Bærebjelke

Har følgende konstruksjon,
Saltak på ca. 40 m2 hvor hver side bæres på yttervegg og en innvendig bærevegg (den er alt fjernet på den ene siden). På tegningen til venstre er de svarte linjene de den gjneværende innvendige bæreveggen. Dvs. de to røde stenderne var orginale og de gikk ned mot de to blå bærbjelker. Som jeg kan se er det på en måte de to blå bærebjelker som må erstattes (spenn drøye 3 meter) og at de skulle ta av for taklasten til det lysegrønne området på tegningen til høyre (ca. 2 x 3,5 m), som bare viser halve taket.
Den dagen i dag er de erstattet av en stålbjelke (mørk lilla).

Mitt ønsket er å erstatte stålbjelken med en drager i tre (lys lilla).
Stenderne og bærerne er ca. 4x4 . De blå bærebjelkene er da tilsammen ca. 8x4. Jeg har ikke tall på kristisk snølast for takkonstruksjonen men tipper på ca. 250 kg/m2 maks. Nybygg trur jeg skal bygges for 3,5 kN her i distriktet.
Ett 2 x 10 og ett 2 x 7 vil trur jeg kunne erstatte dagens stålbjelke og de vil da ville på bærende konstruksjon som går helt ned til grunnmuren.
Det vil selvfølgelig også være mulig å få på plass en ny stålbjelke men jeg foretrekker en drager i tre siden det vil være lettere (bokstavelig talt) å få heist den på plass (ca. 7 m over bakken) alene og den vil kunne integreres lettere i fremtidige planer.
Et tredje alternativ er en limtredrager som nok blir tyngre enn heltre men lettere enn stålbjelke.

Noen som har en formening om (nødvendig) bæreevnen til nevnte alternativer? Ser ut til at tabellene som jeg 'finner' ligger bak 'byggforskveggen'.

Oj oj, hva har vi her! Vårens ombygging?

Haha, blir vel sommeren.

Eksamensperioden er overstått, men er nok for kort tid til kjøret starter igjen.

For å svare på spørsmålet ditt så er nok dimensjoneringskravet for din del hvor mye nedbøying du tåler. Blir det for mye så sprekker ting her og der. Det er altså egentlig to situasjoner du vil sikre deg mot, hvor den ene er åpenbart bruddgrensetilstand, mens den andre er bruksgrensetilstand. Typisk nedbøying i bruksgrense er gjerne 20mm (midt i spennet)

Du kan se på sammensatte bjelketyper som Kerto-bjelker og andre profiler som har veldig høy stivhet og samtidig lav egenvekt. Her har produsentene ofte tabeller for hvor mye last man kan ta på et gitt spenn med en gitt nedbøyning. Har ikke tid til å regne ut hvilke dimensjoner vi snakker om her, men spenn på 3 meter er peanuts for limtre. (Blir det for store spenn er faktisk knusning av treverk/oppleggspunkter kritisk, men vi er milevis unna det problemet her så vidt jeg forstår det.)

Når det er snakk om så korte spenn er det jo å foretrekke at nedbøyningen begrenses til standardens krav, mht de forholdene Anders A-R nevner.
Hvis takstolen har bæring på innerveggen, kan jeg ikke forstå hvorfor det er bæring der du ønsker en bjelke. Det er en last som går inn i et opplegg med lav stivhet. Innerveggen har mye høyere stivhet enn bjelkelaget. Lasten som går ned i bjelkelaget vil fordele seg rett til innerveggen.
Jeg får det ikke til å rime. Er det prefabrikkerte takstoler, eller er det en snekker eller selvbygger som har dimensjonert etter eget illebefinnende?

