Vestfoldinger

Hva feiler det folk i Vestfold a? Her er jeg på besøk hos mine gamle foreldre og har vært smart nok til å ta med meg sykkelen for å ikke kjede vettet av meg. Å være på hytte ved sjøen er kjedelig, ferdig snakka for min del.
Sykler litt rundt på Østerøya og Vesterøya og opplever at folk tuter og veiver med henda og rister på huet og holder på. Jeg er en av de (oss?) som virkelig prøver å ta hensyn til alle som bruker veien, jeg bor tross alt i Maridalen og ser mye idioti, men makan til rasstapp-oppførsel som vestfoldingene fremviser.....

Det er stor sannsynlighet for at det er hyttefolket du opplever.

Kan jo hende du slipper slike reaksjoner om du forholder deg til vegtrafikklovens paragraf 3... og lar være å sykle med stor tuba og blinkende lys mens du roper "Bilister er the scum of the earth" mens du vingler hit og dit, og tilbake igjen. Hva vet vel jeg? Lite og ingenting.

Vestfold er blodharry!

Riktig. Som russere på alpetur.

Det er dessverre endel ukultur rundt om i Vestfold. Bare å beklage. Å skylde på hytteeiere og turister blir alt for enkelt, og er i beste fall bare en liten del av sannheten.

Det er mye misunnelse(/mindreverdighetskomplekser) i Vestfold, som andre steder. Om det er verre enn andre steder vet jeg ikke.

Hadde 4t på torsdag uten tuting, skremming og spyleveske. Vurderer å legge opp da det kun kan bli verre fra nå.

Når jeg snakker med andre syklister i vestfold, så er det tydelig at vi opplever andre trafikanter forskjellig. Selv opplever jeg sjelden spylervæske, tuting og snitting, men det skjer jo et par ganger i året. Andre hevder at det skjer på hver eneste tur. Om vi som syklister velger den mest trafikkerte veien i rushtiden, så stiller vi oss lagelig til for hugg (uten at det unnskyldes).

Jeg bor heldigvis i den delen av Vestfold der bilistene viser mest hensyn. Dvs. litt nordover i fylket. Er ikke mange bilister som har plaget meg når jeg er på tur, men erfaring tilsier at Sandefjordinger og bilistene på Nøtterø/Tjøme er mest aggresive Ellers kan det være verdt å nevne for Vestfoldinger at det nå er helt j*vlig å sykle mellom Vivestad kirke og Høyjord nå etter at de har frest asvalten. Har du landeveissykkel er det bare å styre unna. Hilsen en med vond i stumpen etter 13 minutter i vaskemaskin på nevnte strekke i går

Jeg ser nok idioti blant syklister til å forstå at det finnes to sider av saken, men jeg legger aldri langturer, i alle fall ikke i gruppe, på arbeidsdager generelt.

Har heller ingen problemer med at noen tuter, men når man skal "skremme" ved å kjøre forbi folk som ligger i 50 i en 70-sone med ingen motgående trafikk sliter jeg litt med å forstå vitsen.

Takk for tipset om høvlet asfalt, da går ikke de neste langturene i det området.

Sykla en kort langtur fra Oslo-Klommesteinveien-Son-Hølen-Kroer-Ski forrige uke og blir stadig vekk tett forbikjørt på øde veier med god sikt. Jeg ligger ikke og balanserer på hvitlinja, men omtrent der hvor høyre hjul på bilene vanligvis går og jeg har baklys som er godt synlig. Vet ikke om jeg blir mest skuffa eller redd eller fortvila, men kan inrømme at jeg ikke har klart å la være å slenge ut et par langefingre til sånne folk. De som legger seg helt over vinker jeg alltid høflig til.

Nå sykler jeg ikke så mye langs veien lengre, men jeg bruker altså slengkyss fremfor langefinger og det virker å ha den tilsiktede effekten.

Gjelder dette vivestadlinja eller vestbygdveien?

Det skal jeg adoptere sporenstreks! Jeg sykler forholdsvis mye på vei, og blir gjerne litt flau etterpå når jeg har blitt provosert nok til å gi en langfinger. Dette er genialt, og noe jeg burde ha skjønt for lengst.

Sykler relativt mye i vestfold. Generelt sett opplever jeg svært sjeldent tuting, spylervæske eller dårlig stemning.
Skal dog sies av Østerøya og Vesterøya på fine dager er svært trafikkert. Er uten tvil de områdene jeg har opplevd mest dårlig stemning ift. hvor mye jeg har syklet der.

Takk for tipset, skal absolutt adoptere den varianten.

Hva er den tilsiktede effekten?

Jeg svarer for meg selv.

To grunner:

1. Jeg nekter å la meg hisse opp over folk som ikke tar hensyn.
2. De som ikke tar hensyn får ikke den reaksjonen de forventer

Jeg har sykla en del i Vestfold på sommertid. Ut fra Ula og rundt omkring både på terreng og vei.
Det er få steder jeg har opplevd så konsekvent mye tette passeringer i høy fart og forbikjøringer før bakketopper midt i svinger ol, som akkurat i det området. Til vestfoldingenes forsvar skal det sies at de aller fleste av disse bilene er store mørke SUVer med osloskilt som tydeligvis har det jævla travelt mellom hytte og butikk. Unntaket var noen rånere* i rånebil** som beviist presset meg i grøfta i Indre Vestfold innafor Andebu et sted.

Bilen kjørte opp på siden av meg, jeg la meg innover, bil fulgte etter, jeg sakket og la meg på hvit stripe, bil fulgte etter, jeg gjentok og det var ikke mer vei. Bare grøft. Og der endte jeg og Colnago i mykt stup i sakte fart. Heldigvis uten skader, men ganske sinna.Bil gasset og dro avsted.

