Jentesykkel for bratte vestlandsstier

Jeg er med i prosessen for å finne stisykkel til en venninne. Hun er 165 cm høy og slank. Bruken vil mye være relativt bratte stier (pushbike) på Nordvestlandet, med ønske om å ha en sykkel som også fungerer til en og annen tur til Trysil og til flatere fjellsykling på Østlandet. Hun ønsker en sykkel som gir selvtillit når det blir bratt og grovt. Uvisst budsjett, men si opp til ca 30k.

Jeg har talt for at vinklene på moderne endurosykler vil komme henne til gode for å takle bratte stier. Ulempen i mine øyne er at disse blir relativt tunge å dra på og at det er unødvendig lang vandring/kraftige dempere for en lett kropp som sykler relativt forsiktig.

Hva tenker dere? Noen som vil være med å synse?

En sykkel med
grei spredning på girene
senkbar setepinne
grove dekk og brede felger

hvis dama er en lettvekter ville jeg prioritert lav vekt på sykkelen fremfor lang fjæringsvei. sykler hun forsiktig er det vel heller ikke noe behov for en enduro sykkel

en fulldempet XC med extra felgsett ?
scott spark ?

Fulldemper er riktig verktøy på nordvestlandet, fortrinnsvis med minst 140mm vandring.

Flamini, her er jeg veldig uenig i din anbefaling. En XC/rundbanesykkel vil ha helt feil geometri til slik bruk.
Jeg ville tenkt Endurosykkel, gjerne så lett som bankkontoen tillater siden den skal dyttes/bæres opp. Slike sykler gir tillit og sykkelglede på vei ned, samtidig som de er overraskende allsidige.

YT kommer med ny Jeffsy over nyttår. Hvis mulig hadde jeg kanskje ventet og sett den litt an. Ellers har du jo masse annet å velge i innenfor den prisen. YT capra, canyon spectral og strive, specialized stumpjumper evo. Hvis sykkelen passer hadde jeg nok anbefalt Bird Aeris AM9 først og fremst. Mye sykkel for pengene, og moderne geometri. Men dette er etter min mening en sykkel som nok trives best når det går opp eller ned.

Rocky Mountain Instinct (backcountry/utmark-sykkel?) er alsidig, trygg nedover og god å klatre med. Finnes i både aluminium og karbon versjon med flere utstyrs versjoner slik at man velge om man vil betale ganske mye eller svinaktig mye.
Alloy 50 modellen er på bra entusiast nivå.

Canyon Neuron women kan være interessant for henne?
https://www.canyon.com/en-no/mtb/neuron/2018/neuron-al-8-0-wmn.html
Ligger også en på factory outleten deres et knepp opp til i komponenter innenfor budsjett. Regner da med at hun er størrelse M på syklene der.

Genius 920? Gikk for en 940 (noe tyngre) til min samboer. Utrolig hvor godt man sitter i/på den sykkelen, trygg nedover og overraskende hvor greit den tråkker bortover og oppover.

Når vekt er viktig og sykkelen blir såpass liten ville eg gått for 27.5 hjul, ikkje noko 27 pluss eller 29. I vått og steinete vestlandsterreng ville eg hatt dekk med grovt mønster og mykje gummi sånn at grepet blir bra og dei ikkje pungar kvar gong eg bommar på linja. Når hjula blir store, blir sånne dekk tunge. Ein moderne stisykkel med 130-150 mm vandring vil nok funke bra.

Hvis man ønsker lettest mulig sykkel , bra nedover og brukbar i lettere terreng er vel Strive en veldig nærliggende kandidat? Jeg er klar over at den kanskje ikke er den aller mest moderne, men ganske sikker på at Canyon gir lavest vekt for penga.

Vitus Sommet CRX. Kjøpte denne selv og er strålende fornøyd. Lang og slakk med topp utstyr hele veien for 27000 + moms.

Carbon ramme (alu baktriangel). Med denne delelista er det vanvittig mye for pengene.

Forks: RockShox Lyrik RCT3, 170mm travel
Shock: RockShox Super Deluxe RC3 - Trunnion
Chainset: SRAM X01 Carbon Eagle, 170mm, 34T, Boost
Bottom Bracket: SRAM Press Fit GXP, 73mm
Shifters: SRAM X01 Eagle Trigger, 12-Speed
Rear Derailleur: SRAM X01 Eagle, 12-Speed
Wheelset: DT Swiss EX 1501 Spline One, 30mm, Tubeless Ready
Brakes: SRAM Code RSC Hydraulic Disc, 200mm/180mm rotors
Handlebars: Nukeproof Warhead Carbon Riser Bar, High-Modulus carbon, 25mm rise, 780mm wide (S/M/L) or 800mm (L/XL)
Stem: Nukeproof Neutron, 35mm extension
Seat Post: RockShox Reverb Stealth, 150mm Drop (Small - 125mm Drop)

http://www.wiggle.com/vitus-sommet-crx-carbon-fs-bike-xo1-eagle-1x12/

Det har dukket opp endel sykler med slak styrevinkel og kortere vandring i det siste, men det er ikke så mange som kommer under 30 000.
Styrevinkelen har mye å si for hvor trygg sykkelen føles når det går nedover.

En av de som kanskje kommer nærmest er Canyon Spectral.
140mm vandring på en relativt kvikk sykkel som fungerer bra nedover.

Denne bør komme akkurat under 30k:
https://www.canyon.com/no/mtb/spectral/spectral-wmn-cf-7-0.html
Eventuelt CF8.0 om man ikke liker fargene på dameutgaven.

Hvis man ønsker å handle i butikk ville jeg sett på Transition Scout som kan kjøpes hos VPG.no

Dette er en god kandidat, helt klart. En Spectral vil også kunne gjøre samme nytten, og den er enda lettere. Spectral kommer også i egen dameversjon med lettere komponenter og sånn tilpasset lettere syklister.

