Jeg. En svak mann. En svak far. Kjøpe hund

Jeg går virkelig på en smell her nå. Og svarte til gullungen; ja, vi kan se på hund.

Nå vet jeg ikke min arme råd.
Gullungen har snakket om hund i flere år, og av en eller annen grunn så endret jeg karakter rundt juletider. Og fikk ideer i hodet mitt om at en hund kan jo være fint. Så jeg sa det til henne.

Skjønner ikke hvor dette kom fra. Vi som har et rikt indre liv lar oss jo ofte ikke dras mot slik ytre påvirkning.
Jeg kjenner meg ikke igjen. Så nå sitter jeg igjen med svært mange spørsmål. Hva skjedde, hvorfor ga jeg meg på dette. Jeg har jo vært så sterk og tydelig før. Frem til nå.

Så nå strømmer tankene på. Hva har jeg gjort. Hva trenger jeg av utstyr for å ta imot en valp. Hva var det som forandret seg siden jeg ga etter. Er jeg en god far, men en svak mann. Eller er jeg bare svak på alle plan. Dette er ubegripelig for meg.

Hund er jo knallkjekt, men også mye ansvar. Men man trenger jo ikke så mye utstyr, bånd, matskål, vannskål og en hundeseng, med mindre man er av den typen som synes det er helt ok med hun i sofaen eller sengen. Bur i bilen er jo også lurt om man ikke går for Irsk Ulvehund eller Grand Danois(eller Ovcharcka)der bilen er buret

Det som er viktig er at far må forstå at barn ikke klarer å ta ansvaret for hund(litt avhengig av alder)og at hun trenger å gå minst tre turer til dagen der morgenturen er for tissing, trenger ikke være mer enn ti minutter, hovedturen på ettermiddag er på minst 30-45 minutter, og en siste tur om kvelden for å tisse på maks ti minutter igjen.

Så er det opp til deg hvor lydig du vil ha hunden, og hvor mye tid du vil spandere på dette. Valpekurs er et must om du ikke er vant med hunder fra før, og gjerne videre kurs. Deretter er det bare å trene, trene og trene.

Så gjenstår valg av hund og det er jo så mye å velge i at det er nesten umulig å gi råd, på genrelle basis er store hunder roligere enn små, tisper er enklere å håndtere enn hanner og med mindre man vil være VELDIG mye ute bør man styre unna klassiske brukshunder og heller gå for selskapshunder, eller hunder der mye av jaktinstinkt er borte.

Alt kommer an på hva slags hund du anskaffer.

var akkurat der selv, kollapset for presset fra jentene i familien!

Dyret hadde 1-årsdag i vinterferien, og det har det siste året tilført masse glede (og valpekurs, mosjon, møbler/tepper, ordforråd, støvsugerdeler, hårfjerningstape, oversikt over priser på bæsjeposer/hundesnop, noen millioner hundeleker, tannpuss og kloklipping etc osv).

Det har ikke vært mye stress, som fryktet, heller det motsatte. Godt for blodtrykket.

Det er dessuten tøft å være mann med hund, får instant Monsen-cred.

Men ikke med veskehund da.

Ser noen barske tattisfolk i Taiwan med en Chihuahua eller puddel i armkroken. De mister litt kredd i gangsterbransjen.
Å.

Hund er gull om dere har tid. Skulle gjerne ønske jeg følte jeg hadde hatt tid til annet hundehold enn sporadisk passing av slektas bikkjer.

Jeg vil vel si at utstyrslista ikke er så formidabel, det er mer villigheten til å investere tid som er viktig. Ting som innkalling, sosial trygghet med mennesker og andre hunder, samt hundens forhold til praktiske ting som pelsstell er viktig å prioritere å trene mye på fra første stund.

Kommer vel langt med egnet halsbånd, mat- og drikkeskål, egnet seng eller bur som skal være det beste og tryggeste stedet, et utvalg leker og mat. Ellers er det vel litt avhengig av rase hva du behøver. Børster, utstyr for trening og tur, samt sikringsløsninger i bil etc vil jo avhenge litt av hunden.

Du bør få gode tips om du handler fra en seriøs oppdretter. Også tipper jeg dere vil få mye igjen av å ta kontakt med en god hundetrener som kan lære bort litt om metodikk og løsninger framfor at man utvikler uvaner i hunden ved å prøve seg fram.

