Overtrening - komme tilbake

Dette innlegget blir mulig noe langt, men skal prøve å forkorte det noe.

23 April 2016 ble jeg ordentlig uvel og følte meg utmattet etter en hardøkt. Økta var på 50 km, turen tok ca 1 time og 55 min. Kjente at kroppen hadde fått kjørt seg når jeg parkerte sykkelen ca kl 1030, men både ruta og intensitet var ikke ukjent for meg(Raumerittløypa, store deler av den). Tok en dusj og fikk i meg noe mat. Ca kl 1530 kjente jeg at jeg var skikkelig sliten og trøtt og gikk og la meg nedpå litt. Våknet kl 1930 og følte meg helt for jævlig for å si det mildt. Uvel. kvalm, uggen og "rar" i kroppen og hadde en følelse av å være utmattet. Jeg ble litt nervøs (hadde tross alt passert 40 med grei margin på dette tidspunktet) og dro ned på legevakta hvor de tok EKG og noen blodprøver. Alt virket normalt og jeg ble sendt hjem.

Dagen etter var jeg noe bedre men bare marginalt. Dro til fastlegen min som foretok flere blodprøver for å sjekke lever og nyrefunkjon samt masse andre prøver for å utelukke/verifisere. Kjørte ny EKG. Alt normalt. Fikk beskjed om at jeg trolig hadde fått en ordentlig utladning, og han beordret 2 uker treningsfri, så starte rolig opp igjen. Startet opp etter 2 uker rolig, men var ikke helt fornøyd. Ble fort uvell, kvalm og sliten selv etter rolige økter. Litt vanskelig å beskrive følelsen, men er som å være sliten x 10. Ingen god følelse, det er sikkert. I tillegg virker det som om mage og tarm jobber på høygir.
Jeg ble så sendt til CT og røntgen av hodet. Alt ok. Ultralyd av indre organer ble utført, alt ok.

Igjen beordret han rolig trening, og ba meg øke intensiteten rolig og med ca 5% hver måned. Fulgte dette oppsettet resten av 2016 sesongen og i hele 2017. Både treningsmengde og lengde gikk betraktelig ned. Jeg gjorde også andre ting som erstatning for syklingen, bare for å koble litt av. En gåtur med kona i skaugen er faktisk ikke så værst Ble en fin avkobling.

2016 sesongen er ikke noe å skrive hjem om, 2017 var sånn ok med noen tilbakefall, men 2018 sesongen var faktisk ikke så gærn. Kjente at kroppen var mye bedre og hadde mange fine turer, der jeg også kunne holde høyere intensitet, men rolige økter ble prioritert. Resultatene begynte å vises. En tur til Trysil og stisykling i Juli/August var en meget oppløftende tur der jeg for første gang siden 2016 kunne skimte gamle høyder.

Så kom 2019.......og der har jeg slitt masse med problemene som nevnt over uten at jeg helt forstår hvorfor. Fremdeles fokus på å bygge meg opp da redselen for tilbakefall fremdeles er der. Rolige økter har igjen blitt prioritert. Starten av sesongen var meget bra, følte jeg var på riktig vei og kroppen responderte fint....helt til Mai. Da startet problemene igjen. Ikke like ille som i 2016 selvfølgelig, men irriterende nok. Har derfor forsøkt koblet av med andre aktiviteter, som gåturer. Sykkelturene har blitt roligere, færre og mye kortere. Oftere følelse av å være sliten, uvelhet, kvalme og "rar" i kroppen. Humørsvingninger og konsentrasjonsvansker har jeg fått med på kjøpet mens disse "anfallene" varer (som regel 1 dag eller 2)

Der står jeg i dag. Er sliten etter en lang rolig gåtur i går og har ikke syklet på flere dager. Tror det er nesten 2 uker siden sist, og skal til legen en tur i dag. Har normalt kosthold med mye havregrøt og grovt brød, spiser fisk 2-3 ganger i uken, spiser ca 2 timer før trening og som regel rett etter trening. Spiser alltid frokost, lunch og middag, med noen småmåltider mellom, har høy forbrenning. Føler på ingen måte at jeg er på feil vei her. Hvilepuls på ca 50, makspuls på ca 180, veier 77 kg, lå på stabile 75 i ca 20 år før hendelsen i 2016.

I etterpåklokskapens navn ser at terrengsyklingen tok mye av tiden min, samt at intensiteten var alt for høy, over flere år. Jobber tre-skift med en stressende jobb, og familie med tre barn. Det ble sikkert for mye....antar jeg. Kjenner jeg lurer på om det er flere der ute med lignende erfaringer opp mot overtrening på denne måten? Og det å komme tilbake på en god måte.

Tre-skift?

Hvordan er det med søvn for deg?

Litt opp og ned, det må sies. Generelt får jeg nok for lite søvn, spesielt etter nattevakter. Legger meg kl 0900 og våkner som regel ca kl 12-1230. Blir ofte for lite søvn etter kveldsvakt også da jeg slutter 2230, er hjemme ca kl 2330 og må opp tidlig pga barna og kone som må på jobb. Ofte blir jeg noe senere pga ting og tang. Som skiftarbeidende (spesilet tre-skift tror jeg) så føler man det hele tiden er en liten "tåke" i bakhodet, om av at man aldri er helt uthvilt. Sikkert ikke alene om den følelsen.

Hva er det som gjør at du konkluderer med at dette er en overtrening?

Nå finnes det ingen eksakt fasit på overtrening, men jeg har kommet frem til at det mest sannsynlig er det basert på symptomene jeg har. Jeg har lest meg opp en del på temaet de tre siste årene og gått jevnlig til lege for å følge opp. Nå er så og så alt annet utelukket ved tester og blodprøver i tillegg.

Jeg skal ikke sitte her og bastant påstå at det er overtrening, det blir umulig, men pr nå passer symptomene best med det.

På den andre siden skal ikke jeg stå bastant på at det ikke er overtrening, men slik du beskriver det, syns jeg det kan høres ut som totalbelastningen din med søvn, familieliv etc. kan være noe av årsaken, og ikke ren overtrening. Så sant som en ikke har gått fra null trening til ekstremt mye trening i løpet av en kort periode, skal det mye til for at plagene du beskriver skal skyldes overtrening.

På generelt grunnlag, kan det være hensiktsmessig å av og til prøve og få et fugleperspektiv på eget liv, og ta med i beregningen at psykisk stress også går ut over det fysiske. Det siste skriver jeg altså på generelt grunnlag, og ikke noe spesifikt til deg, da jeg ikke har noen forutsetninger for å vurdere hvordan den balansen er i ditt liv.