Ikke helt sikker på hva du mener men huset er bygd i 1949/50 i stor grad av gjenbruksmaterialer. Alt av tak på huset 'bæres' på samme måtte. Takbjelker med ca. 90-100 cm c-c som ligger på yttervegg og en bjelke som utgjør oversiden av en bærende veggkonstruksjon. Ingen bærende konstruksjon i mønet, men hanebjelker som utgjør grunnlaget for himlingen. Undersiden av disse veggene består av en dobbel 4x4 med et spenn på 3-4 meter som hviler utelukkende på yttervegg eller innervegg som går ned til grunnmuren Alle disse bærende veggene har dog en døråpning som gjør deres avstivende funksjon vesentlig mindre. Som ikke kan ha vært særlig bra uansett fordi innerveggene har vært kledd med liggende panel med én spiker for hvert bord. Dette betyr at alle himlinger i etasjen under disse konstruksjonene har noen cm nedbøyning. Men siden huset har stått i 70 år har det nok ikke vært snakk om kritisk snølast. Jeg byttet tak fra takstein til plater og har dermed lettet takkonstruksjonen en god del.
Hovedkonstruksjonen får man ikke gjort så mye med, den er som den er.

Nåværende stålbjelke (mørk lilla) er godt synlig og jeg ønsker å erstatte den med noen som ikke er synlig. Det enkleste er å flytte erstatteren noen decimeter opp (til de korte lyse lilla strekene på midterste tegning). Den vil da havne på oversiden av himlingen (på hanebjelkene) og kunne fordele lasten ut mot en innervegg som går helt ned mot grunnmuren (svart på venstre tegning) og yttervegg. Anleggsflaten blir i minste laget og derfor må jeg nok bruke noe stålprofil (vinkel) for å fordele trykket over større flate.

Er kjent med bøye- eller briste belastning og ønsket er i grunn kosmetisk. Men som nevnt før ser det ut som tabeller med bøye eller bristeverdier for vanlige virke (limtre eller heltre) ligger bak innloggingen på Byggforsk.
Ønsket er også å gjøre ting litt mer gjennomberegnet. Men har tidligere jekket opp huset for å bytte grunnmur så jeg får ikke lett panikk for å prøve noe selv.
Nei, spennet er ikke allverdens og derfor er jeg ikke redd for at det ikke blir bra nok. Men jeg ønsker å få gjort det lett nok. Jeg klarer nok å få heist opp noen hundre kilo med stål også om jeg må, men om heltre 2x10 + 2x7(8) er tilstrekkelig blir det jo bare å bære dem opp stigen og få dem på pass (etter at jeg bar hogget meg gjennom ytterveggen ).

https://www.gamletrehus.no/inspiration.php?id=60

Ca. midt på siden. Ganske lik konstruksjon.

Skjønner mer av takkonstruksjonen din, men skjønner fortsatt ikke hvilken misjon stålbjelken har. Bærer den noe tungt, eller har den båret noe tungt tidligere, som nå er demontert?
Kan ikke bjelken som er der i dag bare klasses inn?

Uansett hvilket svar du får her, så må du vel ha noen fagfolk til å se på dette? Eller skal du gjøre det sjøl?

Stålbjelken ligger direkte under bærebjelken (4x4) som takbjelkene ligger på. Med at innreveggene under denne bærbjelken aldri kan ha hatt en særlig avtsivende funksjon er det etter min mening den doble 4x4 som sammen med ovennevnte bærbjelken har 'bært' taket over denne delen av huset. De to røde stenderne har fordelt vekten nedover. Bærebjelken og stålbjelken bærer taket sammen.

Stålbjelken, en I-bjelke, bygger snaue 20 cm og med en takhøyde på ca. 225 vil det ha visuell betydning å få fjernet den og erstattet med en usynlig bjelke lenger opp.
Å kle inn vil ikke hjelpe på dette. Og personlig synes jeg ikke at stålbjelken er stygg, men den er visuelt tilstedet i et ikke alt for stort rom og det er det jeg ønsker å gjøre noe med.

Jeg har ingenting å komme med, annet enn at byggebolig.no har et fantastisk forum for sånne spørsmål.

(Må på ingen måte leses som at jeg synes spørsmålet ikke hører hjemme her, men som et godt tips om et veldig bra forum.)

PS: Mulig å få den bjelken i karbon for å spare noe vekt?

Haha, du burde vite at jeg foretrekker the real steel fremfor plast .

Kjenner til forumet, men enn sålenge ikke hatt behov for å lage konto.

Har lest gjennom en gang til.
Stosu, mener du å si at taket i stor grad blir båret av ytterveggen?

Jeg mener at det meste går ned i ytterveggene og innerveggen.
Men det vil uansett være fornuftig å få en lokal ingeniør til å vurdere det på en befaring