Første vinter på sykkel. En treningssak?

Hei folkens.

Jeg har i dag hatt min første sykkeltur i nysnøen til og fra jobb, og det må være den kjipeste opplevelsen jeg har hatt dette halvåret. Hva gjør jeg feil?

I sommer startet jeg å sykle til og fra ny jobb da det kun er 3.5 km, og har helt siden da gledet meg til å sette på piggdekk for vintersykling. Jeg har en enkel terrengsykkel med 29" hjul som jeg satt Nokian piggdekk på for ca tre uker siden.

I dag kom endelig snøen. Med ca 4 cm med nysnø utafor døra mi setter jeg meg gledelig på sykkelen og starter å tråkke. Jeg kommer ca 5 meter før drømmen begynner å mørkne og sykkelen oppfører seg som en full hest på glattkjøringsbanen til NAF.

Det spinner ikke noe særlig, så det virker som piggene gjør jobben sin, men framhjulet skjener både høyre og venstre som om det fikk betalt for det. Som resultat sykler jeg mye saktere enn jeg har lyst til og svinger meg rundt hjørner som en amatør. Jeg håper det blir bedre med trening, for akkurat nå ser resten av vinteren kjip ut.

Sykler jeg ikke fort nok? Er det jeg som ikke er tung nok? Er det sånn at man blir vant til at framhjulet drifter litt til høyre og venstre og bare må stole på at det går greit? Hva kan jeg gjøre for å få en mer positiv opplevelse? Bremsene later til å funke greit og piggene griper godt - men jeg har heller ikke vært oppe i så alt for store hastigheter.

Det er for det meste flatt terreng med litt helling opp og ned. Det er der snøen ligger ujevnt og det er spor jeg sliter mest. Kommer jeg for nær der noen har syklet før meg eller gått med barnevogn er det akkurat som om framhjulet møter en magnetisk motpol og blir presset ut, eller inn.

Hvor mye kan jeg tillate meg, og hva kan jeg forvente? Er det bare å peise på og late som ingenting - eller burde jeg gjøre meg klar for 4 måneder med hjertet i halsen og 50% lengre reisevei som følge av ukontrollert sikksakkkjøring?

Håper at noen av dere her kan redde vinteren min litt så jeg slipper å ta bussen til jobb

Velkommen på forumet!


Ja

Vintersykling på snø og is er ikke som landeveis- eller terrengsykling. Sporing i nysnø er en del av det, og moro når man blir vant med det.

Mitt råd er å fortsette, så finner du selv ut av det etterhvert og får bedre kontroll. Ikke la den første opplevelsen ta motet fra deg. Føret endrer seg radikalt gjennom vinteren og ethvert føre har sine utfordringer og gleder. Vet ikke hvor du bor, men brøytede veier som i Marka rundt Oslo er det fineste føret jeg har opplevd. Andre kan fortelle om stisyklingens gleder på vinteren

Noen råd:
- Tillat forhjulet å spore i snø. Du vil ikke miste balansen av den grunn. Mestring vil komme.
- Avpass farten og vis stor respekt for isen. Ta ingen sjanser på holke og særlig ikke på dypsporet is.
- Ha vekt på bakhjulet for grep og stabilitet. Vinteren er ikke beste tiden for stående sprint opp bakkene.
- Om du er flink til å bruke forbremsen på sommertid, husk å balansere med bakbremsen vinterstid - forhjulet kan klabbe seg til og miste grepet.
- Tilpass utvekslingen. For lett utveksling kan etter min erfaring føre til at du spinner og mister grepet oppover bratte og glatte bakker.
- Et fall er som regel ikke farlig, så lenge du ikke er i trafikken.

Kle deg etter forholdene og behov. Terrengsykkels ABC i vintersykling er et godt sted å begynne. Om jeg skulle føye til en D, må det være luftvarmer/pustemunnstykke for de aller kaldeste dagene. Jeg har en slik hengende rundt halsen i brillesnor. Om man føler kulden kryper inn i skinn og bein, er det bare å ta noen dype drag med varm luft og kjenne varmen spre seg fra lungene og utover.

Lykke til!

Tja, de dagene med nysnø kan man kanskje ha litt mindre luft i forhjulet? Som en motpol til Sepeda vil jeg mene at for 3,5 km reisevei er det greit å gjøre det med klær så enkelt som mulig.

Takk for svar, Sepeda og Sun Flyer

Det med å holde varmen er uproblematisk. Overtrekksbukse og jakke i tillegg til hansker og lue er mer enn nok med tanke på at turen bare tar 7,5 min på sommerstid, og i dag med snø 15 minutter.

Bremsing og det å komme opp i hastighet virker heller ikke som et problem - det jeg syns er ubehagelig er at det kjennes ut som framhjulet skal skli ut og jeg skal falle på siden - det å falle på egen arm/skulder stopper meg fra å føle meg trygg. Hodet er beskyttet naturligvis og bena har jeg ikke noe frykt for å falle på.

Det er asfaltert sykkelsti hele veien som mest sannsynlig kommer til å være godt brøytet hele vinteren - noe som er med på å gjøre det mer skummelt da det ikke er mye demping i nybrøytet asfalt.

Jeg har en liten oppoverbakke på veien hjem - i dag var denne brøytet og ganske flatpakket med snø og litt is - her hadde jeg ingen problemer med å stå og tråkke så lenge jeg la vekta litt bakpå. Det spinner noe her og der, men ikke så mye at jeg mister kontroll.

