Elektroniske gir. Why, why not?

Ønsket meg elektroniske gir i flere år, har nå fått det, og testet det ca 22 mil fordelt på en håndfull turer. Erfaringer (dette gjelder SRAM):

Fordeler
- Å slippe kabler (SRAM) er den største fordelen slik jeg ser det. Ingen kabler som noen gang må skiftes (no pun intended (erstattes ville kanskje vært ett bedre ord :)). Ett slikt inngrep innebærer jo skifte av styretape, og er man litt fin på det, innebærer det skifte av styretape på begge sider, så man ikke får "ulik" slitasje / visuell profil på høyre/venstre styretape (det er faktisk ikke lov). Med tilstrekkelig kjip routing, internt gjennom både styrer og rammer (og stem potensielt), så er ikke dette en jobb som går i retning av å bli enklere og raskere akkurat. Å aldri trenge å gjøre dette mer, innebærer flere timer på asfalten, færre timer i garasjen. Jeg digger det.

- Ett alternativ til "inline barrel adjusters". Disse har jeg aldri fått til å fungere særlig godt. Det er sikkert en brukerfeil, men eneste måten jeg med suksess har kunne justere mine gir på, er med barrel adjuster som sitter på bakgiret. Det innebærer å stoppe sykkelen. Med elektroniske gir kan jeg justere dette fra hendelen (SRAM). Prosessen er "litt" keitete, men det fungerer helt greit. Det er 2019. Jeg skulle ønske man kunne gjøre en mekanisk "failsafe"-innstilling, men deretter bare aktivere en "autotune"-funksjon, hvor giret selv detekterer "mis-alignment" og trimmer det dynamisk. Så en tastekombo får å deaktivere dette, og gå tilbake til de "mekanisk justerte verdiene", slik man er vant til i dag.

- Trykknapper fremfor hendler. Mindre energi per "klikk". Ikke en big deal, men det er allright, og det blir mer allright jo lengre man sykler. Muligheten for satelitt-shiftere (blips). Ikke testet dette enda, men til 16g stk, ser jeg for meg å installere ett par i bukken for å kunne gire uten å flytte en finger, bokstavelig talt. Hadde jeg brukt styretape på toppen av styret ville jeg sannsynligvis installert dobbelt sett, så jeg hadde shiftere i klatreposisjon også.

- Å få visualisert girene på sykkelcomputeren er ganske allright. Man "vet" om man allerede er i lettest gir, uten å måtte utføre den forhatte operasjonen det er å gire til lettere gir uten at noe skjer. Nå kjører jeg 1x, så visualiseringen er jo veldig enkel og grei for min del. Uiskker på hvordan den ser ut om man kjører 2x, men fungerer sikkert greit det også.

Ulemper
- Å gire under load krever mye mer tenking/timing. Giret bare "moser" kjedet på plass når man girer. Får å ikke få følelsen av å voldta drivverket fullstendig, så må man time tråkket "milimeterpresist" (herunder ta høyde for girforsinkelsen i elektronikken). Med mekanisk følte jeg det var ganske enkelt å gjøre denne operasjonen via samspillet mellom hendel og ben. Vanskelig å forklare, men å gire under load følte jeg aldri var ett stort problem. Å gjøre det samme med elektronisk er mye vanskeligere. Det er ihvertfall det enn så lenge, mulig jeg finner bedre ut av dette med mere bruk. Når det er sagt, selve girskiftet skjer nok mye raskere nå enn når jeg girer manuelt, så lærer man timingen godt (eller bare blåser i slitasjen), så har man mindre dødtid under giring med elektronisk.

- Det er litt uvant å gire med høyre/venstre hendel igjen. Tidligere kjørte jeg Shimano og SRAM (Dual-tap) side om side, og hadde ikke noen store problemer med det. jeg har ikke brukt Shimano siden Juli/August 2018, og kroppen har helt ubevisst lært seg til noen prosedyrer tilpasset dual-tap. Eksempelvis at jeg alltid bruker venstre hånd til å håndtere drikkeflasker. Med dual-tap kunne jeg gire både opp/ned med høyrehånda mens jeg hadde flaske i venstrehånda. På de siste turene har jeg oppdaget at jeg alltid griper flaska med venstre hånd, og noen sekunder etterpå når farta inn i motbakken har dabbet av, finner jeg ut at nå må jeg gire ned, og det bør helst skje med den hånda jeg nå holder drikkeflaska i Det er jo ikke ett elektronisk/mekanisk problem, men bare noe jeg merker har skjedd når jeg har kjørt dual-tap eksklusivt litt for lenge. Personlig skulle jeg ønske SRAM elektronisk fortsatt var basert på noe som lignet dual-tap (alt på høyre hendel).

