Er kona utro, eller krisemaksimerer jeg?

Det har jeg f..n ikke tid til. Jeg lurer på hvordan de som er utro faktisk greier det?

(Tips og triks mottas med takk, men jeg er veldig usikker på om de blir brukt ... )

gode tips:
Julebord med jobben
Kurs på Holms med jobben
"treningsleir på Mallorca" med noen av gutta i kluben...
få deg kveldsjobb som drosjesjåfør og ta siste turen hjem
tinder
skeiv.no
hør om de single venninnene til dama di trenger en handymann

Jeg får en følelse av at du «knebler» henne. Får henne til å innrømme skyld, beklage feil, slette Snapchat etc. Kanskje effektiv der og da, men i det lange løp er det gjensidig tillt som gjelder - ikke kontroll.

Se framover og vis henne tillit. Er det slik at hun virkelig har andre planer, er det lite du kan få gjort.

Sett at hun faktisk er utro, hvordan vil du finne ut av det?

Ved å være en kontrollfrik som spionerer eller ved en eventuell dialog?

For egen del kunne jeg aldri tenkt meg å sjekke telefon, Mail, snap, face etc. Tenker det at hvis hun er utro så enten sier hun det eller så får hun gå å kjenne på dårlig samvittighet.

Her tror jeg løpet er kjørt for din del dessverre. Måten du har reagert på har nesten garantert gjort skade. Selv om alt ser ok ut akkurat nå, så skal det noe til at dette går veien.

Det er noe som heter den selvoppfyllende profeti. Google it.

"Selvoppfyllelsen har ofte med ens egne forventninger å gjøre. Forventer man tap eller fiasko, og gjør lite eller ingenting for å forhindre det eller for å vinne, økes sannsynligheten for at det forventede inntreffer."

Mitt favorittsitat er hentet fra filmen Lawrence of Arabia
- «nothing is written», sa Lawrence da han bega seg ut på en dødsdømt oppgave for å redde en mann fra ørkenen. De kom begge levende tilbake.

Poenget er at man må kjempe for det man har kjært, og helst ha en god taktikk.

Noe av det mest overraskende med å utbrodere sitt eget privatliv er å se hvor mye enkelte tror man vet om personen og ikke minst hva hans kone tenker og føler
Dere som tenker/håper at løpet er kjørt, er dere bitre personer som faktisk har blitt bedratt?
Hun har selvfølgelig følt på at jeg har mistet tilliten til henne, heldigvis har vi snakket mye om dette, og jeg har forklart hvorfor jeg har reagert som jeg har gjort.
Vi er enige om at kona har underinformert og forklart seg dårlig, vi er enige om at jeg har overragert og prøvd å overkompensere og kontrollere.
Vi tenker begge at dette løser seg, og vi ser fremover.
Ting jeg har lært:
Ikke tro at å ta dette anonymt på ett forum hjelper noe særlig, vil allikevel takke for noen gode råd og tanker.
Ikke tro noe uten å ha bevis.
Prøv å se ting fra den andre siden.
Tenke: hjelper denne sjalusien og negative tankene meg eller oss?

Forbauser meg også over hvor bastante og negativt innstilt en del folk er. De aller fleste forhold som holder livet ut opplever gjerne flere ganger noen kriser. Noen kaster inn håndkleet bare det skurrer litt, mens andre vet det er verd å kjempe for.

Tom Mathisen er en klok man, og sitat : "Ikke én dag med krangling, men hver dag med krangling! Det har gått en kule varmt, men vi er fryktelig glad hverandre."

Det samme slår meg når jeg leser gjennom tråden nå. Utrolig hvordan noen - på bakgrunn av dine få setninger - plutselig vet alt om kona di, hva som er skjedd eller hva som garantert kommer til å skje uansett.

For å ta det positive: Du har kanskje ikke fått så mange konstruktive råd i tråden (men noen har det vært), men bare det å sette seg ned og skrive ut hva du tenker, osv, kan kanskje ha gitt litt andre innfallsvinkler/innsikt/perspektiver for din egen del.

Håper det løser seg for dere - lykke til!

Det var vel ikke min intensjon å påstå noe om hvordan forholdet kommer til å utvikle seg. Det er umulig å si og selvsagt er det mulig å løse ting så lenge begge parter vil det.

Jeg ville bare påpeke at når man først har vært "mentalt utro" som det virker som i dette tilfellet, så var det hvert fall for meg med på å bryte ned en sperre.

Det er en kjensgjerning at man overfører egne erfaringer til andre. Enkelte har også korrekt sagt at "min erfaring tilsier", hvor mange ofte leser alt annet enn det kodeordet.