Har selv hatt Strive, og den er veldig allsidig.

Takk for mange gode innspill. Mange av dere tenker mye av det samme jeg har tenkt, at en slakk og god styrevinkel, kombinert med bratt setevinkel vil være noe av det viktigste for at sykkelen skal føles trygg når det blir bratt.

Akkurat nå står det mellom en Spectral (ny) og en brukt Nomad C (siste generasjon). Noen som vil si noe om hvordan Nomaden tråkker, f.eks. på en relativt flat høyfjellsrunde, sammenlignet med f.eks. den nyeste Spectralen?

Nomad har VPP, men også 170mm vandring bak og bygget for grov sykling i de groveste løypene for sterke menn.
Spectral har 140mm og er også lettere i vekt, men tåler en god del terreng også, men har horstlink.

Det blir å sammenligne to forskjellige sykler. Jeg tror jeg heller vilel hatt spectral til generell stisykling enn en Nomad.

Nomaden er vel en nedvannet utforsykkel, mer sammenlignbar med canyon torque enn spectral. Men alle syklene som er nevnt i tråden her, og flere til, kan sykle bortover høyfjellet uten problem.

Jeg vil si reachtallet er kanskje viktigst for trygghetsfølelsen når det blir bratt ned, men styrevinkel er også viktig, absolutt.

Du bør være obs på at spesielt dameversjonen av spectral er ganske kort, i tillegg har canyon uforståelig lange seterør, slik at det er veldig vanskelig å gå opp en størrelse for å få en mer stabil sykkel og samtidig ha plass til senkepinne. Verken spectral eller nomad har spesielt bratte setevinkler, mer innenfor normalen vil jeg si.

Der er jeg sterkt uenig, og det har ikke rot i logikk heller. Poenget med slakk styrevinkel i bratt terreng er for å slenge forhjulet langt foran deg, så du får tyngdepunktet plassert godt bak frontakslingen. Hvis du har en bratt styrevinkel, vil avstanden fra forhjulet til styret være kort, og med lang reach vil du få problemer med å komme deg langt nok bakpå.

Så du mener en kort og slakk sykkel er bedre enn en lang og slakk når det går bratt ned? Eller er vi egentlig sånn høvelig enige, bare ikke i hvor i hierarkiet styrevinkel og reach befinner seg i forhold til hverandre?

Når det gjelder hvorfor jeg synes reach er viktigere enn styrevinkel er det fordi når du har lang reach vil uerfarne syklister (sånn som meg) naturlig få tyngdepunktet lengre bak enn på en kort sykkel. Derfor blir det mer stabilitet og økt trygghetsfølelse nedover. Jeg sier ikke at ikke styrevinkel også er viktig (bare les det du siterer en gang til), men for meg var økt reach i kombinasjon med slakk styrevinkel en større oppgradering i trygghet enn slakk styrevinkel alene var. Men det er lov å være uenig.

Med lang Reach vil du få tyngdepunktet fremover. Ikke bakover. Det vil også bli vanskeligere å legge seg "bakpå hjulet"

Men hvis du har byttet til en sykkel med slakkere styrevinkel og lengre reach, så kan det hende at du føler deg tryggere. Reach motvirkes ofte litt av slakk styrevinkel. Samt at sykler med slakk styrevinkel ofte har kortere stem også. Det kan jo ha gjort at du faktisk ikke har hendene lenger frem enn på gamle sykkelen med brattere styrevinkel og kortere reach.

Men uansett sykkel, legg inn senkepinne i budsjettet. Det er en helt ny verden av trygghetsfølelse. Med vennlig hilsen engstelig feiging.

Takker for videre gode innspill. Nomad utgår. Spectral er fortsatt aktuell. Når det gjelder Strive må jeg si at shapeshifteren er en gigantisk turnoff. Det fremstår som unødvendig med enda en ting som kan gå i stykker på en sykkel til en som bare ønsker å sykle, ikke å skru. Noen som vil overbevise meg om at jeg tar feil?

2018 Nomad er veldig tråkkeeffektiv. Mer enn tidligere versjoner. Satte bedre oppover-segmenttid på den enn på 140mm trek fuel ex (unøyaktig test, dagsform og alt, men det sier noe).

En del reviews legger fokus på at det må være litt bratt og du må ha litt fart før sykkelen blir "riktig". Det kan jo være, jeg synes jo uansett at det skal gå fort for å være gøy. Men er jo fint med på tur med kompiser på XC-fulldempere uten at det er problemer med tråkkeeffektiviteten.

Bor man i områder med bare flate stier, så vil jo en Spectral sikkert være mer underholdende.

Med tanke på disse pushbike-stiene som blir den daglige sykkelturen så er Nomad C helt perfekt. Nomad er utrolig leken på nedoversti også, popper og hopper på alt og gir masse selvtillitt. Så er det eventutelt om den er tyngre enn hun trenger?

Evnt. Kommer det noen Yeti SB 5.5 til ok priser nå som alle må bytte til SB130/150? De har en magisk tråkkeffektivitet, og er jo ikke så verst nerrover heller.

Jeg har hatt Strive, og brukte SS MYE, spesielt på lettere/flatere stier. Det har vært kvalitetsproblemer på de første par årene, men kan ikke si det har vært noe problem siste par årene. Jeg hadde ikke problemer med min fra 2016 som jeg solgte i vår.

Shapeshifter er fin for å få mer snert bortover, men samtidig plush og deilig nerroversykling.

Det er rykter om en ny Strive, og mange av størrelsene er utsolgt. Så spørs om den blir 29" og langbeint, dvs. enduro. Spectral er et godt alternativ for allsidig bruk.