Landevei Test / 2003 slår 2020

Var rytterposisjon satt opp likt? Hvilke dekkdimensjoner var det på syklene, og hadde begge nye dekk?
Er abonnent, men ikke bladet tilgjengelig hverken i postkassen eller som e-magasin.

Med fare for å gå "i forsvar" så har jeg både Supersix (er vel den samme som den du har, vi kjøpte vel begge av Ringerike kraft) og Systemsix. Samme hvor mye jeg digger førstenevnte (den vil forbli sykkelen jeg tar med utenlands, på ferietur i den norske fjellheimen etc) så er viser både tider (strava) og rittopplevelser at Systemsixen er raskere. Også i klatringer (ikke bratte- men har en 170 hm klatring her i Elverum som er "racertestbakken" i området og tråkket nesten 20 sekund raskere, uten at de er testen side ved side samme dag/forhold). Selv om Systemsixen veier halvannen kilo mer så var det enkelt å velge den på Jotunheimen rundt. Skal lese artikkelen skikkelig, kun sett kjapt over den. Men tviler ikke på at Øyvind og co har gjort en seriøs test, men innrømmer at jeg ikke helt tror på resultatet he he. Eller jeg ikke VIL tro på den he he.

en ny sykkel bør definitivt være betydelig bedre enn en tjue år gammel sykkel, uavhengig av dekk.
mulig test resultatene kommer av feil bruk av wattmåler, men det vil i såfall være for dumt

når jeg byttet ut min gamle og billige landeveissykkel til en med veiledende pris på rundt femogtjue merket jeg betydelig og greit målbar forskjell

i konkuranser så er det en ting som teller og det er fart og sluttid, tja det ble to ting,
for posering og godprat så er det gjerne design og pris som betyr noe

Der er jo ikke noe tvil om at det er syklisten som betyr noe, selvom utstyrsrunkinga på dette forumet (og bransjen selvfølgelig) sier noe annet :-P
Jeg har en racer i stål fra 95, en i karbon fra 2003 og en i karbon fra 2017. Merkbar forskjell i kjørefølelse på alle 3, men om jeg sykler fortere på den ene eller andre... Tror ikke det.
Men utstyr er morro da.

Som representant for én dyr sykkel vil jeg gjerne få skyte inn at ved godprat er design viktig, og pris ett tema det føles frekt å spørre om, og pinlig å bli spurt om

Men om noen spør, så er jeg ærlig mot kjenner, mens jeg lyver så det renner mot intetforstående. Sikkert fordi jeg synes det er pinlig å innrømme (mest ovenfor meg selg kanskje) hvor mye jeg brukte på "bare en sykkel".

På en annen side irriterer det meg at det er "helt innafor/normalt" blant oss med normal inntekt å bruke 300-400' på en splitter ny bil, som kommet til å ha 100' i verdifall første 4 mnd, kontra å kjøpe en bil som er 4-12 mnd gammel.

EDIT: skal ikke si jeg ikke har gjort det heller. Men jeg lovte meg selv en gang at jeg aldri skulle kjøpe ny bil. Før ekskona slo i bordet. Barn, sikkerhet osv (som sikkert er ganske vanlig). Vanskelig å kontre den med "er du klar over hvor mye sykkel JEG kan få for 100'?)

Tegnet abonement på landevei for noen uker siden, men fikk et ekslemplar av terrengsykkel magasinet i posten i går. Blei litt skuffet.
Når kan man lese nye utgaven av landevei digitalt?

Sender deg PM, vi ordner opp i dette!

Det er sikkert svakheter og unøyaktigheter i testprotokollen, men uansett "burde" en ny karbonsupersykkel gruse en 20 år gammel stålsykkel.
At det ikke var tilfellet er svært interessant, og rettferdiggjør etter min mening nærmere undersøkelser.

