Kjøp av stisykkel - råd og tips ønskes

Det å stå på toppen å vite at man har for lett/pinglete sykkel, og må lirke seg nedover må være den kjipeste følelsen ever :-)

Men, en Stumpjumper med gode dekk takler MYE, dytt på noe 1100g dekk og insert bak, så kan du kjøre fort på en slik.

Hør på Supermann!

Jeg har syklet sti i snart 30 år, siste 12 årene på fulldemper, så jeg har litt erfaring å komme med når det gjelder dette. Normen på stisykler er tyngre enn den var for 5 år siden, men nå har vi produkter som har bedre funksjon og som varer lenger. Jeg har hatt sesongkort i Hafjell i to sesonger, og har syklet enduro siden det kom til Norge, samt at jeg har syklet sti. Jeg synes det er rart at folk her ikke leser hva trådstarter spør om. Han spør om noe han kan sykle nedover med og hoppe med, samt at han kommer fra hardtail.

Det er ikke sånn at man må gå gradene fra kortvandret stisykkel før man "fortjener" en langvandret! Makan til tøv. Min første fulldempa stisykkel var en Yeti 575, som hadde 146mm bak og 140mm foran. Jeg kom fra Cannondale F700 med 80mm vandring. Jeg synes det virket mye med mer enn 120mm, men den hadde de ikke, så da ble det enda grovere. Det er det beste valget jeg har gjort. Den åpnet mange dører for meg, for å si det sånn! Har en nabo som etter å ha syklet mye på tur ville begynne på sti, og kjøpte en Spectral. Gliset går hele veien rundt når vi snakker om de første turene han har hatt. Trådstarter sier han trives godt på nedoverflytstier og hopp. Da må man ikke ha en kortvandret sykkel for å ha det gøy. Man må heller ikke ha en full endurosykkel.

NÅr det gjelder Patrolen din, Helge, så er den ikke like god som andre oppover. Chili byttet fra Patrol til en Pole Machine, og fikk bedre klatreegenskaper med mer vandring og større hjul, fordi dempingen og ikke minst geometrien er mye mer egnet. Folk driver og synser så mye uten å ha prøvd (til tider undertegnede også), men her har vi litt empiri å gå etter også. Pole, som er blant de lengste syklene der ute er helt konge opp og ned, selv om de "ikke kan sykles rundt svinger". jeg har prøvd en kortere Mondraker Dune, og den ble dau, med mindre hjul også. Min nåværende 29" er bedre opp og ned og bort.

Mye av klatring (dvs. det meste) er ikke bare avhengig av vekt. Totalvekten er viktigst oppover, og den ene kiloen (som for mange av oss er rundt 1% av totalekvipasjen) er revnende likegyldig. Men en god sitteposisjon og plassering på sykkelen relativt for- og bakhjul er vesentlig mer utslagsgivende. Det er flere erfarne journalister og bransjefolk som har satt seg ned og tenkt, og funnet ut etter hvert at vekt ikke er alt, og langt fra viktigst for hvor bra en sykkel er til å komme frem. Men det er et flott salgstriks, da. Eneste stedet du vil merke forskjell på vekt er i hjulene. Har en del lettere hjul på halvdemperen min, og den føles kvikkere i akselerasjoner. Eneste gangene jeg har hatt litt lyst på lettere sykkel er ved mye pushbiking (alpers' regel nr x: "ta deg sammen") og når jeg ser på den og tenker "hvor kan jeg spare vekt, egentlig" (Kristians regel nr 84: "skjerp deg, din tullebukk")

Selv så det virker det som jeg bytter mellom grov og mindre-grov hver gang jeg bytter sykkel. Forrige var en 120/130mm 27,5 som føltes som den manglet et par 10 millimeter når det gikk unna nedover, så da ble det grovere saker med 150mm og fjær i begge ender og nå heller jeg lissom mot andre enden igjen. Men aldrig pga tekniske klattre egenskaper, lang sykkel klattre bedre uansett da det er mye enklere og fordele egen vekt, men mer fordi det til tider blir litt mye sofa når stiene ikke peker nedover.