Du nevner mange gode lærdommer, så jeg tror at dette vil ordne seg og at dere vil komme sterkere ut av det! I tillegg til hva som er sagt i foregående svar så liker jeg å tro at om det ikke finnes noen konflikter/problemer/uenigheter i forholdet, så er det noe gale! Søk opp "rosenrød idyll" og "den fundamentale attribusjonsfeil"

Psykologi og ledelse er faktisk ganske lærerikt, les noen bøker og lær mer om deg selv.

Eg trur at det er mange forhold som kan reddast sjølv om tillit kan ha blitt brutt både den eine og andre vegen eller begge. Eg har tru på å ikkje la ting gå for langt for ein tek tak i utfordringane som kjem for det utviklar seg veldig ofte til at ein antek både ditt og datt om den andre og tolkar oppførsel og handlingar basert på det ein sjølv trur utan å få bekrefta at det er det som er tilfelle. Snøballen som rullar...

Kona og eg innførte for ein del år sidan å sette av ein kveld i veka til å ta ein prat om korleis forholdet vårt fungerar. Me gjer det kvar søndag kveld så blir det ein slags oppsummering av veka og nullstilling før ei ny veke. Me prøvar å nøste opp i evt konfliktar me ikkje har tatt tak i eller ordna opp i, kva som har vore utfordrande denne veka, men også kva som har vore bra og positivt oss imellom. Me har erfart at i dei periodane me klarar å ta denne praten kvar (eller nesten kvar) veke så fungerar ting ganske bra mellom oss, konflikter får ikkje sjans til å bygge seg opp og det er meir harmoni i forholdet. Dei periodane der me over tid ikkje har gjennomført desse samtalane og bare latt det skure og gå har det ofte enda opp i å bygge seg opp store og unødvendige konfliker som er mykje verre å løyse opp i eller at forholdet har skranta på andre måtar. Dette er bare éin måte å gjere ting på (og me har ikkje noko idealforhold heller trur eg), men eg trur det er lurt å finne si eiga greie for å regelmessig sjekke "status" seg og partneren imellom for å vere på bølgelengde. Ellers trur eg livet fort bare kan bli slukt av rutiner, barneoppdragelse og tidsklemma som kanskje ikkje var motivasjonen då ein fann sin partnar?

Hadde egentlig ikke tenkt å kommentere mer her, men etter de positive kommentarene etter mitt forrige innlegg kommer en liten oppdatering:
Ting går mye bedre nå, enn for kun noen uker siden.
Jeg har vært gjennom en selvransakelse, og vært så åpen og ærlig mot min kone om vårt forhold at det har vært ubehagelig.
Jeg har spurt spørsmål som kunne endt med skilsmisse, jeg har beklaget at jeg har forsøkt å kneble henne og kommet med grove påstander som jeg i grunn har konstruert selv, dels ved hjelp av hennes tilbakeholdenhet.
Føler at vårt forhold virkelig har blitt satt på prøve, og at jeg aldri vil gjort dette hvis ikke jeg virkelig ville satse på oss videre.
Hun har forståelse for dette, og vi er enige i om å være mer åpne om hva vi gjør, tenker og føler, og bli bedre til å vise hverandre kjærlighet i hverdagen.
Å ha sex og elske er ikke det samme som å føle seg elsket, heller ett substitutt for det man føler at man ikke har, iallfall i vår situasjon.
Noe av den værste følelsen oppi dette har egentlig ikke vært om min kone har vært utro (fysisk eller emosjonelt), heller følelsen av å ikke være vært noe for sin partner.
Jeg har søkt mye rundt det jeg har tenkt, og kommet over noe som kalles EFT terapi, og vil anbefale alle å lese Sue Johnsen sin bok Hold Meg.
Denne viser vei ut av runddansen mange som oss befinner seg i, og det er ganske befriende å lese at vår situasjon ikke er unik.
Generelt er jeg enig med flere her som mener at vi mennesker har for lett for å gå fra hverandre så fort noe skurrer, det er viktig å finne ut av årsaken til at ting er som de er.

Jeg har fått noen meldinger i innboksen hvor enkelte beklager sin skrivemåte, og det står det respekt av.
Dersom jeg virkelig hadde vært helt nedbrutt psykisk, tror jeg enkelte kommentarer og påstander her kunne knekt meg helt.
Det er på den annen side litt av risikoen med å blottlegge sitt innerste.

Takk for meg

Superbra - ingenting bedre enn at det ordnet seg

Takk for oppdatering! Det står respekt av hva dere har gjort!
Takk også for lærdom du har gitt meg.