Jeg har alltid vært av den oppfatning at en sykkel først og fremst er ramme - egentlig kun ramme - ettersom alle andre komponenter kommer fra andre produsenter, kan/bør/vil bli byttet ut i løpet av sykkelens levetid, og dessuten deles av mange andre sykkelprodusenter.
Så, om man skal detektere reelle forskjeller mellom ulike sykkelmodeller/produsenter, utover "beste-kjøp-tester", så bør man, etter min mening isolere selve rammen og dermed bruke mest mulig likt oppsett på de øvrige komponentene.
I moderate hastigheter, så vil hjul/dekk kunne være en vesentlig bidragsyter til forskjeller, og dermed mener jeg som minimum man burde standardisere dette ved sammenligning av ulike sykler. Som nevnt av flere, er jo dekk forbruksvare som slites ut og byttes - så hvilket dekk som følger med sykkelen når den er butikkny er jo egentlig ikke så vesentlig (bortsett fra i "mest-for-pengene"-sammenligninger). Hjul er kanskje litt mer vanlig å ikke bytte ut sånn helt med en gang - men jeg tror det er ganske vanlig at folk som kjøper supersykler i svært høy prisklasse, har andre hjul å bytte mellom.

Det (foreløpige?) resultatet av denne testen er såpass overraskende at jeg virkelig håper at Landevei følger opp dette med nærmere undersøkelser. Dersom det faktisk viste seg at den nye sykelen ikke er vesentlig bedre, eller kanskje tilogmed "dårligere", kunne dette i så fall være en indikasjon på at utviklerne av nye superrammer er inne på et blindspor. Alternativt, dersom man kan isolere og avsløre hvilke(n) komponent(er) som utgjør den store forskjellen, ville det kanskje være en ide (for produsenten) å forkaste innkjøpsavtaler med komponentleverandører som åpenbart begrenser potensialet til supersykkelen.

Jeg har selv en sykkel i stål fra '93, og en i karbon fra '13. Jeg digger begge syklene, og de har begge sine styrker og svakheter. Komfortmessig er den nyere sykkelen klart bedre, men den er stygg som juling sammenlignet med den gamle - og jeg er villig til å ofre mye komfort for en sykkel som ser bedre ut ass..

Da er det bestilt

Kanskje Kellyen er raskere fordi den "planer"? Steel is real.

https://www.renehersecycles.com/what-is-planing/

Dette er tilsvarende det vi og Joshua Poertner omtaler som skøyting i artikkelen.

I utgangspunktet skal den letteste og stiveste sykkelen være raskest opp en bakke,
under forutsetning av at dekk, utveksling og sittestilling er lik.

Om ramma er i stål, carbon eller alu er sekundært.
Rammas aerodynamikk vil være sekundært i lav fart.

I testen til Landevei ville jeg nok gått gjennom testrutinene, dvs wattmålingene, en gang til.

Vi ble like overrasket som mange andre av målingene og resultatene.

De første dragene til Grefsenkollen ble gjort med to par Watt-pedaler. De neste bakkedragene ble gjort med samme venstrepedal på begge syklene.

Hvordan ser du for deg å gjøre wattmålingene mer pålitelige? Å droppe Q-ringene på den ene sykkelen er et sted, selvfølgelig.
Som vi også skriver i artikkelen - en sykkels fremdrift er avhengig av mange faktorer.

Aerodynamikk fra hjul og ramme
Kulelagermotstand både i hjul, drivverk og krank
Rullemotstand fra dekk og slange
Aerodynamikk fra sittestilling

Alle disse er omtalt og vurdert i artikkelen.

Min teori er at alle kvadratmeterne med vibrasjonsdempende karbonduk på Trek'en absorberer energi som et sort hull.

Hva med å sette begge syklene i en direct mount rulle og sammenlignet effekt på nav og "effekt" på pedal for begge syklene?

Hvis "planing" eller spenst og resonanser i ramma gir økt effekt i bakken på landevei burde det også gi det på rulla?

Det tror jeg ikke - etter hva jeg forstår så oppstår planing mellom dekk og asfalt - ved at vinkelen mellom disse blir annerledes på en myk ramme, enn på en stivere. Dette vil ikke gi utslag på en rulle.

Kan dette være noe av grunnen til at mange av proffene velger klatresykler på bratte etapper til tross for at de har tilgjengelig aerosykler som veier det samme?