Men moderne lang geometri har de alle hatt i senere tid (large med 495+mm reach) og kan bare si meg enig med baronKanon at det funker mye bedre oppover og nedover, uten jeg ska kunne si hvor mye bedre enda lenger (pole/geometron) er siden jeg ikke har testet de. En ting er sikkert, ønsker meg ikke tilbake til gamle dager der geometrien generellt var kortere, spesielt ikke med ape-armer og bein som jeg har.
Men så ska det kanskje også ses i dagens sammenheng med hvor bra moderne dempere og 3D modellerte/simulerte oppheng er, tror ikke Pole-style geometri men med 1995 URT oppheng og med skumgummi Judy SL hadde vært så veldig fett.

Jeg byttet for mange år siden til lette dekk og slanger på sykkelen, og du verden hvor stor forskjell det gjorde under akselerasjon. Det var skikkelig artig, inntil jeg traff en fortauskant litt fort og punkterte, så jeg tenker at hjul og dekk (og dermed vekt) må tilpasses bruken. På den annen side så tror jeg at en del av grunnen til at 29" ruller bedre over ujevnheter kommer av større vekt i hjul/treghetsmoment (samt for noen plasser bedre klaring fra krankarmer/pedaler til underlaget med samme dropp av kranklager i forhold til nav), så større vekt er ikke nødvendigvis alltid en ulempe selv om alt annet er likt.

Et større eller mindre tall er som regel lettere å kommunisere til en kjøper, men er ikke alltid bedre; Jeg mener en balanse er best og den avhenger av bruken.

Ellers så har jeg sansen for fokuset på å bedre klatreegenskapene; Når man må jobbe hardt og konstant med å fordele vekten mellom bakhjul for feste og framhjul for å unngå å steile, så klatrer ikke sykkelen så bra som rytteren kan klare med en bedre geometri. Så spørs det hvor mye det går ut over lekenheten. Angående vekt så er ikke noen ekstra kilo undergangen heller; Nå er ikke Danny Macaskill en vanlig rytter, men jeg er imponert over hvor bra det går med den ekstra vekten på elsykkel, selv om jeg personlig ikke er så glad i el: https://www.youtube.com/watch?v=K5XpNONcsNw

Et lite innspill herfra også:
Jeg hadde tidligere en Bronson. Delvis fordi jeg kjørte mye enduro for noen år siden. Det var en fantastisk sykkel, og jeg hadde bygd den akkurat sånn jeg ville ha den for å matche mine preferanser og ferdigheter - ned til den minste detalj. Det var virkelig ikke noe galt med sykkelen i seg selv, men derimot med kategorien den hørte hjemme i (les: vandring, vinkler/geomteri) til mitt bruk. Nær sagt alle mine sykkelturer starter med en nokså bratt stiklatring, nær 200 høydemeter fordelt på en kilometer. Det blei et ork.

Derfor kjøpte jeg heller en sykkel som hører hjemme i kategorien kvikk og allsidig.

Jeg kan også legge til at det er veldig stor forskjell på Tallboy 3 og Tallboy 4, jeg har prøvd begge. Begge er flotte, men førstnevnte er betraktelig mer XC-orientert, og kan fort føles litt sped nedover. Det gjør ikke Tallboy 4. Oppover tråkker de to utgavene like godt.

Det er flere av syklene i den tidligere nevnte gruppetesten som matcher ønskene dine bra, kanskje særlig Tallboy og Ripley.

I tillegg vil jeg nevne Whyte 130 og Rocky Mountain Instinct. Jeg har ikke prøvd noen av dem selv, men har hørt mye bra, tipper de også kan gjøre det du ber om med glans.

Alle disse har fine oppheng og tråkker bra. Kvalitet på hjul er verdt å vektlegge, det er ofte de som ryker når grensene tøyes.
Som ytterpunkter på grovhet til din bruk vil jeg kanskje si noe à la Santa Cruz Hightower eller Trek Fuel EX (140/130 mm). Sistnevnte i utgaven 8 XT koster 35k ny, den er sikkert brillefin rett ut av esken, inkludert store, solide dekk som gir ekstra selvtillit og tilgir slurvete linjevalg.