På min Diverge med Shimano Di2 har jeg løst dette med å kunne gire begge veier med begge hendler (siden det er to knapper på hver). De største knappene har eTap-funksjon, mens de minste girer motsatt vei. Har opplevd mange ganger at dette er helt gull da jeg slipper tenke på hvilken hånd som brukes til drikke/mat/mobil/tegnspråk.

Morsomt innlegg. Synes det godt beskriver hvor lite verdi elektroniske gir gir. Jeg har aldri hatt behov for å justere mekaniske gir under en tur. Når alt har satt seg har jeg syklet i år uten å røre noe. Så må kablene byttes før eller senere selvsagt, men et minimalt problem for meg.

For meg er det først og fremst en fin måte å bruke mer penger på. Mer fornuftig å bruke de på Campagnolo enn å donere penger til Notre Dame slik jeg ser det.

Liker giringen på fremgiret. Objektivt sett verdt et par hundrelapper. Og når man ligger med høy kadens uten for høyt dreiemoment så merker jeg ikke at jeg girer engang. Noe som kan by på problemer hvis terrenget forandrer seg litt ettersom jeg ikke vet om jeg gira eller ikke. Bare et morsomt «problem». Giring i bakker når man tråkker tungt er som vviz beskriver dårlige greier.

Skulle jeg bygd en sykkel fra bunn vet jeg ikke om jeg hadde gått for elektronisk selv uten budsjett. Gleder meg allerede til dagen noe går i stykker. Med mekanisk kan man stort sett alltid finne årsaken. Ikke like opplagt med elektronikk.

Det med styretape skjønner jeg ikke, har aldri hatt noe issues med styretape og kabler.
Skjønner heller ikke hva man skal med sprint-skiftere når man ikke er proff. Du har jo prøvd å shave gram etter rimelighetens grenser i byggetråden din, så hvorfor vurderer du sprintshiftere egentlig? Kan ikke komme på en eneste situasjon der jeg tror jeg hadde spart no særlig krefter på å skifte på en knapp oppå styret i stedet for på hendelen.
I tillegg har stort sett alltid hatt kontroll på når jeg er på det største tannhjulet bak.
Men det er interessant å høre om erfaringene dine uansett! Jeg digger mekanisk og merker ikke noe sug etter elektronisk enn så lenge. Men er nok enig i at det kommer til å bli standarden etter hvert

Jeg er forsåvidt enig i det du sier, men hvis man holder hendene ofte på stryret så er det jo praktisk om ikke annet å kunne skifte gir der også.

Det hørtes ganske digg ut. Nå har jeg ikke prøvd Di2, men er dette den knappen som er oppå hendelen? Noe lignende har desverre ikke SRAM. De har en sånn "ekstra-knapp" de også, men den er såpass keitete plassert at jeg ikke føler den er ett alternativ for å gjøre noe lignende.

"Problemet" er jo at man må av med styretape'n for å skifte kabler, med mindre hendlene er av gammel type hvor den routes på utsiden av tapen. Har den sittet lenge er det heller ikke helt uvanlig på mine sykler at limbåndet på baksiden har festet seg såpass at man ikke får den av uten at den revner opp og må byttes i helhet. En prosess som fort kan innebære pusseklut og blåsprit for å renske styret for gamle biter av "fastlimt" styretape. Uansett hvordan jeg vrir og vrenger på situasjon, så er girkabler som må byttes irriterende fra mitt perspektiv.



- Økt komfort?
- Økt sikkerhet?
- Raskere?



Økt komfort.

"Rimelighetens grenser" er nøkkelordet. Jeg er fornøyd med vekta slik den ble - 7500g inkludert drikkeflaskene. Allikevel er det 143g jeg relativt enkelt kan spare inn (115g av disse er også "gratis"). Ett sett med satelittskiftere veier til sammenligning 16g.



Det kan jeg. Om jeg gir jernet i en oppoverbakke, og holder i klatregrepet, så må jeg faktisk flytte hele hånda for å kunne gire. Det er mer enn "en gang i blant" at den operasjonen irriterer meg fordi jeg såpass på stålet at "alt er vondt".

Jeg har syklet med samme Ultegra Di2 siden 2015 og er usedvanlig godt fornøyd. Sammenlignet med SRAM har jeg ulempen med ledninger, men fordelen med ett batteri som varer lenge. Hvis det er noe jeg savner er det at batteriet også kan gi strøm til andre ting som lys og gps - samtidig som det varer en stund.

Systemet har vært usedvanlig stabilt, aldri justert giret og det fungerer brillefint uansett hjulsett og på alle skivekombinasjoner*. Det er ikke min erfaring med mekaniske gir. Så kan man alltids mene at man ikke sykler på liten/liten eller stor/stor, you go your way and I go mine.

