Doping igjen . WTF

Astana er vel sykkelsportens svar A/S Mühlegg. Driver med mye av det samme som de fleste andre pro-tour lag og en ikke navngitt semi-autoritær stormakt, bare litt mindre raffinert og litt færre mektige venner til å få brysomme røster stilnet med ulike midler. Er jo litt samme mønster som langrenn ble drevet etter i Estland, mye medisinsk ekspertise fra Sovjet-tiden som kunne bistå med tjenester mot vestlig valuta. I Estland raknet det etterhvert når jernteppet ble flyttet østover og det hele ble mer transparent, mens inntrykket av Kasakhstan er vel at folk bare rister på hodet av hele landet. I tillegg er jo Fuglsang ekstra eksponert ettersom Skandinavisk presse er såpass kritisk/uavhengig og har fått kledd av flere av hans landsmenn tidligere, samt at antidoping-myndghetene ikke bare er medløpere, silk de får lov å være i f.eks Spania. Så kan man jo tenke sitt om at hele fire store danske syklister har gått i garnet og se på forholdstallet er i forhold til f.eks Spania og Italia.

Nå viste det seg vel at det ikke var mulig å dokumentere noen kobling likevel?

Det skrives og sies mye mellom linjene i uttalelsene.
Den største fallitterklæringen for antidopingarbeidet er at de ikke klarer å felle noen ved bruk av testing, men må benytte overvåkning, politi og etterforskning. Ref siste avsløring under ski-VM.

At skandinavisk presse er så veldig kritisk/uavhengig er jeg ikke helt enig i. Det gjelder isåfall kun hvis det er utøvere fra andre land.

Dette er helt sant. Du skal ikke langt ut av Norge før to av våre største skistjerner, med ferske dopingdommer, omtales litt annerledes enn her hjemme.
-Han som vant alt før han ble tatt, og dømt, for bruk av astmamedisin og ikke har vunnet noe etterpå.
-Hun med dom for bruk av anabole steroider som skylder på legen og en en leppekrem.

Jeg sier ikke at noen av de ovennevnte er mere skyldige enn de framstilles i Norge, men jeg er HELT sikker på at hadde tilsvarende historier kommet fra hvilket som helst annet land hadde de blir omtalt og oppfattet på an annen måte.

MJS vant sitt eneste individuelle VM-gull etter nevnte sak...

Ja, dette har jo vært mantraet og mat for tastatur-hamrere i land med stor og tung kollektiv doping-skam. Ingen av de nevnte utøverne kommer selvsagt unna med de faktiske forhold, så får det være opp til publikum å klare å nyansere. Og nettopp dette tror jeg er en god del lettere i den nordvestre delen av verden enn noe annet sted. Da handler det ikke om hvor kritisk media her på berget er til egne og andre utøvere, men spillerommet og klimaet for kritikk i utøvernes egne land sørover og østover i verden. Vi snakker Russland, Spania (eneste land hvor det nasjonale antidopingbyrået motsetter seg Wada og kommer unna med å bifalle destruksjon blodprøver som kunne sendt ganske mange ned i dypet, samt doping av para-utøvere!), Italia, Tyrkia, Kina og lista er lang. Så har vi land som i tillegg til å ha en lang kulturhistorie på (stats)doping, men som har oppegående kritiske røster, Tyskland og Østerrike. Hvor ting kommer til overflaten på grunn av at beskytterne er (etterhvert har blitt) for svake. I dette landskapet har leppekremen til Johaug fått ganske brukbart med spalteplass etter mitt ringe skjønn. Og det har vært både den ene og den andre som har fått greie ut meninger og et stort publikum i ulike kanaler har lirt av seg (u)sakligheter så lenge saken var varm. Noe den stort sett var fra nyheten sprakk og til godt ut i comebacket. Ingen dukket opp med en koffert full av penger på "rett" kontor. Ingen ble truet til taushet. Ingen fra en statlig nettrollfabrikk drapstruet noen i CAS. Ingen måtte gå i landflyktighet på grunn av egen sikkerhet. Nasjonens stolthet stod ikke på spill. Stormen blåste av fordi den var i et lite vannglass.