Budsjett 40 års krise landevei

Hei.

Har investeringsplaner etter ny sykkel nå i vår.
Er i følge meg selv mosjonist å regne selv om jeg har syklet en del år.
Når man skal gå til innkjøp av nytt fartsmonster så er det selvfølgelig mye smak og behag som spiller inn.
Men uansett hva man måtte velge så har det sin pris.
Vurderer å sette budsjettet til 90’. Anser min personlige økonomi til å være normal. Så dette innkjøpet vil merkes noen mnd
Det vil ikke gå på bekostning av familiens ve og vel..

Er det slik at har man lyst har man lov? Eller vil man kunne få nok sykkelglede av utstyr til halve prisen..
Klarer ikke helt å bestemme meg. Men man lever bare en gang. Så heller nok mest mot ˚in it to win it•....
Hva slags budsjett har dere?

25-30% av ditt.


Ja.


Ja.

Budsjettet mitt i fjor på min "pre-midtlivskrise" (er fortsatt noen år til jeg fyller 40) var på 40k, syntes jeg brukte nok, men om du sier: Har du lyst (og råd) har du lov

Hadde jeg hatt 90k så hadde det nok blitt noe snasent fra Italia (denne f.eks..)

90' går fint hvis du ser det over flere år. Men hvis du ser for deg at neste år må du ha det siste nye igjen, ville jeg lagt meg mye lavere.

Mine sykkelpenger går mest i verksted, smådeler og reising. Legger man sammen alt blir det ganske mye penger selv med rimelig sykkel. Når det er gått en stund er det jo opplevelsene og ikke selve sykkelen man husker. Kjør på om det er dèt du vil!

Nå blir sykkel til 90k mest følelser uansett så skal ikke fraråde deg å bruke så mye, men hva du får igjen av objektivt målbare oppgraderinger for de siste 40-50k er uvisst.

Jeg har langt ifra den beste sykkelen her inne, men betalt under 30k for en sykkel med ei ramme som vel vant TdF-etappe i 2017.

Så er det noe å ha den sykkelen du drømmer om, men som sagt da snakker vi først og fremst følelser. Ikke noe som nødvendigvis gir deg bedre komfort eller får deg nevneverdig raskere fremover (hvis i det heletatt).

Målet er å ha den i 10 år.
Sykkelen jeg bytter ut har jeg eid i 8 år. Og den har restverdi fremdeles. Så blir ikke mye penger per år hvis man ser sånn på det.
Men mye penger for en hobby tross alt. Så synes den er vrien...

Klarer ikke helt å se problemstillingen.

Utgangspunktet ditt er vel ikke summen du skal bruke, men hva du skal bruke sykkelen til, hvilke egenskaper du ønsker, og hva som får hjertet til å slå litt hardere? Kanskje koster den perfekte sykkel for deg 25k. Kanskje 90k, om du har klare preferanser både til rammesett og alle komponenter.

Jeg ville uansett ikke beveget meg en lire over 40k uten å få et custom-bygg i stål, møysommelig designet, bygget og lakkert av en eldre italieneren som kun kommuniserer pr. brev. Ok, ikke over 50k, da

Et god sted å begynne for et kostbart prosjekt er rammebyggerne hos The Service Course. Eller forsøke å få hendene på en Battaglin Portofino.

Komponenter er slitedeler, og nyhetsverdien av de mest eksklusive gruppene faller raskt. Men et custom rammesett forblir unikt og verdifullt hele livet.

Jeg gjorde noe lignende som det du planlegger i fjor. Med ett økonomisk utg.pkt som høres ganske likt ut. Min endte vel til slutt på ca 120'. Helt spinnvilt og latterlig selvsagt. Når utenforstående spør om jeg er "en slik en" som har sykkel til 50.000,- sier jeg bare "ja". Men jeg snur litt rundt på det jeg, og tenker at det er ikke så mye til bruktbil man får for 120', tross alt.

Om jeg synes det var verdt det? Ja. Ikke fordi jeg tror sykkelen er så fantastisk mye bedre enn hva Canyon kunne gitt meg for si 30-40'. Men fordi den er akkurat slik jeg vil at den skal være, ned til hver minste skrue. Nå er den over ett år gammel, men den er ikke "bare en sykkel" av den grunn. Jeg får fortsatt ett smil om munnen når jeg setter meg på den, og det smilet tror jeg kommer til å vare ganske mange år. Kommer aldri til å bli solgt. Den dagen den evt. "pensjoneres" fra aktiv tjeneste setter jeg på den ett rimelig campa-gruppesett, noen Bora-hjul, og lar den nyte en italiensk pensjonisttilværelse en og annen søndag. Tipper denne er med meg på ett eller annet vis, i mange mange år, så lenge den ikke trynes/knekker eller noe lignende.

