Bryllup: Takke for maten og sånn

Holla holla!

ja skal altså i bryllup på lørdag, fikk tlf her om kvelden med forespørsel om å takke for maten... Man vil jo ikke være kjip, så jeg sa ok.

Menneh, hva skal man si? Så kort og greit som mulig, og så leser man jo tips om at det skal være litt morsomt.

En vits jeg ikke har hørt før? Tar imot gode tips...

Jeg tror det må ha vært rev i maten her for nå fikk jeg så lyst på høne.

Ja det er omtrent eneste vitsen jeg kan som jeg lurte på å ta...

Men kona påstår den ikke passer / ikke er morsom / whatever...

"Hvis suppen hadde vært like varm som vinen, og vinen like gammel som fisken, og fisken like ung som tjenestepiken og tjenestepiken like villig som vertinnen, så ville det ha vært en vellykket middag."

Sikkert oppbrukt, men den om ulveflokken som jager et følge på slede synes jeg er litt sånn humre-morsom. Litt "lun" som vi sier i Trøndelag. Krever innlevelse og engasjement, men har du det kan den funke. Det artigste er kanskje de som ikke forstår den som du må forklare poenget for etterpå. Men det er jo en icebreaker til senere på kvelden

Tar gjerne imot hele historien, så kan jeg øve litt i kveld og i morra

kan være en fin åpning det, takker

Hele historien er egentlig ganske kort, men du kan utbrodere så mye du selv vil. Og jo mer stemning du klarer å lage med stemme og kroppsbruk, jo bedre. Historien er: Et reisefølge på X (jo flere, jo lengre historie) sitter i en slede gjennom skogen. Det er mørkt og kaldt, og veldig skummelt. De hører ulvehyl rundt omkring, og plutselig ser de gule øyne som lurer mellom trærne (smør på). Sleden jages av ulveflokken som kommer nærmere og nærmere, osv osv., og SVUPP så forsvinner den ene i følget. Ulveflokken forsvinner et øyeblikk, men så er de tilbake, jagende, og SVUPP så forsvinner nestemann. Sånn fortsetter det, og når sistemann står igjen alene i sleden, helt fortvilet og ser ulveflokken omkranse sleden, ser han den svære alfahannen komme opp på siden med blod i pelsen og fråden om kjeften, og så sier han (ulven altså): Takk for maten!

Takker, da får jeg øve litt foran kona i kveld

Ulveflokk varianten har jeg og brukt ved ett par anledninger - virker som den funker bra den

Jeg har brukt en litt annen variant enn Øyvind. I stedet for at personer i sleden forsvinner/blir tatt av ulven, så kaster man noen av for at sleden skal gå fortere og stoppe ulvene en stund. På f.eks ledergrupper så kvitter man seg med HR først for de trenger man jo ikke osv. Til slutt sitter den igjen som har betalt for middagen..

En annen variant som var suksess, var å kjapt gå gjennom hva man har spist, og så takke for det man ikke ble servert. Brudgommens dårlige vitser, brudens mas osv. Den listen kan du lage så lang som du bare orker om du kjenner gjestene godt og vet hav de "tåler"

Lykke til

Takk-for-maten taler er det kleineste som finnes....

Det beste er å fortelle en liten historie. Enten fiktiv, eller noe om brudeparet hvis man kjenner de godt.
(IKKE rams opp menyen. Alle i lokalet vet VELDIG godt hva de er servert, og det står i tillegg på et ark på bordet i de fleste bryllupp. )

Takk deretter for maten, og husk å kalle inn kjøkkenpersonal/servitører og takke de også.

Takk for tips! Denne noterer jeg bak øret og håper jeg husker den ved neste anledning.

Genialt

Koblinger er alltid bra i taler.

Dersom dere har spist pizza og bruden er italiensk, paret skal på bryllupsreise til Italia eller lignende er gode koblinger.

Å slå en vits er en dårlig ide. Om du kan fortelle noe morsomt om brudeparets matvaner (mye grandis, billig øl og raske måltider) er det en bedre ide ...

Glemte å nevne, men bryllupet foregår på fjellet oppi Gudbrandsdalen, fjøset på ei seter innreda som festokale for anledningen. Brura fra trøndelag, brudgommen fra dalen og en meget habil hobby-kokk.