Det er som sakt framhjulet jeg har problemer med (etter én dag). En amatør her altså. Utrolig slitsomt mentalt da jeg må bruke håndledda på en helt annen måte, men sikkert god balansetrening. Her har jeg et lite håp om at alle de små bevegelsene i håndledda er noe kroppen vil venne seg til og lagre i muskelminnet på lik linje som når man spiller gitar, sjonglerer, Rubiks Kube osv der man ikke lenger fokuserer på hvordan man egentlig gjør noe, man bare gjør det.

Jeg tenker også litt at fordi jeg har vært usikker så har jeg sakket ned farten så mye at bevegelser i framhjulet har blitt forsterket, og at om jeg hadde kjørt i høyere hastighet at de ville blitt minsket - men det sitter litt langt inne å bare 'slippe seg fri'.

Jeg kan prøve å ha litt mindre luft i framhjulet. Noen anbefalinger til hvor mye mindre jeg kan ha? På dekket jeg har nå så er det på en måte tre felt med pigger. En midt på og et felt på hver side - virker nesten som det glipper fra center og griper igjen på piggene på siden og at dette er noe jeg må venne meg til å stole på. Kan det stemme?

Du kan slippe ut såpass at alle piggene er nedi. Det står vel max/min anbefalt på dekket. Begynn med å legge deg på minimum. Har brukt en del nokian piggdekk selv. Sporing og rar styrefølelse er noe av ulempen med disse. De sitter likevel ganske bra.

Nysnø er utfordrende. Brøyta vei er langt enklere. Jeg har sykla om vinteren i mange år, men i det siste har jeg slutta å sykle til jobb når det har snødd mye om natta. Det går jo, og det er ikke farlig, men det er mye mer strevsomt enn på brøyta veier.

Med gode piggdekk har du greit grep på is, selv om du selvsagt ikke skal legge deg over i svingen på stålis. Det føret jeg er mest redd for er saltslaps. Det gir null kontroll, og er ikke så bra for sykkelen, heller.

Du venner deg til følelsen av å ha litt mindre kontroll etter hvert. Kanskje du i starten skal droppe dager med nysnø og/eller ubrøytet vei med løs snø oppå is.

Et annet alternativt er å sette på enda grovere dekk som går utover hastigheten men gir masse trygghet. Jeg leker i skogen om vinteren med disse (riktignok 27,5 / 2,6¨ på en fulldemper men hadde HT og dekkene jeg linker til nedenfor tidligere) https://bikeshop.no/sykkelkomponenter/de...938-p0000061186

Lykke til ! ! !

Ikke mist motet
Jeg har ca samme distanse som deg hver dag, og kjører cyclocross med smale piggdekk. Javisst er det litt ekkelt når forhjulet ikke gjør jobben sin, men som påpekt tidligere - det må få lov til å vingle litt, og ja du venner deg til det. Hvis mulig, vær litt kreativ i sporvalget.

Hvis det har kommet nysnø, prøv å kjøre mest der ingen andre har gjort det enda hvis det er mye spor. Det triller dårligere, men er mer forutsigbart. Litt fart gir bedre stabilitet, og mindre slingring.

Kjører du fort, eller er det rolig så du ikke skal bli svett? Jeg kjører alltid piano, orker ikke styret med dusj/skifte for bare 10-14 min sykling.

Noen dager er føret dritt. Det setter jeg på kontoen for teknikktrening

Trening må til. Forholdene varierer mye.

Idag var det helt perfekt, både mildt, med hardpakket snø og is det meste av veien.

Jeg har så langt bare syklet to dager, fredag og mandag, og det gikk bedre på mandag. Litt lettere når jeg veit hvor vanskelig det kan være. På tørt føre kjører jeg så fort jeg klarer. 7,5 min er ikke nok til at jeg blir svett, men nå som det er glatt har jeg tatt det veldig piano - likevel kjører jeg litt hardere på og 'ser hvordan det går' når jeg føler at underlaget ser greit ut. Hjelper jo ikke at det er mørk heller - mental trening å holde såpass fokus på veien forran deg.

I dag droppet jeg sykkelen og tok bussen isteden. Ikke engang bikkja klarte å holde seg på beina i dag med speilblank is og mildvær, men etter å ha sett andre som er ute på sykkel så hjelper det litt på motet. Klarer de så klarer jeg.

I morgen tar jeg sjansen på sykkelen igjen og tar heller en annen rute da bilveien er så godt som 100% tørr om jeg skulle trenge det.

Speilblank is vil gi bedre grep og mindre nervøst fremhjul enn når det ligger nysnø oppå.
blir lett ustabilt når det er nysnø som ligger oppå is slik at piggene ikke når ned til isen og gir feste.
Bare å senke skuldre og som flere skriver " la fremhjulet være nervøst" ikke prøv å kontre hele tiden.

De siste dagene har det vært helt nydelig å sykle - isen smeltet nok en kveld til at den jevnet seg ut før det kom nysnø oppå som raskt pakka seg. Etter jeg tappet luft ut av framhjulet så har jeg egentlig ikke hatt noe av de samme problemene, men 'frykten' sitter i litt likevel da første turen sitter friskt i minne, men det blir bedre for hver dag. Jo flere dager jeg kommer meg fra A til B uten tryn jo raskere og mer avslappet sykler jeg. Får til og med lagt inn noen gode sladder i trange 90graders svinger på ruta.