Forøvrig er det vel en viss forskjell i det som omtales i artiklene i hvorvidt denne ekstra effekten gir seg utslag på wattmåler eller ikke.

jeg siterer her:
"it shows that the frame’s tubing, and how it interacts with the rider’s pedal strokes, affects how fast a bike climbs – more than almost anything else (except the rider’s fitness). To give this phenomenon a name, we called it “planing” – like a boat that rises out of the water and requires less energy to go at higher speed than it did fully submerged at lower speeds."

sammenligningen her er rimelig søkt og viser at skribenten ikke helt skjønner hva han selv skriver.

det er mye mulig at den gamle ramma er bedre enn den nye, rent generelt. hvis den gamle ramma er stiv og den nye myk, vil den gamle være raskest opp til Grefsenkollen
all fleksing av ramma vil generere ett tap og jeg tillater meg å tvile på at det er noe ressonansforhold mellom fleks i ramma og mer kraft ut fra hjulene
litt usikker på hva Øyvind mener med at vinkelen mellom dekk og asfalt endres pga fleks i ramma, asfalten er jo tangent til dekket, om en ser bort fra deformasjonen av dekket
dersom rammefleks gir bedre watt opp til Grefsenkollen, så vil det også vises på en wattmåler ettersom kraften uansett må ut via dekket til asfalten eller rulla

satser på at q-ringene slår uheldig ut på watt testen.

Satser egentlig på at hverken Q-rotorer eller dekk hadde noe som helst og si, og at vi kan slå oss til ro med at 20 års utvikling har vært helt bortkastet, og at vi heretter kan bruke ufattelig mye mindre penger på sykler, uten å bekymre oss for å tape watt. Hadde vært en drømmesituasjon

Foreslår nå at alle på forumet som har wattpedaler eller andre wattmålere som er enkle å bytte mellom sykler foretar sin egne tester på billigste/dyreste, eldste/nyeste eller tyngste/letteste sykkel i garasjen mot hverandre

Altså, testresultatene vi har kommet frem til er jo helt reelle, og det var samme tendens på både bakkeklatring og på de flate dragene.

Det betyr ikke dermed at den ene sykkelen er raskere enn den andre, det betyr at på de dragene vi testet - var den ene ekvipasjen, altså både rytter og sykkel, raskere enn den andre. Om vi hadde testet hundre ganger til, kanskje resultatene ville blitt annerledes, eller kanskje ikke.
Tendensene vi fant er uansett så tydelige at de ikke kan bli ignorert.

De resultatene vi har kommet frem til er virkelige. Hvorfor de er som de er, det vet vi ikke.

Men om du påstår at tallene som dukket opp på wattmålere og stoppeklokke er feil, da juger vi da eller? Har vi funnet på tallene da?

Jeg hadde glemt å lese rubrikken. Tror svaret ligger i den et sted. En kombinasjon av dekk og rammeegenskaper eller en av delene.

Min 30 år gamle Merckx med 10spd Campa fra 2005 oppleves uansett minst like kvikk som halvmoderne og vesentlig stivere og lettere karbon, noe Strava tider underbygger. Og det med tradisjonelle 32-eikers hjul som jeg har opplevd som trege når jeg har hatt de på andre sykler. Dekk og slange-kombinasjoner kan også spille inn her men det er uansett interessant. Jeg hadde også en terrengsykkel på 90-tallet med veldig lette Tange rør som gav den samme kvikke følelsen av spenst og akselerasjon.

Var i grunn denne type beslutning jeg gjorde for et par år siden. Har derfor ikke hoppet på 1xX, aero eller skivebremser, men koser meg på Storck’en min fra 2012. Har ikke tenkt å bytte ut på svært lang tid heller.

Terraen jeg har er for pendling og markaturer selv om Storck’en også brukes til pendling og i marka.