I fjor høst nektet batteriet å lade, valgte å levere inn sykkelen da jeg ikke var sikker på om det var lader eller batteri som var årsaken. Var batteriet, og i følge mekanikeren var det vanskelig å få ut. Batteriet var også relativt kostbart, i tillegg til at jeg gikk glipp av en sykkeltur.

Har også hatt et lite problem med litt for lite slakk på en ledning under styretapen som i kombinasjon med løs hendel gjorde at ledningen løsnet. Holdt med å løsne halvparten av styretapen og legge den på igjen.

Har et ubegrunnet anstrengt forhold til wire så kommer til å gå for elektronisk neste gang også. Og skivebremser.

*Ut i fra de siste geometridiskusjonene kan det godt være at det er skivebremsene som gjør at det virker, siden kjedestaget normalt er lengre med skivebremser.

Nei, knappene på toppen har jeg ikke tatt i bruk seriøst enda.
Dette gjelder de mindre knappene ved siden av de store på selve hendelen.



Den ruglete knappen er den lille, den store er bak/ved siden.

Skifte av kabler gjøres jo ikke akkurat veldig ofte, så er jo ikke dumt med et styretapeskifte i samme slengen. Skifte av wire derimot, da trenger man ikke ha av teipen.
Jeg er gammeldags og foretrekker felgbremser og mekaniske gir, men jeg hadde aldri kjøpt elektroniske gir med kabel om jeg skulle gått den veien. Så må vente på neste generasjon Di2 om jeg skulle hatt det. Regner nesten med at den blir trådløs. Vi er tross alt i 2019.

Aha slik å forstå ja. Høres smart ut med flere knapper som kan programmeres etter ønske. Det har ikke SRAM, men jeg kjenner jeg skulle ønske de hadde det. Synes de knappene sto skummelt nært hverandre, man antar at ett så veltestet system som Di2 har fått dette til å fungere utmerket

Min drøm (uten å ha testet Campa noen gang) tror jeg er å ha pekefinger/tommel-knapper på hendlene. Men elektronisk, og da med mulighet for å programmere det oppsettet du skisserer her Rene.

Er det ikke det Campagnolo i praksis har?

Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å bytte til SRAM eller Shimano, men synes Campagnolo har den beste løsningen. Og ved siste generasjon EPS kan man såvidt jeg vet programmere giring akkurat som man selv vil.

Jo jeg tipper det er slik Campa virker (uten at jeg har prøvd det). Men det er andre årsaker som gjorde Campa uaktuelt for min del denne gang. Men akkurat den måten de hendlene opereres synes jeg virker veldig fin (med forbehold om at jeg ikke har prøvd de i praksis)

Når du må parkere sykkel på bensinstasjon eller lignende kan man gire sykkelen til tyngste gir, og ta med seg derailleur-batteriet i lomma (SRAM) Gjør det hakket vanskeligere for sykkeltyven å komme seg særlig langt av gårde

Morsomt hvor forskjellige vi er. Elektroniske gir er den ene tingen jeg MÅ ha. Hjula bare er der, og ramme kjøper jeg mest på farge. Merker lite forskjell på sånt med den syklingen jeg driver med, men gira? Natt og dag! Blir sur med mekaniske gir og har i praksis sluttet å bruke grussykkelen pga den ikke har det.

Største fordelen for meg (Di2) er at man kan endre hvilke knapper som gjør hva. Tyngre gir på høyre side, lettere på venstre, og nå også full syncro (girer foran automagisk). Aaaahhh.

Hehe. Nå som vi alle er forskjellige.

Har syklet 5400 km med Di2, og livet er herlig. Ulempene du beskriver med tanke på timing, og giring under belastning er helt ukjent.

På min forrige sykkel (2015 Trek Domane), stilte jeg inn giret, og har ikke justerte det frem til jeg solgte den nå i mars. På min nye Trek Domane, forventer jeg og "set it and forget it".

Eneste ankepunktet jeg har, men det er mer med butikker som selger sykler, så er kunnskapen rundt Di2 noe fraværende. I 2015 måtte jeg justere selv, og nå i 2019 må jeg og justere dette selv. Det som primært glemmes er at selv om giret er elektronisk, så er endepunktjusteringen på frem og bakgir mekanisk.

Som mosjonist og godværssyklist, så sliter jeg med å se verdien av elektronisk giring, for ikke å snakke om skivebremser. Så lenge de trauste gamle alternativene fortsatt er som standard å regne, så ser jeg null poeng med å bytte ut noe som fungerer.

Når argumentene er mindre styr med wire- / strømpe-bytte, og enklere betjening av girvalg, så kjenner jeg ikke meg igjen i de behovene.

Et ønske om 32mm dekk "tvang" frem et sykkelbytte og da skiver for at dette skulle være mulig. Trodde ikke skiver skulle gi meg noe særlig gevinst, men merker meg at dette er flotte saker. Ulempen er litt subb ved høy belastning ,når jeg står og trår, men det kan jeg leve med.