* Halvstelt hår, t-skjorte og dongerivest. Så ut som om de egentlig hadde kledd seg ut som rånere for å dra på utkledningsfest
** Audi A4 stasjonsvogn med ulike farger på dørene, men masse potte og lave dekk.

LarsB

Er noe med den langsiktige dominoeffekten selvsagt. Rekker man finger er det vel muligens ikke slik at bilisten senere setter av tid for en lengre refleksjon i ro og mak med litt fancy te for å gjøre ny oppdagelser i sitt indre - som igjen vil forandre hans (antar det alltid er han) fremtidige atferd.

Jeg prøver å besinne meg samt å stoppe i busslommer hvis det er noen som er blitt liggende bak i noen minutter, vinke frem osv. Dog ikke så enkelt når man blir utsatt for kjøring som faktisk i ytterste konsekvens kan ta livet av meg eller andre syklister.

Derfor jeg mener man burde vært flinkere til å tilrettelegge visse strekninger bedre for landeveissykling. Spesielt rundt Oslo hvor det bor mye mennesker kunne man slik fått flyttet mye av volumet over på veier som enten har en skikkelig sykkelvei hvor man faktisk kan ligger i opp mot 50kmt uten at det utsetter enselv eller gående for fare. Bedre merking hadde også vært gunstig. Er man ikke kjent er det ofte vanskelig å vite hvilke sykkelveier som faktisk er bra og som ikke plutselig vil stoppe 370m lengre frem. Mange av de sykkelveiene som er nå bidrar bare til høyere aggressjonsnivå da man ikke alltid kan bruke de som fører til at bilister bare blir mer frustrerte av å se syklister i veibanen.

Så skjønner jeg at mye av det man opplever er mer ubehagelig en faktisk skummelt. Ikke veldig ofte man hører om ulykker med landeveissyklister ute på landeveien.

Jeg føler at jeg "er ovenpå" - dvs jeg gir ikke dem makt til å ødelegge humøret mitt. Reaksjonen skaper tydelig irritasjon hos enkelte (tuting, bråbremsing, finger - etc) - dvs det er JEG som ødelegger deres humør og ikke omvendt.

Der hadde jeg enten sparket eller slått hardt i bilen før situasjonen fikk utvikle seg så langt.

Jeg har også vært nær å gjøre dette, men jeg synes ikke jeg har nok kontroll på meg selv på sykkel, og langt mindre kontroll på 1,5 tonn bil til å risikere helsa pga en person med empatisvikt.

Tommel opp er jo en enda bedre respons. Det passer meg mye bedre enn å sende slengkyss. Eller å utdele spark og slag. Jeg skal forsøke å huske dette!

Jeg retta finger til en sota BMW som snitta meg på Hurumlandet sist uke. Fyren bråbremsa midt i veibanen, til stor forfjamselse for sine medtrafikanter. Heldigvis var det fortau på strekket, som jeg elegant hoppet opp på og benyttet som fluktrute. Han fulgte etter meg, rulla ned ruta og bjeffet "next time I stick finger up your ass!!" med tung østeuropeisk aksent. Kom ikke på noe godt motsvar, smilte tilbake, sakket farten og lot han kjøre videre. Skal innrømme at jeg var litt paranoid for å bli meid ned bakfra resten av turen. Jeg har nå revurdert min policy på tilbakemelding til bilister, og konkludert med at det for hyggens del er best å ikke la seg provosere.

Jeg tenkte det etterpå, men i bakspeilet er jeg glad jeg ikke gjorde det.
Når noen bevisst vil presse meg i grøfta er det ingen som vet hva som ville skjedd om jeg hadde dunket i bilen. En dytt tilbake fra bil er ikke ok når man er syklist. Det var en høy grad av sannsynlighet for at slag og spark ikke ville hindre at situasjonen ikke utvikle seg.
Jeg meldte det ikke heller. Jeg tok et bad og en øl i stedet. Så ble det igjen noe trivelig av den dagen. I tillegg regnet jeg med at ingenting ville skjedd annet enn et brev etter 14 dager.

LarsB

Jeg har tenkt tanken, men er redd det er vanskelig å sjelne enfingergester med et hurtig blikk i bakspeilet.

Min strategi her er å komme meg unna farlige soner på bilen rett etter at jeg har slått. Og så være klar til å sykle avgårde hvis personen viser tegn til å gå ut av bilen. Sykler du avgårde i motsatt retning av det bilen står, er det ingen ting de kan gjøre.

De jeg har konfrontert F2F og gitt SVÆRT tydelig oppfordring om å sette fra seg bilen til de har lært seg å følge trafikkreglene, har så langt bare kjørt avgårde i sinne.

Min retterdighetssans dikterer at slik oppførsel skal få ubehagelige konsekvenser, og jeg bidrar med alt jeg kan innenfor rammene av lovverket for å forsikre meg at det skjer. Som sagt tidligere - jeg vil ha et samfunn der konsekvensene av å være en drittsekk er så ubehagelige at det ikke blir et valg.

Hva tror du om sannsynligheten for at disse du har slått i bilen til slutter å være drittsekker? Jeg kan skjønne resonnementet ditt, og kan godt være enig, men i praksis er det vel nokså utopisk å tro at de deretter skjerper seg og endrer innstilling?
I verste fall kan du jo ha vært med på å trigge slike idioter til å utføre enda verre handlinger overfor sine medtrafikanter.
Sånn burde det selvsagt ikke være, men sånn er det. Jeg måler min risiko for å bli utsatt for noe ut fra mine handlinger, og da er det å vise en langfinger så langt jeg strekker meg. Spark og slag i bil er etter min mening risikoatferd.