Hvis jeg begynner å sette PBs med den gamle 1981 Peugeout'en jeg fikk så blir jeg sur og selger titan-bygget..

det skal jeg gjøre;
hadde allerede planer om å gjøre akkurat det samme med finsykkelen - bare at jeg skulle teste klatrehjulene mot treningshjulene

Nå ble jeg glad, og vil polere litt på Colnago Master Extra Light i kveld.
Jeg har sjelden følt at ramme fra forrige århundre har holdt meg tilbake. Lån av nye fin-sykler har ikke git veldig mye bedre "feeling" og derfor har mitt bygg fra 2008 hele tiden stått seg mot å kjøpe ny racer.



Spøk til side. Jeg må ordne abonementet som har gått ut. Og kjøpe dette nummeret i kiosken. Spennende tema.
Hvis noen vil teste selv stiller jeg opp med en 60 cm stålsykkel med powetapnav. Noen med eksperimentlyst og tilsvarende karbon? I så fall kan vi gjenta dette i Grefsenkollen.

LarsB

Slenger inn et datapunkt:

jeg har en testrunde med noen ganger inn og ut i Maridalen, persene med to forskjellige sykler er satt med samme wattmåler, samme dekk (GP4000), omtrentlig samme lufttrykk- og med 0,004% 0,4% forskjell i snittwatt (*)

Tider
- Niner RLT (les 'gravelbike'): litt over 57 min
- Canyon Aeroad (les 'aero'): litt under 55 min

Aeroad'en er 1,5 kg lettere, men det er ikke så mye opp/ned i Maridalen
Aeroad'en har 46mm felger mot lave felger på Ninern (men fin, aerodynamisk profil der også), og 24 mot 28 eiker per hjul. Et par mm breiere felger på Ninern
Samme hjelm - begge perser er selvfølgelig satt i stilig, tettsittende sykkeltøy
Vind kan selvfølgelig variere, men husker den som omtrentlig lik - og du sykler i flere retninger, så det burde ikke spille _så_ stor rolle

Dette er mye større forskjell enn selv reklamen sier.
Jeg tror det aller meste av forskjellen kommer av dette: Aeroad'en er 4 cm lavere i fronten
(samt ca 1,2 cm lengre, noe som vel strekker ut rytteren enda mer)

Det store spørsmålet er da hvor mye nærmere Ninern kommer om jeg plukker av 2,5cm avstandsringer og bytter til et stem med mer nedovervinkel...


(* FTP'en min får du aldri vite - og så viser wattmåleren for lavt)

en sprettball flekser masse når du slipper den i bakken og beholder energien.
En klump med leire flekser også men absorberer energien.

Stål flekser og gir igjen energien, som sprettballen. Karbon kan man tilpasse egenskapene i større grad,
for å være stivt eller å flekse, men friksjon mellom lagene med karbon vil nok føre til at fleksende karbon absorberes mer, litt mer som leireklump enn sprettball? ?

Dynamikk i hjul og eiker kan vel også absorbere eller beholde/jevne ut kraften til en viss grad ?

Jeg tenker hopping på trampoline vs hopping på betonggulv vs hopping på tjukkas.
På trampolina kan du finne resonansfrekvens som gjør at du beholder og bygger videre på energien du allerede har.

Altså... Det er vel ikke på grunn av at man skal bli så mye raskere at man bruker en "formue" på nye sykler. Er vel ingen her som tror at det er sykkelen som gjør deg rask? Om vi ser bort fra elmopeder da.
Følelse derimot er en annen ting. At sykkel føles rask og komfortabel er jo det aller viktigste mener jeg. Selvfølgelig vil en proff ha det aller raskeste, men også der spiller følelse inn. Se feks Ineos og LW hjul, der alle forumnisser sier at dette er kokko, men de vinner jo TdF på de. Følelse er viktig, selv for proffer. Sier vel sitt om den saken.

Jeg tror 0,004% er ganske mye lavere enn nøyaktigheten produsenten av wattmåleren går god for

Selv de mest optimistiske wattmålere lover vel sjeldent mer enn +/- 1%(?) Og er man nede på den lovnaden, så begynner de vel å utfordre (og kanskje overgå) nøyaktigheten som loves av produsenten av strekkmåleren som benyttes. (Som blir en slags logisk brist i såfall)