Personlig synes jeg ikke en sykkel (dyr eller billig) har noe verdi om den ikke brukes. Ett unntakk må være memorabilia-gjenstander som folk evt. samler på.
At en sykkel får riper osv må man bare leve med. Det gir gjenstandene sjel. Om 10år er bruktverdien en slikk og ingenting i ft. hva man betaler uansett, så om man ikke har brukt den i mellomtiden, har man fått svært dårlig utnyttelse av kjøpet.
Personlig er jeg redd for å tryne med min sykkel, eller at den blir stjålet nå mens verdien ligger langt høyere enn forsikringssummen. Men jeg er ikke redd for å bruke den, inkludert å kjøre den på grus. Min kjørte Oslo-Mysen noen få dager etter den var ferdig skrudd sammen. Det er ett ritt med ca 40% grus. Om den får bruksmerker av slik bruk? Helt sikkert, om jeg legger meg ned og leter med lommelykt. Men ingenting jeg legger merke til i det daglige. Kanskje det hjelper at jeg har sølvfarget ramme. Kan godt være småriper synes mindre på dette enn eksempelvis sort høyglans.
Til syvende og sist er jo ramma (på mitt bygg) "bare" 1/4 av kostnaden. Kostnaden ble fordelt ganske nøyaktig 1/4 på ramme, 1/4 på gruppe, 1/4 på hjul 1/4 på "garnityr". Med en Pinarello er kanskje rammekostnaden en større del av brøken for alt jeg vet, og den enkelte må jo vurdere hvordan man tør bruke den selv.
Min sykkel blir også fraktet i busser/hengere osv til og fra ritt. Det har aldri skapt noen synlige slitasje det heller. De gangene jeg har mulighet tar jeg meg tid til å padde den litt ekstra (tape noe skumplast rundt setestagene og evt. andre punkter som er litt utsatt for å gnisse mot andre sykler. Men jeg står jo gjerne også å ser på mens bussjåføren stabler den inn, for å se at jeg er "tilfreds" med måten transportør har "pakket den inn" i hengeren sin. Aldri hatt noe å utsette på den jobben de har gjort.
Men om man føler man ikke har "råd" til å bruke sykkelen slik man vil, fordi den er for dyr, da bør man vel vurdere om man har siktet høyere enn man ønsker.
Pinarello'ene er sinnsykt kule synes jeg. Er det F12 du er ute etter? Du kan jo isåfall også vurdere hvor i livsløpet rammen er, og om det betyr noe. F12 er ett år gammel. Om rett over ett år, blir sannsynligvis F14 lansert. Hvordan påvirker det følelsene dine at ramma blir erstattet ett år etter du la 90' på bordet? Skjedde med min egen. Påvirket meg, men ikke stort. Får det samme smilet om munnen når jeg setter meg på sykkelen (selv om den står på rulla) som jeg gjorde før. Det er det viktigste. Men om smilet ditt forsvinner den dagen F14 (eller hva den skal hete) plutselig er "the latest & greatest" bør du ihvertfall tenke gjennom, siden det trolig skjer om ca ett år.
Men i motsatt fall, om du utsetter kjøpet for å vente på F14, og den lanseres i Mai, hvor langt ut i 2021-sesongen er du før du faktisk har den sykkelen i hendene? Kanskje har det blitt tidlig høst?
Jeg tenker litt; hva om man kjøper det man anser som det feteste som 90k har å by på i 2020, for så å få øynene opp for en ny doning et par-tre år senere, som er litt fetere, litt lettere, litt penere?
Dette skjer jo alltid, uansett hva man kjøper av "bruksgjenstander". Men i motsatt fall, om man alltid skal vente på "the next thing", så får man aldri kjøpt noe. Man kjøper jo det feteste man får for 90' i år, vel viten om at man får noe fetere for 90' om tre år. I mellomtiden får man derimot tre år med sykkelglede. Om de årene med sykkelglede er nok til å veie opp for vedlikeholdskostnadene og verdinedskrivingen over tre år kan bare den potensielle kjøperen avgjøre. Vanskelig å sette en pris på følelser
