De største problemene med barneidretten er at den er gjennomorganisert fra 6-årsalderen (trolig fordi foreldrene angrer på at de kjøpte TV-spill og IPad til fireåringen), og at alle idretter har blitt helårsidretter fra start. Til tross for alle faglige råd om at allsidighet er bra, trumfes dette av at foreldre tror ensretting må til hvis barnet skal nå toppen. Noe veldig, veldig få gjør. Og mange av de som når toppen hadde nok kommet dit uansett, fordi motivasjonen må komme innenfra, ikke gjennom latterlig fasilitering med ansatte trenere, utstyr, turneringer i inn- og utland osv. fra helt ung alder. Jeg blir rørt til tårer når jeg ser unger som driver idrett uten voksne til stede - det er dessverre et ganske sjeldent syn der jeg bor.
For langrennsportens del bør det vel legges til at klimatiske forhold har betydning for rekrutteringen, det er de færreste som holder ut å surre rundt i en 500 meter lang kunstsnøløype over flere år. Tipper antallet skiløpere vil stupe også i Oslo dersom denne vinteren gjentar seg neste år.