EDIT: Ser mange har svart litt i samme gata over her Men en god ting tåler å gjentas.

Good point. Jeg ville gjerne ha en litt bøs hund som kunne være med på lange stiturer både til fots og sykkel, vi endte opp med en gårdshund, slik som mange andre. Fornøyd med valget, men kjenner testosteronnivået synker når vi er ute i regnvær. Da har hun på en rosa typ regnfrakk som hun ikke er veldig begeistret for.

Øj døh, masse tøffe mannfolk med liten hund. Her er et bilde av en av dem oss.

Pøh! Menn med hatt og stor bikkje er tingen.

En ting er sikkert. Er du ikke gira på hund selv så er det bare å gi ungen noe annet. For det er du som ender opp med jobben etter en kort stund.

Word!
Jeg har gitt beskjed om at det er hund eller meg i huset.

Absolutt.
En hund er ikke noe som deponeres på, og deretter returneres fordi det ga feil opplevelse.
Hvis du er usikker på om du har lyst på hund i det hele tatt, så tenker jeg det er riktig å droppe det.

Vi har 1 hund og 2 katter. Jeg ville ikke ha noen av delene og sa fra om dette før de kom i hus. Avtalen er at jeg IKKE under noen omstendighet har noe som helst ansvar eller arbeid med dyrene. I praksis har jeg allikevel ikke klart å snike meg helt unna, står hunden der og piper foran døren så må jeg jo se om den vil tisse hvis ingen andre i familien er hjemme.

Hund er gøy når du ikke har jobb med det. Men jeg ser hos oss at det nesten daglig er krangling om turgåing.

Styr unnna hvis du ikke selv er veldig motivert for all jobben det medfører. Det er mer arbeid med hund enn 3 unger. Du har aldri fri og alltid er det noen hensyn som må tas. Hver eneste sommer må det legges en kabal mhp hvem som skal passe hunden og når.

Jeg satte noen absolutte krav om at ungene skulle gå med hunden, hver dag og til faste tider og det klarte de da å følge opp, Til min relativt store overraskelse.
Mye beror på hvor moden og ansvarsfull gullet ditt er, regner med at du vet det meste om det der selv.

Synes det er helt topp med hund, ansvaret er ikke allverden. Luftetur før frokost og etter middag og så en ferdig argumentert jogge/sykkel/ski tur om kvelden. Om ikke annet får du deg en trofast følgesvenn som altid, altid, er glad for å se deg.

Akkurat det å bli mødt av en logrende og overentusiastisk skapning savner jeg nå etter drøyt 3 uker på hjemmekontor. Hun skjønner ikke hvorfor hun ikke får være i fred, og vi som stressa med dakkar voffsen som måtte være hjemme alene...

Kjenner du noen med hund ville jeg spurt om å få låne den en ukes tid for å se hvordan det går.
Jeg var også ungen som maste om hund når jeg var liten, men aldri fikk, så når forholdene lå til rette for det som voksen ble det kjøp. Har en samboer som er vokst opp med hunder og ble med på kjøpet. Det vi brukte mest tid på var å nøye finne ut hvilken rase vi skulle ha og for de som skal ha kosehund så er det her mange bommer. Man møter mange på kurs som lurer på hvordan man kan få en retriver til å ikke hente ting eller hvorfor de har en gal jack russel. Det er også flere som ikke vil betale det en bra hund koster og finner en eller annen gatemix som man ikke har peiling på hvordan vil bli i framtiden. Begge deler havner hos FOD eller andre fordi "en eller annen i familen plutselig ble alergisk".

Min blir 2 år i morgen og det er først nå det begynner å bli en ok hund etter mye trening.

en viktig ting
kjøp hund etter bruksegenskaper, noen hunder krever mye oppfølging mens andre er mer medgjørilige

noen hunder med stygt rykte kan bli fantastiske familie hunder
mens noen søte små vrengte polvott typer gjerne er noe små aggresive fuckings drittbikkjer å ha med seg ut, men som slipper unna med alt og så blir de noen støyende småsaker

Dette var jo egentlig betryggende og god lesning. Takk. Og takk for at vi er flere i samme båt.
Akkurat det med utstyr og slikt er enkelt. Vi syklister elsker jo slikt.