Jo mer jeg tenker meg om, jo sikrere føler jeg meg på at jeg ville gått for den Trek'en om jeg var deg. Uten stor budsjettsprekk.

Mye enig her.

Og man gjør MYE på de syklene du nevner med to par dekk. Et lett og kjapt, samt et tungt og beefy. Det totalendrer hvordan en sykkel funker og oppfører seg, hver til sitt bruk.

Jeg synes det er et veldig interessant spørsmål hvor mye eller lite nytte en som er nybegynner, eller som meg, litt feig rett og slett, har av grovere redskap.

Jeg har syklet på Transition Smuggler 130/100mm f/b (gammel versjon), Scott Genius LT (170mm f/b) og nå Transition Scout (150/130mm f/b).

Hvis vi ser bort fra bortover og oppoveregenskapene, så har jeg vanskelig for å se at mye vandring er negativt, men jeg er også veldig usikker på om jeg fikk noe særlig ut av det når jeg hadde 170mm vandring.

Det er ikke tvil om at jeg er overbiked på de stiene jeg sykler mest med Scout (og var enda mer overbiked med Genius). Men jeg har fortsatt til gode å føle at det er for mye vandring når nesa peker nedover og ofte opplever jeg mer selvtillit som er trygghetsskapende.

Geometri er viktigere og det er ikke tvil om at moderne geometri gjør deg til en tryggere og mer selvsikker syklist (om det går raskere er vel mer opp til deg selv). Jeg tror man skal være medium + god eller hvert fall bedre enn meg for at mer vandring gjør større utslag enn geometri.

En kjepphest som jeg ofte gjentar er at sykkeltester og omtaler i sykkelblader ofte er preget av at de som tester er ekstremt gode syklilster. Det gir et dårlig utgangspunkt for oss som er litt feigere eller har dårligere skills.

Jeg glemte helt trådstarters første innlegg om budsjett og er helt enig med deg. En grov (nok) fulldemper på 13kg til under 40 lapper er nok ikke mulig å finne med mindre man handler brukt. Siden jeg lider av oppgraditarius var min Stumpy strippet for originale deler og bygd opp med toppturer som fokus og jeg har nok brukt langt over 40k for å få den akkurat slik jeg ville ha. Den måtte være lett nok til at jeg ikke skulle slite meg heeelt ut på vei opp men samtidig være robust nok til nedkjøringene. Som Razefaze skriver er en Stumpjumper nok sykkel til hårete nedkjøringer om man smeller på skikkelige dekk og det er nok akkurat derfor min taklet slikt terreng de 4 årene jeg eide den. Den veide rett i overkant av 13kg med MM og HD men delene var robuste men lette.

Uansett, jeg hang meg nok litt for mye opp i ordet fjelltopp. Kanskje fordi jeg har dette som lidenskap da jeg tilbringer hver sommer i topptur land (Skibotn). Alt annet, det være sti, enduro osv kommer i andre rekke selv om det aller aller meste av det jeg driver med er helt vanlig stisykling på Østlandet.

Til trådstarter: Veldig mange gode tips i denne tråden. Håper du finner rett sykkel for deg og ditt bruk før sommeren er over ;-)

Jeg har syklet littegrann rundt på en Scout helt tilsvarende din. Den synes jeg er en kvikk, morsom og leken stisykkel som fremdeles spiser unna veldig mye. Den kjennes ikke i det hele tatt ut som Patrol'en min, eller som en mini-versjon av den.

