Hvor dyrt utstyr kan man forsvare å innkjøp av ?

Hvor dyrt utstyr kan man forsvare å kjøpe inn når man er fullstendig talentløs, uten kondisjon men med "nok"(25') penger igjen på kontoen når alle regninger er betalt ? bør det være ett forhold mellom talent og nivå på utstyret eller skal man bare glede seg over å ha bra utstyr?

er en grense for hvor mye penger som kan brukes på godt øl også

Klin til og kjøp hva du vil ha! Så lenge du har råd til det behøver det ikke forsvares overfor noen andre enn deg selv.
Sjøl prøver jeg å holde ett edruelig forhold mellom hvor dyrt utstyr er og hvor mye jeg bruker det.

Det er kanskje ikke et problem på terrengsykkel,men på landeveien er dyrere sykler mer ritt/aggressivt orientert og det er ikke nødvendigvis det en utrent og lite fleksibel kropp trenger.
En annen ting er at mer kostbare sykler har kostbare slitedeler som kassett og drev. Noe som merkes når årlige service skal gjennomføres.

Hvis det er et forhold mellom talent og utstyr så tror jeg det ofte er omvendt proporsjonalt. Det er gøy med det beste utstyret, men realiteten er at det utstyret du får på eksempelvis en canyon til 25k fungerer 99% så bra som det du får på en trek til 100k.

Bruk 25 tusen kroner på å kjøpe en sykkel som kostet en annen det dobbelte i fjor.

Har du 25k å rutte med, eller 25k til overs per mnd? Hvis sistnevnte, og inntekter/utgifter er stabile, så kommer vel selv ikke en Dritdyr(TM) sykkel påvirke økonomien på noe meningsfullt vis. Er spørsmålet da "hvor dyr sykkel kan jeg ha uten å være flau over egne evner"?

Hvis-så-PS: kikk på en smartrulle og abonnement på f. eks Trainerroad også. Du får veldig mye igjen for innsatsen om du er utrent. 3,5 timer i uka over tre mnd, og du vil ikke være til å kjenne igjen.

Det viktigste er å ikke la seg rive med av andre, enten det er kompiser, kollegaer eller forumfolk. Norge er stappfull av folk som lever over evne.

Men er du glad i sykling, synes du «fortjener» noe flott, kanskje gjør det at du tar en ekstra runde eller en ekstra tur så smell til. Om du har lyst til å brife for kompisene ?? men ikke gni det inn og bidra til at folk rundt deg tar for hardt i.

Det er minst like dyre sykler i konsulent, advokat og finans-miljøet i Oslo Sentrum som i TdF... og i turritt, master osv.....

Bare personlige betraktninger fra en som liker å være litt jålete, har ok økonomi men innerst inne er en gjerrigknark :-)

Forstår ikke spørsmålet

Kjøp så det svir, så lenge det er noe du får mange timer ut av så har jeg ingen problemer med å klinke til. Smil Per Mil er det som gjelder.

Jeg "tømte kontoen" både i fjor og i år, så jeg har gjort unna galskapshandlingen for en stund for min egen del. Det føles veldig bra med bra utstyr som bare virker.

Anders, hvor lenge varer egentlig gleden og de ekstra omveiene med nytt utstyr ? For min del ikke så veldig lenge ...

Enig med Juffe. Hvis du har råd, så kjøp akkurat hva du vil, men vurder å kjøp det brukt eller nybrukt.

Godsykkelen får meg til å glise hver eneste tur. Den blir tre år til våren.

Penger er til for å brukes!
Jeg ser glede i å ha billig utstyr som gjør jobben og tåler deng.. Men så kan man spare seg til fant også, nå ser jeg etter gaffel nr3 til stisykkelen.
Først gikk jeg for billig, så gikk jeg for lett.. Nå vil jeg ha noe skikkelig.

Har brent meg skikkelig der før. Er der nå med stisykkelen. Tok ikke helt spranget til noe dyrere, og ønsker meg en lettere ramme - ikke det at sykkelen er jævlig - den er faktisk fantastisk! Men den er tung.

....og forbruksnorge går så ræva flagrer....

(jeg skal ikke moralisere, for jeg er/har vært i det segmentet selv - men det er jo lov innimellom å reflektere en liten smule på aksen nødvendig/unødvendig når det gjelder forbruk generelt)

Er forskjell på å kjøpe nye ting HELE tiden og å kjøpe noe dritdyrt en gang. Er det er som ofte er problemet - at man prøver å være snusfornuftig en gang, og så feiler det til formålet.

Sykler man mye og liker det, er det vel bare å kjøre på. Det jeg synes er utrolig teit er å kjøpe dyre hobby ting og bare ha det som "pynt".
Verdien på det aller gjeveste utstyret taper vel seg enda fortere i verdi?
I tillegg går utviklingen så fort at jeg ville plukket fra midten og opp til nest øverste hylle.

