Kosthold

Leser flere steder at man kan forlenge livet sitt betraktelig med litt trening og sunt kosthold. Det står gjerne at man skal være moderat med sukker eller bruke lite sukker i kostholdet.
Men hva menes med "lite sukker" egentlig og hvor mange kalorier kan man innta daglig med sukker i kaffen, kaffelattevarienter og søt te ?

Mye av det man leser, bør man ta med en stor klype salt. Ser man på vitenskapelig og anerkjente forskning, så tar disse ofte utgangspunkt i store folkemengder. Der betyr ikke at dette gjelder for deg eller meg..

Forbrente rett under 2000 kalorier på kveldens syklig på Zwift og kan berolige deg med at dette ikke gjelder for de som sykler mye. Utfordringen er heller å få i seg nok karbohydrater..

Hvor mange timer satt du på rulla da? Minst 4-5 må vel til da.

Syklet 2 timer og 2 min, snittwatt på 259.
Fredagsøkten Strava
Bare å bli i bra form det, så forbrenner kroppen mange kalorier med rolig trening i sone i1/Z2.
Er veldig fornøyd med 9 timers sykling i helgen

Bare for å avklare - grunnen til at man forbrenner mer på lav opplevd intensitet når man er i form er at man holder høyere faktisk intensitet på lav puls enn dem som ikke er form. Antall kalorier man forbrenner står i direkte forhold til antall watt man produserer. En godt trent person har kanskje sone 1 opp til 220+- - noe som fort kan nærme seg terskelwatt for en dårlig trent person. 300 watt i snitt i en time forbrenner sånn ca 1000 kalorier - uansett hvilken form man er i, men for en godt trent kan 300 watt i snitt i en time være godt under terskel, mens det er umulig å gjennomføre for en som ikke er i god form.

Overført til løping vil man forbrenne ganske likt antall kalorier per kilometer uansett form - en tung løper vil forbrenne mer enn en lett, men likevel. Gjør man om til kalorier per time endrer det seg da den godt trente godt kan rekke å løpe 15 km på en time, mens den dårlig trente kanskje ikke rekker mer enn 10 km på den samme tiden. 14 km løping på flatmark tilsvarer omtrent 1000 kalorier for en løper på ca 75 kg.

Da er ikke jeg i nærheten av 2000 kalorier.

Takk for utfyllende svar. Hvis man løper f.eks 20 km konta 10 km pr time, gjør luftmotstanden at man forbrenner mange flere kalorier enn det dobbelte..

Men du kan bli det, hvis du vil!

Litt sakset fra en annen ute i det store internettet.

1 watt = 1 joule/second
4.187 joules = 1 calorie
1000 calories = 1 kcal
1 kcal = 1 Calorie

The human body is roughly 20 to 25 percent efficient. This means that for every calorie used turning your rear wheel, at 25 percent efficiency you are using a total of 4 calories. The extra calories mostly appear as heat.

So.....putting it all together and assuming a ride duration of one hour

kcal burned per hour = 150 joule/sec * 3600 sec/hr * (1/4.187) cal/joule * (1/1000) kcal/cal * 1/0.25 (efficiency) = 516 kcal/hr= 516 Cal/hr

A simple way to do this is to note that 4.187*0.25 is about equal to 1 so you can ignore that part of the conversion. You can then multiply your average watts by 3.6 and then multiply that again by however many hours you have ridden.

Da skulle det for John Harald bli:
259w X 2timer X 3,6 = 1865 kcal

Han syklet jo litt mer en 2 timer, men nærme nok med 2 timer. Effektiviteten er vel et usikkerhetsmoment her da den ligger på mellom 20-25 %, men de fleste setter den slik at den utlignes mot joules konverteringen.

Husk at en effektivitet på 20-25% betyr en usikkerhet på hele 25%, altså absolutt ikke ubetydelig.

Videre - godt trente utøvere er også som regel mer effektive. Så forbrukte Wh for en utøver gir kun nettoforbruket - bruttoforbruket forblir usikkert så lenge usikkerheten for effektiviten er så stor som den er ~25%.