Patrol trenger mye mer fart og grovt terreng (der var den igjen ) for å komme til live og føles ut som en sykkel som gir mening.
Jeg er sikker på at om du satte en nybegynner på Patrolen min så ville den kjennes trygg ut. Men nybegynneren ville også føle Patrol som veldig tung, og vanskelig å ha med å gjøre i den lave farten man har som fersk. Styringen er tung pga gaffelvinkel, krankarmene slår nedi bakken og den er et drog oppover siden jeg har skikkelige dekk på den.
Vent litt - jeg har faktisk satt en nybegynner på Patrol'en, og det var akkurat opplevelsen hun hadde Da vi byttet sykkel og hun fikk sykle sti-hardtailen min i stedet for så ble hun mye mer fornøyd

Min opplevelse av Patrolen er selvsagt en annen, ellers hadde jeg solgt den for lengst. Jeg liker faktisk den sykkelen kjempegodt, men må innrømme at jeg ikke ville hatt den som eneste stisykkel. Da hadde jeg heller hatt noe som f.eks. Scout/Ripley osv.

La oss også snakke litt om følelsen av å ha noe å strekke seg etter, noe å vokse inn i. En sykkel som er litt mer enn en man trenger er supert, for da har man noe å vokse på, samtidig som det er håndterbart. En sykkel som er mye mer enn man trenger er bare et dråg. Denne opplevelsen har jeg på motorsykkel, ski og tråsykkel. Det er det samme.

Veldig enig i alt du skriver og særlig dette. Litt avhengig av hvordan man ønsker å utvikle seg som syklist, så kan det være greit å ha en sykkel som er litt mer enn det man "må ha" på sine lokale stier. Jeg vet jeg godt kunne hatt en god del mindre vandring og klart meg veldig greit på de stiene jeg sykler ca. 80 prosent av tiden, men synes også det er veldig greit å ha et såpass grovt redskap at jeg aldri er i tvil om at sykkelen er kapabel, så får det heller være at syklisten trekker seg av og til.

Masse gode råd. Litt til ettertanke for meg selv, er at jeg for ca 8-9 år siden begynte med en fulldemper som nå regnes som ganske XC. 120mm, ikke veldig slakk, 29", senkepinne. Dette kom etter mange hardtails. Jeg tenker at 80% av skillza jeg har kom fra de første 2 årene med den.

Siden det har jeg handlet litt vel mange sykler, men det gikk i retning grovere/mer vandring, men etter hvert bikket det andre veien igjen.

Som erijon er innpå - f.eks en sykkel i Stumpjumper/Remedy-klassen fikser det meste, og det er der jeg er nå. Men så var det dette med moderne geo. Jeg kjørte forrige gen Stumpy (16-18) og digget den, og har nå en '19. Den regnes som ganske så konservativ hva angår geometri, men sammenliknet med forrige generasjon er det en Downhill-sykkel. Det er en god ting når jeg er på fjellet, i en bikepark, eller kjører enduroritt, men her hjemme i Østfold...not so much. Har derfor prøvd det meste, dvs bygge om til ST med 130/120, lette hjul med XC-dekk osv, men den sykkelen blir stående i garasjen her hjemme med fjelloppsett, og jeg kjører heller en '17 Camber (130/120).

Poenget mitt er litt vagt, men jeg er fortsatt fan av å velge sykkel etter terrenget du kjører mest. Smaken er som baken også - må ikke glemmes

Jeg må si at det er veldig interessant å følge med på diskusjonene deres, og grave dypere i alle de gode tipsene dere gir - gøy!

For å gi en liten oppdatering så har den siste tidas prisøkning gjort at mange av de gode kandidatene akkurat har bikka utenfor rekkevidde med tanke på budsjettet. Etter at Gauter konkluderte med Trek-en så hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å gå de 5k over budsjettet som den lå på da (35k), men nå ligger den på 40k. Da blir det neste at jeg tenker - "hm, når jeg først bruker 40, så kan jeg likegodt strekke meg til 50 for å få en _skikkelig_ maskin". Så, jeg har satt nykjøp litt på hold, og heller intensivert leting etter brukt. Har vurdert både Rocky Mountain Instinct, Tallboy 3 2017 og diverse Spark-er. Sagaen fortsetter inntil videre. Jeg gir en oppdatering om jeg noen gang får handlet før snøen begynner å melde ankomst

Takk så lenge for alle tips!