Så lenge du kan rasjonalisere det med følelser og kjærlighet, ser jeg ingen problem med at du bruker 90' på en sykkel, om det er det som gjør deg glad. Om du derimot bruker nesten 100' på en sykkel, i håp om at de siste 70' kommer til å gjøre den/dere spesielt mye raskere enn en sykkel til 30', så vil jeg anbefale deg å revurdere

Takk for ett godt svar.
Du blander inn ett element jeg liker veldig godt. Jeg tenker akkurat som deg. Denne sykkelen vil være i hjemmet for all fremtid med billig campa sett o.l
Ett smykke til evig tid.
Tenker ikke spesielt over hvor rask den er. Sannheten er at den er alt for tung egentlig. Så det er ikke det som spiller mest rolle
Italienske følelser. Og noe som setter smilet om munnen på en.

Jeg må vel også skrive meg på lista over mosjonist på snart 40 som har funnet det for godt å bruke nokså mye på ny sykkel i år.
(Nå har jeg fortrengt kostnadene og unngått å regne over hvor mye, men det ble nok fort ~50 )

så svaret er: Ja, har man lyst, har man lov. (og med en alternativt vri: har man muligheten, har man lov)

Hvor mye mer sykkelglede man får av å ha en såpass dyr doning gjenstår å se, men vet allerede nå, før den har rullet en meter på veien, at det er god motivasjon for å sykle/trene mer. Kjøpet har rett og slett ført til at det nå i vinter har blitt veldig mye sykling på den andre sykkeln.

Fantastisk. Det at det motiverer til trening skal man ikke undervurdere.
Men ulempen med en dyr sykkel er at man kjøper en ekstra til rulletreningen. Så kostnadene bare raser av sted,

Jeg kjøpte ikke en ekstra til rulletrening (men jeg vurderte det).

Kjøpte billigere klinge/kjede/kassett dog, og bruker det på rulla om vinteren, siden sykkelen uansett ikke skal ut før til våren.

Litt ekstra vinterslitasje i kranklageret kan jeg leve godt med. Utover det ser jeg det ikke som sannsynlig at sykkelen slites i noe nevneverdig grad av å stå på rulla.

Sykler på fruens sykkel på rulle, men sykler mest ute (hvertfall så dårlig med vintervær som det har vært i år)
Ellers hadde det nok blitt som vviz og rulle med egen kassett på. Med voks på kjede slites drev minimalt, så skal godt gjøres å sykle på seg store driftsutgifter på rulla.

Anbefaler ikke voks på rulle. Det "flasser", og de voksklumpene er ikke noe særlig å få tråkket ned i gulvet.

EDIT: Eller rettere sagt, de er ikke noe særlig å prøve å få opp igjen etterpå

Rulla mi står i garasjen - på epoxy-gulv

Jeg har en halvdyr racer (32k tror jeg) og kjærringa har en rimeligere modell (18k) og skulle jeg kjøpt sykkel på nytt hadde jeg kjøpt den hun har. Minst like gøy til nesten halve prisen.

Det viktigste med sykler er jo at de blir brukt mest mulig:-)
Om jeg kunne ha doblet på min sykkel til 90 så hadde jeg ikke det, sykkel er en bruksgjenstand, og for meg kan jeg huke samtlige ønskelige bokser på godt under 40.
Sykkelen skal igjennom mye slitasje pr år, og økt verdi hindrer jo ikke noe av dette.
Inn i bil, bakpå bil ,inn i buss, ned i koffert, opp etter busskur, inn mellom hundrevis av andre sykler osv osv, pluss mil etter mil i all slags vær;-)
Men når det er sagt, så viser en fet sykkel dedikasjon for sykling, og det liker jeg!

Hvilke sykler er det du vurderer? Eller har du 90' til disp og så begynner du å lete deretter (sorter høyest-lavest)?

+1

Jeg elsker, er oppriktig imponert og full av beundring over de flotte byggene på forumet. Jeg ser absolutt verdien og motivasjonsfaktoren som ligger i den unike drømmesykkelen

Men: Om verdi skal måles i opplevelser og bruk, er min erfaring helt sammenfallende med din. Bruk gir slitasje og utsetter sykkelen for risiko. Og jeg må innrømme at det er min rimeligste og mest solide sykkel som nå gir meg flest eventyr og minner for livet.

Min mest kostbare sykkel er ikke engang påkostet 50% av trådstarters budsjett, men allerede den summen er nok til at jeg merker at jeg er mer skeptisk til å utsette den for slitasje, eller fare for skade under transport, eller tyveri ved parkering. Jeg elsker både utseende og funksjon til Campa-gruppen, men har innsett at den hydrauliske versjonen fortsatt er så lite utbredt, at jeg kan glemme å få tak i enkelte deler eller finne Campa-spesifikke verktøy de fleste steder i verden

Har ingen planer om å bytte ut sykkelparken, men i fremtiden ser jeg en vakker, lett og sporty, men solid, bruksvennlig og allsidig doning laget av materiale som er holdbart og tåler en støyt, helst med komponenter som er lett tilgjengelige, til en pris som gir meg akkurat det nivået jeg reelt trenger, og som utgjør en reell forskjell fra lavere prisnivå.

Trådstarter vil gjerne ha en bekreftelse på at det er ok at han gjør som han ønsker. Det er det selvsagt. Og jeg er ikke i tvil om at han vil få en nydelig og særegen sykkel, som vil bli høyt elsket (særlig om han følger mitt råd om italiensk custom-bygg ).