Dette gjelder bare hvis brorparten av arbeidet ved løping går med til å overkomme luftmotstanden, noe jeg tviler på. Når du dobler hastigheten vil luftmotstanden grovt sett øke med en faktor på 4, men hvis luftmotstanden er liten fra før av har det ikke så mye å si.

mange flere vil jeg nok ikke si, men noen flere stemmer nok. Luftmotstanden i 20 km utgjør nok ganske lite av motstanden man må jobbe mot for å løpe så fort. Samtidig er det ikke unaturlig å anta at en som er i stand til å løpe mila på 30 minutter har vesentlig bedre arbeidsøkonomi og løpsteknikk enn en som løper mila på en time, dette vil nok mer enn veie opp for det økte kaloriforbruket den økte luftmotstanden medfører.

Tror ikke det. Har er hektisk hverdag. Ser dere tråkker ekstremt mye mer watt en det jeg er i nærheten av. Har Ftp på 230, men sniker meg under 3rimer på birken greit allikevel.

Men løper man også fortere samme distanse så vil man bruke mindre kalorier for å holde kroppen i live. Vet ikke om dette oppveier helt for mer vind

Greit å ta hensyn til at kroppen gjør metabolske tilpasninger under fysisk aktivitet. Forbruket er ikke lineært, men avtagende. Ala mod. til høyre.

Kroppen bruker ca 50-80 kcal/time i kvile og opptil 1500 kcal/time ved fysisk aktivitet. Det betyr at for intensitet over 50 watt kan ein sjå bort frå kvilemetabolisme og metabolske tilpasningar.

Du skal stå på ganske hardt i en time hvis du klarer å brenne 1500 kalorier. Dette tilsvarer snittwatt på 450 i hele timen. Eller ca 22 km/t hvis du løper.

Derav opptil. For halvtrente mosjonistar er vel heller talet 1200-ish. Dette er likevel over 20 gonger kvilemetabolisme.

1200 kcal/time er vel 350 W. Godt halvtrent mosjonist det.

Ja, verdens beste kondis-utøvere klarer nok ca 1500 kcal i en time. Du vinner tempo-vm på 450 i snitt i 5 mil og du setter timesrekord på bane med rett over 450, så du har jo rett i at det er noen som kan oppnå slik verdier. Kipchoge brant nok noe sånt i Wien her om dagen også, selv med karbonfjærer i skoa. ;-)

Det er nok ikkje fullt så mykje som 450watt som krevs, heller i området 420 (1200 kcal/time krever 330 watt). For det andre er det mykje enklare å ta ut metabolsk energi i løp enn sykkel. Det er jo folk som testar over 7.5 liter oksygen/min på olympiatoppen. Om dei klarar å halde 75 prosent av denne intensiteten over ein time, tilsvarar det 1700kcal/time. Kipchoge er nok ikkje i denne kategorien, då han berre er 57 kg. Er nok mange mosjonistar som kan ta ut meir energi enn han, både pga størrelse/kroppsvekt, men også løpsøkonomi (21km med 57 kg kroppsvekt skulle tilsvare 1200-1300 kcal).

For min del sprang eg 10 km på 40 min i fjor haust med kroppsvekt på 88 kg. Det skulle tilsvare 1250-1320 kcal/time i den farten. Denne prestasjonen krevde to løpsøkter i veka i to månader, altså halvtrent mosjonist Og poenget mitt står eg framleis ved. Faktisk vil eg påstå at sjølv for utrente kan ein sjå bort frå metabolsk tilpasning ved fysisk aktivitet, då energikravet er langt høgare enn kvilemetabolismen sjølv ved moderat intensitet. Når det gjeld metabolsk tilpasning i løpet av eit døgn eller over ein lengre tidsperiode, er den heilt klart reell, men ikkje i løpet av ein kort tidsperiode (time) med fysisk aktivitet. Der gjeld framleis dei fysiske lovene.

Grafen som justerer for metabolsk tilpasning blir heller noko sånt som det her.

