Når ligger du nede?

Bare i nedoverbakker og motvind, som jeg gjør som oftest?

Spør du om når vi har hendene i bukken?

Tipper det. Tar med selv ofte i å sykle med hendene på hendlene i utforbakker, med mindre jeg skal dundre på nedover.

Okay. Jeg biter.
Jeg tror jeg har hendene i bukken omtrent 1/3 av tiden (eller skal det være distansen?).
Sist jeg syklet Lillehammer-Oslo satt jeg omtrent halve tiden i bukken.
Utfor er jeg bare i bukken. Det hender at jeg rister løs en hånd om gangen på rettstrekkene der det ikke skjer noe annet enn at det går i 70-80.
Når jeg akselererer eller gjør et patetisk forsøk på å spurte.
Når jeg klatrer er det bare for å leke Marco Pantani. Men håndposisjonen er det nærmeste jeg kommer, på godt og vondt.

Så: Jeg har altså styret så høyt at jeg kan cruise (som man jo gjør på Lillehammer-Oslo), eller kjøre ned en 20 km lang bakke med 7% snittfall i bukken.
Dersom jeg trenger aerodynamikk bøyer jeg albuene mer, og om jeg ikke trenger sikkerheten og den ekstra kontrollen som jeg får i bukken, f.eks. når jeg er i front ved hurtig kjedekjøring har jeg vannrette underarmer og hendene på toppen av håndtakene. En artig sak er at ved kjedekjøring har jeg for det meste hendene i bukken når jeg ikke tar vind og på toppen av håndtakene når jeg tar vind. Motsatt håndposisjon av 95% av de jeg sykler kjede med.

Utrolig praktisk for de som ligger bak deg (i den grad man tar mindre vind i bukken).

Mulig det er mine tekniske begrensninger som spiller inn, men jeg liker å kjøre utfor med hendene på hendlene. Jeg har bedre kontroll på bremsingen da, men hvis jeg kjører full pinne er jeg stort sett i bukken nedover.

Ellers er jeg svært sjelden i bukken. Kjører nok temmelig likt Valentino der med vannrette underarmer og hendene på toppen når jeg dunker avgårde på maks i noenlunde flatt terreng. Jeg synes jeg sykler bedre teknisk slik. Bruker jeg bukken er det først og fremst for variasjonens skyld og i slakt nedover hvor man spinner i 110 uten at man må ta i så mye for å holde farten.

For å klargjøre: Jeg sitter mer oppreist med hendene i bukken enn jeg gjør med vannrette underarmer og hendene på toppen av hendlene. Det er en komfortabel posisjon, ref. avataren min hvor det er 8 km alpin deiligutfor til deiliglunch nummer to for dagen.

Nå er jeg ganske fersk på bukkestyre, men ligger i bukken når jeg trenger ekstra kontroll på bremsene og når jeg skal tøffe meg og dra opp tempoet. I tillegg kan jeg legge meg i bukken ved mye motvind og hvis jeg trenger litt forandring i sittestilling under en lang tur.

Mer alene enn i en gruppe, mer i mot enn medvind, mer når jeg sykler fort enn daffer, når det går unna nedover, liker å veksle i klarringer, tja kanskje 1/3 av tiden.

Hadde ikke magen vært i veien hadde jeg liggi mer i bukken

Gode tips ønskes med takk, hehe.

Bukken brukes vel mer eller mindre kun i nedoverbakker og i motvind når jeg må raske på litt.