Wyller-ruta er nok den hardeste og bør gjøres med friske bein og Gjøkbakken kan med fordel sykles ganske tidlig, da den byr på knappe 2 min nær maks. Tre av rutene på vestsiden kjørte vi ned for så å kjøre opp, slik vi begge visste hva som ventet. Det var fornuftig ettersom snarveien ved Lillevann er både bratt og smal. Er du litt uheldig her ligger du fort i lyngen med sykkelen med over deg.

Vi unnet oss en god stopp på benser'n ved Holmendammen før vi gikk løs på andre halvdel og tok da standardruta ned, bortsett fra Slemdalsvarianten hvor vi tok samme vei ned som opp. Morsomste klatringen synes jeg var innbruddstyvens fluktrute langs Holmenbekken og videre opp Midtstuebakken. Den burde egentlig vært kombinert med Thorleif Haugs vei i øvre halvdel, Alpers, da hadde den vært helt perfekt Da hadde vi også unngått det tunge partiet under t-banebroa tre ganger på rad.

Siste stigningen er snill på papiret, men grusen suger kraft så sent i spillet og like før mål venter et krevende crux mellom Tårnbakken og Tryvannskleiva. Her er grusveien veldig grov og det kreves både klokt sporvalg og rå kraft å komme forbi med beina i pedalene, men det er gjørbart. Vel forbi så har du bare sjarmøretappen forbi klatresenteret igjen og da er det om å gjøre å virke så uberørt som mulig etter drøye 10 mil og over 3.000 høydemeter.

Foretrukket våpen: Moderne landeveissykkel, helst med 28 mm dekk og lettere utveksling enn det du tror du trenger. God tur!