Nei, ville vel heller sagt at metabolsk tilpasning altså avtagende forbruk er mer merkbart ved høyere intensitet. Feks på en 2-3 timers ganske hard sykkeltur.
Metabolsk tilpasning er vel en av grunnene til at fysisk aktivitet som et av de viktigste middel for å gå ned i vekt, i disse tider får stadig færre tilhengere. Kroppen tilpasser/nedregulerer forbrenninga via div. prosesser.
Har jo poppet opp noen studier som viser dette også. Bl.a. en gjeng som ergometersyklet en time pr. dag i en mnd. på et fast kaloriinntak og ikke fikk den nedgangen i kroppsvekt som den lineære modellen predikerte. Så også en metaanalyse et eller annet sted som gikk igjennom noenogtjue studier med samme funn.

Både nei og ja. Virkningsgraden til motoren aukar ikkje om du trykker på gasspedalen. Resten av døgnet kan kroppen derimot regulere ned aktivitetsnivået og evt overflatetemperaturen. Difor går ein ikkje nødvendigvis ned i vekt av fysisk aktivitet, men det betyr ikkje at ein bruker mindre energi under økta.

Lurer også på det trådstarter spør om, men blir ikke mye klokere av det som skrives i tråden.
Selv om man er tynn og trener mye, kan det vel ikke være sunt å kjøre på med Cola, sjokolade og annet godteri. Selv om man forbrenner alle kaloriene fra dette ved trening, må det jo gjennom kroppens system.

En tidligere kollega lå i det øvre sjiktet av supermosjonist. Han hadde også et skyhøyt forbruk av Coca cola. Tidlig i 40 årene utviklet han diabetes type 1. Etter det var supermosjonist karrièren brått over. Det skal dog sies at det aldri ble dokumentert at cola hadde noe med diabetesen og gjøre, men det var det eneste i adferden hans utover treningsmengdn som skilte seg ut.

Diabetes Type 1 er en sykdom man får uavhengig av kosthold. At han ikke fikk Type 1 før i 40-årene er ganske spesielt, da dette er en sykdom man vanligvis får i barne- ungdomsåra.

Ulempen med å dekke kaloribehov med Cola og sjokolade er mye at man ikke får med noen gunstige næringsstoffer på kjøpet. Men klarer man å dekke inn behovet for vitaminer, mineraler og essensielle aminosyrer i de kaloriene man inntar i tillegg til Cola'n og snopet bør man være godt dekket.
Har man et daglig forbruk på 4000-5000 kalorier er det mindre kritisk hvis 1500 av kaloriene kommer fra rent sukker, enn for en som bruker 2000 kalorier totalt. Med 3000 kalorier til sunn næringsrik mat bør man klare å dekke de fleste dagsbehov. Det beste er selvfølgelig at alle kaloriene man spiser kommer med gode ting på kjøpet, men en del sunn mat er ganske kalorifattig og gjør det mer krevende å unngå underskudd. Sukker og fett har sin funksjon som brensel hvis/når det blir brukt opp.

Det er ikke noe klart svar på hvorfor noen personer får Diabetes type 1, hypotesen er at det er relatert til et virus. Det er de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som blir ødelagt, og dermed trenger man å tilføre insulin for å leve.

Det er også mulig å være toppidrettsutøver med Diabetes 1. Det finnes syklister i Novo Nordisk som er på et høyt nivå.

Diabetes type 2 forekommer i voksen alder og relatert til livsstil. Man må være arvelig disponert.

Halvveis apropos: Robin Bryntesson er av mange kjent som den svenske makkeren til Nicolay Ramm, men er egentlig en rasende god skiløper med bl.a. to VM-gull i U23 - med diabetes type 1. Han har (hatt) borti 700 treningstimer i året i flere år, og har i det seinere engasjert seg i diabetessaken med treningsleir for barn/unge med diabetes.

Med andre ord, det går an!

Udiskutabelt. Veldig mange spreke folk med diabetes 1. Var det ikke også et World tour lag hvor alle hadde type 1? For min person funket det dog ikke. Han var jo også litt eldre en den gjennomsnittlige toppidrettsutøver.

Uansett, tilbake til sukker vil jeg tro at et moderat inntak er bedre en å innta store mengder selv om man forbrenner hele kalorimengden.

Den amerikanske skiløperen Kris Freeman presterte også på høyt internasjonalt nivå med diabetes type 1 med VM-gull på 3 mila i u-23-vm og fjerdeplass i senior-VM.