Men det er verdt å være oppmerksom på at svært høy verdi kan slå ut to veier: Enten motivere til bruk og gode opplevelser, av kjærlighet og entusiasme. Eller begrense bruk og gode opplevelser, av frykt for slitasje, skade eller tyveri.

***

Og når vi er ferdig med å snakke penger, kan vi begynne å snakke sykkel og få en forståelse av hva trådstarter er ute etter. Det blir mye artigere

Jeg tenker litt; hva om man kjøper det man anser som det feteste som 90k har å by på i 2020, for så å få øynene opp for en ny doning et par-tre år senere, som er litt fetere, litt lettere, litt penere?

Som en mosjonist som jevnt over plasserer seg dårlig i ritt;
sykkelparken min blir dyrere og dyrere og jeg blir stadig mer fornøyd med det jeg kjøper.

Kjøp noe fint til konemor og ikke fortell henne hva sykkelen kostet.

Om du sykler mer og koser deg mer på en sykkel til 90k, så hadde jeg kjøpt den tvert.

Jeg har lite og ingen erfaring med sykkelsporten (enn så lenge), men min erfaring fra andre, og særs kostbare (og minst like ‘sære’) hobbyer, er at om du må rettferdiggjøre det med å spørre, så sikter du for høyt.
En leveregel jeg liker å ha, er at om du er i tvil, så er du ikke i tvil.
Sett 90’ som øvre ramme for handel, og gå dypt i materien på hva du faktisk trenger, hva som er kjekt å ha, og hva som er en bonus. Halve morroa er jo jakten, og å nerde hardt underveis.
Lykke til, og så gleder jeg meg til prosjekttråd her inne

Når man er i den prisklassen så vil man jo gjerne at sykkelen skal være "perfekt", så jeg ville minimum ha satt av en del av budsjettet til en custom lakkering om du går for en off the shelf ramme, eller kjøpt en tilpasset ramme med mulighet for custom lakkering fra en småskala-produsent.

Og ja, det føles fælt når fine ting får merkbar slitasje, men den følelsen gir seg fort og blir erstattet av gleden av å kunne ta seg råd til å slite ut noe fint fremfor å gnukke på kronene til man dør

Man blir jo litt trist nå man ser en mint condition "top of the line" sykkel selges for lommerusk etter 10år i boden (og litt glad, om man kjøper den selv)

TS sier planen er å beholde i hvert fall i 10 år. Da tenker jeg det er greit, bruker mer enn den summen hvert år på vedlikehold. Men husk også at toppmodell gruppesett har dyre slitedeler. Det sykkelen jeg bruker mest har tiagra gruppesett og jeg er ganske fornøyd at jeg kan kjøpe kjede til 250 og kassett til 350,-. Jeg ville kanskje lagt pengene i en skikkelig custom ramme i titan med nyest mulige standarder. Det er et godt utgangspunkt for en sykkel som skal brukes lenge.

Har en bestemt sykkel i tankene.
Hører med til saken at jeg har dette merket fra før og ikke ønsker å "kjøpe meg ned i kvalitet".
Så det er en del følelser til dette kjøpet også.

Vi snakker om Pinarello. Kan også formidle noen tanker om bakgrunnen for denne "problemstillingen".

Jeg startet livet som mosjonist for 12-13 år siden. Da på en Cannondale Synnapse. God sykkel for alle del, men merket fort at den hadde sine svakheter mtp stivhet og fartsfølelse.
Hadde en ett år og solgte den for en grei pris. Noe som gjorde at jeg kunne oppgradere. Kom da over en Pinarello Dogma rimelig. Var som natt og dag og sykle på. Og følelsene og ambisjonene på sykkel vokste deretter. Også den sykkelen fikk jeg solgt til en grei sum. Jeg solgte også en MC på det tidspunktet. Noe som fikk meg til å importere en splitter ny Pinarello Dogma i 2012 med DI2. Den har vært som en unge i huset og kona har innsett at jeg er gift med 2 damer.
Min bror har nå begynt å sykle. Og han vil overta denne herligheten for at han kan få en "oppsving" i følelsen på vegen mot det han har i dag.
Eneste "heftelsen" i denne historien er at pinarello (F12) har blitt så hinsides dyr i forhold til andre merker. Noe som gjør det litt komplisert for min del.

Jeg trenger ingen bekreftelse. Valget er fattet. En gang Pinarello alltid pinarello...

Godt sagt. Jeg kommer aldri til å vinne noe ritt selv ser jeg for meg. Men god kjørestyrke og glede av å delta skal jeg nok kunne klare å ha..
At jeg burde brukt 10-20k i stedet på en terrengsykkel når den jeg har er 15 år og falleferdig er en annen sak. Men den terrengsykkelen jeg har skal allikevel klare å komme over fjellet i August.

Det første som skjedde på den nye Pinarelloen jeg hadde var en ripe fra vedkommende som kappet styrerøret. Føltes som ett slag under beltet der og da, men selv om gjenstanden koster penger så er det fremdeles en gjenstand. Ting er ikke det viktigste i livet.

Den første ripa bør man lage selv, uansett hvilken ting.