Argumentet mitt for Di2 er kun komfort, og spesielt på lange turer.

Jeg gikk for Di2 på den nye sykkelen, mest fordi det skilte såpass lite på pris og jeg var fristet. Har bare syklet 300km til nå men herregud så digg.

Hadde også valgt Di2 på min hvis det ikke var såpass stor prisdifferanse. Hadde det på forrige racer og det var deilige greier. Den selv-justeringa som sørga for lydløs sykling var overlegen, samt storeskivegiring.

I denne diskusjonen er det viktig å få med seg forskjellene på systemene:
- Etap har den store fordelen at det er trådløst.
Langt enklere montering og eliminerer feil pga løse ledninger (som noen opplever - typisk etter velt som har flyttet på hendlene.)
- Kanskje den største ulempen med Etap er at den girer treigt, har svakere motorer i gir. Svak motor & treig giring gir den forsinkelsen og "problemene" med å skifting under belastning som trådstarter nevner. Fordelen er lavere batteribruk og at materialødeleggelse unngås. (Shimano forskifter kan brekke med giring når en ikke trør.)
Ingen av systemene er perfekte.

Vet ikke om jeg klarte å kommunisere "utfordringen" presist nok, eller om jeg misforstår deg nå. Hvis materialødeleggelse er å unngå at eksempelvis framgiret knekker om man girer det uten å trå, så aner jeg ikke om det er tilfellet eller ei. Men noe av "problemet" jeg beskriver, og nå snakker jeg forøvrig bakgir, da jeg ikke har prøvd framgiret, er nettopp at det bare "moser" kjedet på plass, samme hvor mye motstand det møter. Det er ikke en naturlig "clutche-funksjon" slik man har mulighet til å gjøre med en mekanisk hendel. Det er vanskelig for meg å beskrive hva jeg mener med "clutche-funksjon" ved mekanisk giring, men jeg antar at mange "skjønner" hva jeg mener. Altså at man på ett vis modulerer kraften på girhendelen på en slik måte at man får giringen til å føles ganske "smooth" med noe som oppleves som minst mulig slitasje på drivverket, selv når man eksempelvis står og tråkker. Det må gjerne times med ett ørlite opphold i pedalkraft, men når musklene har lært metodikken, så går det på ett vis med minimal tap av kraft i pedalene, og minimal "gire-tid"... Jeg er utrolig klønete til å prøve å sette ord på dette kjenner jeg.

Uansett, problemet er at min Etap bare "måker" kjedet på plass, uten å ta høyde for hvor mye kraft som går inn i pedalene. Og det er sikkert bra, alternativet ville kanskje vært at den enten nektet å gire, evt. at de måtte innført ett clutchsystem på giringen (som ikke jeg aner hvordan skulle sett ut) som ville påført masse vekt og kompleksitet.

Hva gjelder hastighet har jeg ikke peiling, da jeg aldri har brukt gamle eTap. Men nye eTap (AXS) skal ifølge SRAM gire raskere enn den gamle. Om det er sant i praksis eller ei aner jeg ikke, og hvordan det evt. står seg mot konkurrentene aner jeg heller ikke.

Jeg brukte måneder i vinter på å lese meg opp og bestemme meg mellom Di2 og eTap, og landet til slutt på eTap. Byttet da fra mekanisk Sram Red. Jeg har brukt gruppa ca 1000 km nå, og er stort sett fornøyd. Det at eTap girer treigt vil jeg kalle en myte. Jeg tenker aldri over at det går treigt verken ved giring foran eller bak, og selv om jeg prøver å kjenne etter, er det ikke noe klarer legge merke til.

Dog er jeg enig i at fremgiret har noen utfordringer. Jeg har slitt veldig med å få det til å gire bra fra lille- til storeskive. Det fungerer greit, men sjeldendt helt "smooth", og ikke like bra som forventet. Jeg prøver meg fortsatt frem med små justeringer, og håper jeg får det til å fungere bedre.

Disclaimer: har aldri brukt andre elektroniske grupper.

Etab (gammel) girer ekstremt tregt sammenlignet med Campa mekanisk. (Og det lille jeg har testet av elekrtonisk). På Campa skjer et skift momentant, etap merkbart senere. Skifte 3-4 trinn bak tar veldig lang tid (Et langsomt skift om gangen), mens Campa mekanisk tar det i en sveip.
Jeg har begge, bruker begge syklene hver uke, forskjellen er stor.
Om det betyr noe i praksis? Trolig ikke, spesielt ikke på temposykkelen hvor jeg har Etap. Men jeg liker ikke følelsen.

Godt poeng. Jeg er enig i at det går tregt å gire mange gir om gangen.