Om man er 25k i pluss hver mnd, så skal det godt gjøres å leve over evne gjennom sykler og sykkeldeler alene.

Nå er jeg veldig usikker på om du snakker om Topstone eller SuperX

Har nettopp bestilt meg et par skotrekk som med forsendelse og fortollingsgebyr koster omtrent halvparten av en rimelig god sykkel på XXL. Ja, håper det er verdt det

Ehhh, det har kommet tre nye elskerinner, to nye og en brukt til meg i år, en litt dyr og to "billige". jeg har slått opp med en og enda en venter på samme lusne beskjed. Samboeren har jeg hatt siden 1991, hun blir med videre :-) Hun sier bare "jeg legger til grunn at vi fortsatt har råd til å reise, bytte bil, spare, nedbetale gjeld, pusse opp, bidra når jentene skal ha bolig og gjøre det vi har lyst til (pusse opp er det bare en av oss som liker) uten at du skal være gjerrig når jeg vil handle noe......" Jeg forteller hva ting koster og misliker diskusjoner om "egen kone-kvittering når jeg senser at enkelte faktisk holder noe skjult hjemme".

Jeg er den første til å innrømme at det er super Gøy med noe nytt, selvsagt. Men sykler jeg flere timer i året av den grunn ? Nei jeg tror ikke det. Jeg startet med landevei og satt inne på rulle om vinteren. Nå sykler jeg asfalt, grus, sti og på snø. Det kan hende at jeg hadde gått litt mer lei om jeg ikke hadde utvidet interessen til flere sykkel-aktiviteter men prisen på hver enkelt sykkel er nok mindre relevant i forhold til timetallet.....

Lever etter denne:

Ikke særlig dyrt. Litt over 5000 og du høres ut som en dust om du MÅ ha det. Da får du heller bare være stille og vente til det går over.

LarsB

Etter litt refleksjon....og sett i et litt annet perspektiv (eller er det egentlig det): folk bytter jo ut fullt funksjonelle og gode kjøkken med nytt til en kvart mill, såeh.....

Helt ærlig mener jeg at det på generelt grunnlag bør være mulig å om ikke begrense, så ihvertfall fundere litt på forbruket vi driver med her til lands før vi drar kortet.

Definitivt. Sykkellykten jeg kjøpte for 5 år siden rocker fortsatt natten, selv om prislappen gjorde vondt langt inn i min indre sunnmøring. Den fulldempa fatbiken fra samme år holder fortsatt koken på vinteren. Bremsene jeg betalte nærmere 10k for 2 år siden gir meg en liten dose endorfin hver gang jeg rører dem. Det regner jeg med at de kommer til å gjøre i flere år framover. De siste årene har jeg derimot kastet flere par drittbremser, som på en eller flere måter har fungert skikkelig dårlig.

For å være litt konkret på trådstarters spørsmål: Jeg har følt litt på samme luksusutfordring, med økonomisk rom til å kjøpe mer sykkel enn det talentet egentlig tilsier. Da jeg kjøpte Drømmesykkelen for snart 3 år siden var jeg erfaren syklist, men utrent småbarnsfar med relativt god råd (men med på langt nær så god råd som trådstarter). Med forhåndsrabatt betalte jeg 63k, med utstyrsvalg på "nest øverste hylle" (X01, aluhjul). I dag, med bedre tid til å sykle, kunne jeg nok lagt enda mer på bordet om jeg kjøpte nytt. Det gjør jeg derimot ikke, for (den noe oppgraderte) Drømmesykkelen er fortsatt helt nydelig.

TRENGS det dyr sykkel for å ha det fint på sti? Selvsagt ikke. Like lite som man trenger å kjøpe billigere sykkel enn det man har mulighet til, fordi man føler man ikke "kvalifiserer".

Men når det gjeld syklar og utstyr så er det ikkje nødvendigvis kvaliteten som er forskjellig på dyrt og billeg, men vekta.

Det er i beste fall delvis riktig. Vekt er bare en av mange variabler, og på ingen måte alltid det det optimaliseres mot. Det er mange tilfeller der de dyreste greiene ofrer lav vekt for bedre funksjon, som coil shocks og større gafler. Samme med flere feinschmecker-rammer. X01 AXS koster vel det samme som XX1 AXS, men veier mer.

Jada. Bytt ut "ikkje nødvendigvis" med "ikkje alltid", som eg først tenkte og skrive.

Jeg gliser fortsatt på min fulldemper. Den ble kjøpt i 2013. Med unntak av et girsystem som begynner å bli lovlig slitt så har jeg ingenting å utsette på ytelsen.
(Og jeg har samme bremsene som JonAre på min nybygde hardtail, som etter et halvt år fortsatt får meg til å le hver gang jeg tar i hendelen. Gøy gøy gøy!)