En kollega av meg så noe slikt om at: Det knyttes sterke bånd mellom hunden og og hundeeierens far. Dette tror jeg er veldig fint og riktig sagt.

Selv om hun sier hun skal ordne med alt så vet jeg jo at det ligger en del på meg og kona, og forhåpentligvis tar eldre sønn noe. Jeg er forberedt på at de første ukene tar hun sikkert det meste av jobben men at det nok gradvis sklir mer over på meg.
Jeg har kommet til at det er hyggelig med hund på hytta. Og det kan være en hyggelig ting for hele familien.
Jeg er overrasket av meg selv. Jg risikerer at dette stjeler av sykkeltid og andre hobbyer. Men har jo håp om at det kan bli bra.
Vi ser nå etter en mellomstor type. En som både kan være med på ski og som kan sitte i sofaen.


Det er bemerkelsesverdig mange voksne menn med små hunder ute å lufter på kveldstid.

Mye jobb med hund. Vi er på vår 2.
Hun er 2 år nå. Golden Retriever.

Gratis er det ikke heller.

Ja ser den. Jeg er nok ikke typen som bruker tid på å angre på ting.
Man gjennomfører det man har satt igang når man først har satt det igang. Har man sagt ja så har man sagt ja. Så hvis vi setter dette ut i livet så er det endelig for min del. Har bare akkurat nå mange tanker som svinger rundt i hodet.

Tommel opp!

Høres ut som du er klar for hund og at det vil berike livet ditt.

Vi har carin terrier, artig krabat, men det er jo en terrier.

Sjekk ut cocker spaniel!

Nå har vel OP bikket over og virker klar for hund og at ansvaret faller på ham. Lykke til!

Har hørt om følgende oppskrift overfor barn som maser om hun. For at foreldrene skal gå med på det, må barna/barnet forplikte seg på å gå tur med hunden hver morgen. Og for å kvalifisere, må de gjennom følgende 3-ukers øvelse: hver morgen, til fast tidspunkt forplikter de seg til å gå med et kosedyr til et målpunkt 5-10 min unna boligen (avhengig av planlagt hundestørrelse). På checkpunktet tas det et mobilbilde. Dette skal gjennomføres uten unntak, uansett vær etc. Kan med fordel gjennomføres senhøstes. Har hørt at flere familier som har prøvd dette, fortsatt er uten hund.

Ps: planlegger hund selv, så er ingen hundehater (så lenge eieren har kontroll på dyret og bikkja ikke står ute og bjeffer i timesvis - slik enkelte naboer her praktiskerer hundehold).

Husk: Det er ingen sterkere kjærlighet enn mellom en mann og hunden han egentlig ikke ville ha.

Vil du ikke ha hund, så skal du ikke ha hund. Det fortjener den ikke.
Skaff deg heller en allergi som frigjør deg.

PS
Leste ikke hele tråden, men svarte på første post.

Hund er gull. Min store, barske vakthund vokter kaffemaskinen nå i disse hjemmekontortider:

Nesten enig. Det blir aldri "deres" hund, det blir DIN hun også...en hund er en del av familien, og motvillig far kan ikke holde seg unna.
Hva med å være mann og si "nei, sorry, det blir ikke hund"?

Vi hadde hund før barn, det er jeg glad for, det var kjempeflott men helsikkes mye arbeid og tid.
Nå har jeg argumenter for hvorfor vi ikke skal ha, og peker litt nese inni meg til barnas kompiser som får hund nå... og far går tur, alltid...

Men hund er kult, til rett tid... og det er aldri barnas ansvar, det er foreldrenes ansvar, begge(såfremt begge bor hjemme såklart).

For egen del så hadde vi hund før vi fikk barn og det er jeg på mange måter glad for med tanke på at vi allerede hadde en ganske lydig og trygg hund før vi fikk barn som krever så mye oppmerksomhet og tid.

Barn er jo barn, kan ikke se at en hund på noen måte blir barnas ansvar selv om barn kan ha mye glede av en hund.

Nja. Det med barnas ansvar er vel ofte bare noe man skriver på diplomet. Alle fedre vet jo at de må stå bak og ta ansvar. Man ser jo hvem som har det egentlige ansvaret.

Støtter den. Min salige far sa "aldri noen hund i mitt hus" og endte opp med å overta min brors schäfer da han ikke kunne ha den. De ble uadskillelige. Pappa døde på tur med hunden...