Per

Se melding, PerA

Det har gått litt tid siden forrige post, så jeg tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering.

Jeg endte opp med å gå til bruktmarkedet, og til slutt falt valget på en strøken Trek Fuel EX 8 2018. Uten å ha stort sammenligningsgrunnlag så må jeg likevel si at det kjennes ut som et blinkskudd for mitt bruk. Sykkelen har vært brukt flittig sommeren igjennom, og er fortsatt i full drift nå utover høsten. Det har vært lange, flate turer på fjellet, det har vært sykling opp på topper og ned igjen, lange grusveisturer, og selvfølgelig mye moro i bra fart nedover stier av ulik sort. Alt dette har vært en fornøyelse, og fungert lekende lett.

Så, til de som ønsker å bruke terrengsykkel på lignende måte som jeg beskriver øverst i tråden, og er litt usikre på valg av sykkel, så kan jeg varmt anbefale Trek Fuel EX 8.


Tusen takk for mange gode råd, og fortsatt god sykling!

Grattis - Grattis - Grattis

Gratulerer med ny sykkel!


LarsB

Mange takk! Gøy!

Veldig interessant lesing!
Jeg er selv i samme situasjon som trådstarter. Skal kjøpe min første stisykkel til våren, og har begynt å lete nå. Budsjett er ca 35k,-
Synes det er vanskelig å beskrive mitt bruk, men stiene rundt meg er stort sett er ganske bratte, mye stein og røtter. Enkelte trandsportetapper, både grus og asfalt. For meg er nedturen poenget, men gidder ikke dra med meg en tung DHsykkel opp.
Jeg er fersk i faget, men ønsker en sykkel jeg kan vokse med.

Har sett mye på Trek Fuel EX7, Canyon Neuron, Canyon Spectral 5, Specialized Stumphumper, Orbea Occam H20, Scott Genius 950. Blant annet.

Noen store innspill på lista mi? Andre forslag? Noen av disse som blir helt feil til mitt bruk?
Mye god informasjon og innspill i tråden allerede, men er glad på mere konkret hjelp i dette (for meg) umulige valget.

Ingfer: Jeg ville ihvertfall tatt Canyon Neuron ut av det utvalget om fokus er nedturen.
Om du skal kjøpe Orbea så er det greit å være oppmerksom på at den norske importøren, Unaas, har hatt en del misfornøyde kunder de siste årene (og noen fornøyde også altså...). Du kan jo google selv og gjøre deg opp en mening om dette er noe du ønsker å forholde deg til.

Ellers så virker bruksområdet og budsjettet ditt som en perfekt beskrivelse av Ibis Ripmo AF.

Ja, ser att Neuron kanskje blir litt «lett», men Canyon Spectral frister mere.

Har lest om delvis dårlig erfaring med Unaas, og har det med i vurderinga. Liker det jeg har sett av Occam’en, så om det blir den så blir det den uansett dårlig forhandler. Tror jeg.

Ibisen ser spennende ut. Og den er nok hvertfall grov nok vil jeg tro. Kanskje for grov?
Ønsker å kunne sykkle mest mulig opp, uten att jeg svir av alt kruttet før jeg skal ned igjenn.

Skjønner att den perfekte sykkelen ikke finnes, men det er vanskelig å bestemme seg synes jeg.
(Vanskeligere en da jeg kjøpte min første racer)

Ibis Ripmo er "grov", men samtidig den endurosykkelen som gir mest stisykkelfølelse. Det som er kult med AF-versjonen er at de har satt på skikkelige dempere, og heller spart penger andre steder som er enkelt å oppgradere etterpå om du skulle ønske det.
Om du bor rundt Oslogryta ville jeg tatt kontakt med importør https://www.probike.no/ og spurt etter demosykkel. Du kan jo teste en Ripley også, men siden den kun kommer i karbon-utgave så er den godt utenfor budsjettet ditt.

Det vil lanseres en ny Spectral på tirsdag!