Blodpropp

I sommer skjedde noe som overrasket meg veldig. Jeg fikk blodpropp i begge lungene. De siste årene har jeg ikke konkurrert noe særlig, men har trent ganske bra (rundt 400 t i året iht. Strava).
Er det noen andre som har opplevd dette? Hvordan har det gått, og hvordan har dere trent siden?

For 3-4 år siden syklet jeg Cykelvasan, hvor jeg på en eller annen finurlig måte klarte å sykle på meg en strekk i leggen. På det tidspunkt er jeg i mitt livs form, og gjennomfører Birken et par uker senere på personlig rekord.

Noen dager etter dette, setter jeg meg på et fly til USA og Las Vegas, hvor jeg stort sett sitter ned mens jeg spiller poker i 3 uker, hvorpå jeg flyr hjem igjen. Jeg er ikke særlig god til å holde kroppen hydrert, ei heller å bevege meg på et fly. Legene mener i alle fall at strekken jeg fikk, har dannet et sår/arr i leggen, hvor det etter hvert ble dannet en blodpropp.

Det tok litt tid før legene fant ut jeg hadde en blodpropp (halvannet år), men når jeg fikk diagnosen, var jeg sikkert minst like overrasket som deg. Hvordan kan en fyr i sin beste alder og form, plutselig få en blodpropp tenkte jeg en del.

Jeg fikk beskjed om å bruke en kompresjonsstrømpe daglig, og gikk på blodfortynnende medisin i 6 måneder, hvor jeg skulle inn til ny sjekk. Jeg kunne trene helt normalt i de 6 månedene, men følte selv gamle damer med kurv spant fra meg på flatene, så motivasjonen for å trene var ikke på topp

Etter de 6 månedene var omme, fikk jeg svar på testen, som viste at blodproppen var borte, jeg sluttet med medisin og kunne trene normalt igjen. Jeg vet ikke om det er annerledes med en blodpropp i leggen kontra to i lungene med tanke på hva man kan eller ikke. Tenkte bare jeg ville dele min historie

Fikk selv blodpropp i leggen da jeg var 25, som siden spredte seg til lysken og så begge lungene. Det viste seg at jeg var genetisk disponert for propper så har gått på blodfortynnende siden den tid.

Det tok et par år før jeg var tilbake. Året etter brukte jeg til å bygge generell form, gikk turer i skogen og syklet så smått på sommeren. Men det var vel først i 2009 (fikk proppene i 2005) at jeg tok opp trening aktivt igjen. Så fort jeg kom over kneika så merket jeg lite til dette. Trener i dag 5-7 dager per uke (pendler til jobb), alt fra korte og harde turer til langturer og de sedvanlige intervallene. Trolig er nok lungekapasiteten noe nedsatt (flere leger har sagt dette), men vanskelig å verifisere utover at jeg sliter litt med å pushe FTP over 4 w/kg, men har nok litt å gå på ift vekt da FTP ligger på ca 300w.

Mitt tips vil være å ta det med ro og heller trene lystbetont med basis i f.eks. naturlige intervaller på sto inntil du føler deg ok til noe mer strukturert. Om man mister ett år pga dette er ikke noen krise, det lange bildet er viktigere. Går man på blodfortynnende ville jeg nok revurdert enkelte typer ritt, vet flere doserer ned før ritt ifm blødningsfare men usikker på om det virkelig er å anbefale.

Takk for tilbakemeldingene. Det er godt å se at det er et sykkelliv etter blodpropper. Jeg går nå på blodfortynnende og formen er egentlig ganske bra. Har selvfølgelig ikke trent så mye siden det skjedde, men har ikke fått noen begrensninger fra legen. Jeg fikk forbud mot hard intervalltrening første to ukene, og det regulerte seg selv. Var ikke i form til å gjøre noe.
Opplever at jeg har høy puls og at jeg tåler mindre trøkk nå enn før det skjedde. Perioden frem mot selve diagnosen var tung. Jeg slet med mye sår musklatur og svært lavt energinivå, så dette er nok en tilstand som har pågått en stund. Det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg.

Den strekken du viser til var sannsynligvis den første blodproppen. Jeg satt på kontoret og fikk plutselig smerter i leggen som er ganske lik de smertene som du får når du får en strekk. Musklaturen var varm og hard.
Denne smerten forsvant på en sykkeltur tre dager før jeg fikk smerter i brystet. Det var sannsynligvis proppen i leggen som løsnet og begynte sin vandring mot lungene.